Teslatankegangen må inn i byggesektoren

Teslatankegangen må inn i byggesektoren

Arthur Buchardt mener at uten byggenæringen med på laget kan man ikke oppfylle miljømålene som ble satt i Paris. Men dilemmaet er at næringen er mer opptatt av penger enn miljø, dette gjelder også politikerne som han mener er demente mellom hvert valg, de glemmer hva de lover. Buchardt mener teslatankegangen må inn i byggesektoren.

  • Rådgivning
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Kan du ringe tilbake klokka to? Arthur Buchardt er raskere enn mobilsvareren, på vei til bilen fra møte med Snøhetta, arkitektkontoret.

Nytt anrop klokka to sharp:

– Kan vi ikke bare ta intervjuet på telefonen. Stemmen bæres fram i jevn kjøresus, mens vi snakker om sakens anledning; hans refleksjoner om fremtids bygg med utgangspunkt i det han sa på årets Citykonferanse, og litt om han selv som person.

– Vi bør absolutt treffes, det skal også være litt tett på deg. Fotografen skal være med.

– Skjønner. Joda. Men jeg pleier å ta intervjuer på telefon.

– Kan jeg treffe deg på Gardermoen mens du venter på et fly, eller et eller annet sted mellom møter?

– Kan vi ikke bare ta det nå, eller ring meg halv seks?

– Jeg ringer tilbake. Buchardt! - så tar vi sitatsjekk på epost etterpå?

– Jeg har ikke epost.

– Men, hvordan skal du få lest teksten?

– Du leser opp teksten i telefonen, pleier å gjøre det slik.

– Avtale!

Møte med Arthur Buchardt blir ansiktsløst, travel som han er og vi på vei mot trykkstart. Alternativet blir bilen, kontorforlengelsen på behørig telefonavstand. Han på vei til møte, jeg på vent på et offentlig trafikknutepunkt. Opptatt på Google: ”Arthur Buchardt”

Arthur Buchardt er født i 1948 i Drammen; oppvokst på Nesodden, Mo i Rana og i Brumunddal; utdannet diplomøkonom ved Handelshøyskolen BI; gift to ganger – sist med Wenche Myhre.
Kreft!

Buchardt ble frisk fra lymfekreften ”Non-Hodgkin lymphoma”, som varierer i alvorlighetsgrad, men som kan utvikle seg svært aggressivt. Behandlingen er kombinasjonen kjemoterapi, monoklonale antistoffer, immunterapi strålings- og hematopoetisk-stamcelletransplantasjoner.

Sykdom og nytt klinikkbygg

I ettertid skryter han uhemmet av det offentlige helsevesenet i Norge, som han mener er fantastisk: likt for alle og gratis. På Radiumhospitalet møtte han ”helt enestående medmennesker med svært høy kompetanse”, men bygningene er i så elendig forfatning at man må til Murmansk for å finne maken. ”Takket være dem som jobber der, er det likevel et av verdens beste kreftsykehus” var kommentaren hans til VG i fjor på en pressekonferanse med helseminister Bent Høie, universitetsledelsen og Kreftforeningen til stede, der han sammen med en annen tidligere kreftpasient introduserte idéen om et nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

[img id="1"]

Han og Øyvind Eriksen, sjef for Aker, begge bidra til at det reises et nybygg på 34 000 kvadratmeter, 160 senger, ti operasjonssaler, poliklinikker, administrasjonsdel, brystkreftsenter og sosiale arealer. Prislapp: 1,5 milliarder kroner. I følge Buchardt er dette halvparten av en offentlig utbygging på grunn forenklete byggeprosesser, raskere og rimeligere prosjektering og tilgang til spisskompetanse. Hans kompetanse. For begge var dette en tilbaketakk for strålende behandling på stedet og en takk for livet, til full applaus fra pasientgruppene.

Leksikaliserte opplysninger om Buchardt forteller at han er forretningsmann, eiendomsutvikler, hotellmagnat, med store hotellprosjekt i Norge, Sverige og Finland, og nå altså, utvikler av sykehus etter nye forretningsmodeller. Prosjektet ble en personlig respons på Regjeringens ønske om mer offentlig og privat samarbeid (OPS), og forretningsmodellen et samarbeid mellom en ideell stiftelse og Staten, der den blir utbygger, eier og utleier med universitetetssykehuset som leietaker, et såkalt offentlig-ideelt-samarbeid (OIS). Noe nytt og innovativt. Helseminister Bent Høie (H) og regjeringen er positive til initiativet, som øyner håp om løsninger på helsevesenets utfordringer.

Drivverdig gullgruve

Buchardt er ikke mediesky, og pressen får sitt. Den som søker finner; om oppveksten, kamphane som ungdom og klippekort til legevakta, familien, svigerfar; om da han som ”ung, ambisiøs og kunnskapsløs trodde han var verdensmester”; om oppkjøp av rørleggerbedrifter, fusjon og salg, aksjeplassering og penger i banken til rett tid; om tomta i Øyer som ble til Choice-kjedens første hotell i Norge og en drivverdig gullgruve; om kjendistilværelsen som gikk med fulle seil med Wenche Myhre ved sin side; og om byggeprosjektene, forhandlingsstrategier og skyskrapere.

Buchardt er opptatt av kvalitetsarkitektur. Tidlig på 2000-tallet etablert han et nært forhold og et tett prosjektsamarbeid med den kanadisk-amerikanske og internasjonalt berømte stjernearkitekt og poststrukturalist Frank Gehry, som blant annet skapte Guggenheim-museet i Bilbao. En nesten umulighet å få til med Gehry, men som likte Buchardt så godt at han ville kline til ved Øresundsforbindelsen som hadde fått vidåpen vei- og togforbindelse mellom København og Malmö.

I et intervju til NRK forteller Buchardt at selv om mange vil bygge høyt i byene, er det myndighetene som må sørge for høydegrenser og påse at helheten til omgivelsene blir godt ivaretatt. Buchardt på sin side legger følgende krav til høyhus; de skal ha høy arkitektonisk verdi, stå i klynger og ha riktig pris, ligge nært kollektive trafikknutepunkter og kunne drives uten å belaste samfunnet for unødvendig energibruk.

Stor tiltrekningskraft

Klokka har arbeidet seg fram til nøyaktig halv seks, og kveldslyset er påslått. Nytt anrop, og vi er veldig vel connected:

– På Wikipedia omtales du som en magnat?

– Jeg er en magnet!

Mange tiltrekkes av og vil snakke med Arthur Buchardt. Alle med ambisjoner i næringen vet hvem han er. Men, de som ikke kjenner han og møter opp med verdens beste prosjekt under armen, blir blankt avist – også de av disse som legger seg høflig inn på telefonsvareren får nada svar.

Arthur Buchardt vet at han har stor tiltrekningskraft, også på skribenter, kommentatorer og kritikere. Han er en verbal fornøyelse; frittalende, rett på sak, logisk og pedagogisk. Og språklig uredd. Mye sitter igjen fra oppveksten og livets ubarmhjertige skole. Buchardt er en fighter. Han kan snakke forståelig med alle, også håndverkere og bygdefolk som til tross sitt eget sosiale sprang fort blir dus. Det er blant dem Arthur selv har vokst opp. Og så skjønner han seg på både matematikk og praktisk teknikk.

Sist jeg så Arthur Buchardt fra offentlig tilskuerhold var på Citykonferansen i år og kort tid etter i et glimt på Dagsrevyen. På fjernsynet appellerte han til politikerne som han ba ”lytte til sine egne ord om ”det grønne skiftet””, og forkynte at de må bygge Regjeringskvartalet i tre. Og tre er noen han brenner for. Han mener det er miljøvennlig og skal selv bygge hotell i limtre.

Teslatankegangen

På konferansen entret han scenen med flippovertusj i hånda og hilste den svært så moteriktige forsamlingen med leksjonen om ”Teslatankegangen”. Den handler om at de som kjører Tesla i Norge ”driter” i miljøet, på sammen måte som byggenæringen og bankene også gjør det. Til forsamlingens latterfulle skadefryd og som vitner, sa han rett ut at bankene, som han mener ikke tar lærdom av utviklingen byggenæringen står overfor, ikke stiller miljøkrav, de er kun opptatt av egne marginer, rekordoverskuddene snakker de ikke høyt om.

[img id="2"]

– Bankene er den eneste bransjen som bare ser lysere og lysere på fremtiden siden de blir færre og færre og større og større, og egentlige er en liten ”mafia,” sa Buchardt rolig med blikket spikret på finansrepresentanten på første rekke, som nettopp hadde vært på podiet og snakket om alt annet enn bankenes rekordresultater og som hold kjeft om egne marginer og overskudd.

Buchardts foredragstema var ”Energieffektive bygg og i hvilken grad reagerer leietaker på dette?”, og de hadde fått han ut i første økt. Buchardt var hos sine egne, og hovedbudskapet hans var at noen må betale for merkostnadene til byggesektoren hvis den skal kunne bidra til å nå miljømålene som ble satt i Paris.

Det første eksemplet Buchardt trakk fram var et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet i Sandvika, som ble rehabilitert ferdig i 2014. For å oppnå et høyt ambisjonsnivå om et positivt energiforbruk regnet over levetiden, brukte et topptungt team optimalisert og kjent teknologi på nye måter ved rehabiliteringen. Bygget som er døpt ”Powerhouse Kjørbo” (2014), er verdens første rehabiliterte nullenergi-hus og eid av Entra Eiendom og leies ut til Asplan Viak.

– Det var takket være at Entra Eiendom var så ”gale” at dette gamle bygget ble transformert til et prestisjeprosjekt. De ekstra byggekostnadene kom på et sted mellom 6- og 9-tusen tusen kroner per kvadratmeter. Det som er sikkert, er at ingen andre enn de selv er villige til å betale for disse ekstrakostnadene, selv om dette er regningssvarende i en livssyklus på 30 år. Men så langt tenker ikke vanlige leietakere. De tenker kun kortsiktig, sa Buchardt uten pessimistiske folder i et ellers så solbrunt ansikt.

Det andre eksemplet hans var et passivhus, merket med energiklasse C der Staten, via Enova, har engasjert seg og spyttet inn 800 kroner per kvadratmeter, som tilsvarer kun 10 prosent av den miljømessige merkostanden. Heller ikke her er leietaker villig til å ta merkostnaden.

Skinnopptatt av miljøet

At det er slik, mener Buchardt ikke handler om miljøhandlinger hos teslasjåførene, men kun penger, noe han kommer grundigere inn på i telefonsamtalen.

– De som kjører Tesla er skinnopptatt av miljøet. De har Tesla fordi det er lønnsomt. De får en bil til halve prisen, mye gratis drivstoff og andre privilegier med på kjøpet, sier Buchardt som viser til at Tesla utløser svært gunstige subsidier fra Staten. Derfor blir alle panameradrømmere teslasjåfører. Buchardt på sine side ønsker seg flere Teslaer på veiene, og mener at denne tankegangen må implementeres i byggenæringen. Han gjentar seg selv.

Mens Buchardt går inn i eksemplifiseringer og detaljer kjører han seg inn i mobilnettets lunefulle begrensninger, samtalen vår skurrer, signalstyrken svekkes og vi blir enige om å bryte for kjapt å skaffe oss en ny linje.

Tilbake til Citykonferansen der budskapet hans synker mer inn hos tilhørerne, og byggenæringens nye tankegang innføres med tall, sirkler og kryss, akronymer og bilmerker. Etter hvert tar Buchardt forsamlingen videre inn mot et høyere, felles mål som er rettet mot myndighetene, som han mener sitter med klimahusnøklene.

– Teslatankegangen er noe som tar utgangspunkt i forbrukeren. Slik må det også bli med miljøbygg. Hvis ikke leietakerne i vårt tilfelle får økonomiske incentiver, blir elastisiteten meget vag, sier Buchardt.

– Elastisiteten? Vi er tilbake på nett.

– Vi har et dilemma og en utfordring i miljøtekningen i byggenæringen. Slik situasjonen er nå, er det ingen som tenker langsiktig i byggenæringen. De driter i miljøet. Leietaker har kun kortsiktige perspektiver, og er ikke villig til å ta den ekstrakostnaden som innovative miljøbygg har. I et langsiktig perspektiv gir null-energihus, eller såkalte ”powerhouse” både økonomiske og miljømessige gevinster. Når disse byggene først kommer i drift, får leietakerne en økonomisk oppside, de sparer penger på lavere kostnader.

– Men blir miljøteknologi billigere velges den. Dilemmaet til byggenæringen er hvem som skal ta ekstrakostnaden med å bygge slike hus. Hotellgjestene strømmer ikke til rommene fordi det har verdens beste miljøkonsept. Men de forstår effekten av subsidier. Hvis prisen blir halvert vil de også akseptere ulempene som med Tesla. Det er dette som er logikken i det jeg kaller teslatankegangen. Myndighetene må lage like effektive insentiver til leietakere som de gir til teslaeiere, og det må gis til bygg som bidrar til klimareduksjon.

Hotell i verdensklasse

Buchardt mener det er trist hvis Norge slår seg til ro med ambisjoner om kun passivhus fulgt etter forskriftenes minstekrav. Trist fordi det aldri har blitt bygget så dårlige hus over hele verden som i dag, trist for miljøet og trist for våre etterkommere. Selv vil han bidra til at det bygges mer miljøvennlig.

Buchardt har nettopp bygget et forbildehotell på Lerkendal for Scandic i Trondheim. Bygget har 400 hotellrom fordelt over 20 etasjer, er Norges største anlegg for møter og konferanser med en kapasitet på 23. 000 personer, har 50 møterom og går for å være verdens mest energigjerrige hotell med et energiforbruk på 46 kilowattimer per kvadratmeter per år, som er en reduksjon på 190 i forhold til forskriftskravene på planleggingstidspunktet.

Dette bygget kostet 50 millioner ekstra på grunn av miljøtiltakene. Til tross for at leietakeren får all oppside på grunn av lavere driftsutgifter knyttet til miljøtiltak, var de ikke interessert i å betale for økte miljøinvesteringer. Gjestene ser ut til å trives godt på hotellet, til tross for at mange ikke vet at dette er verdens mest miljøvennlige hotell, sier han.

I fjor lanserte Buchardt ideen om verdens høyeste trebygg, et kombinasjonsbygg med hotell med 50 gjesterom, restaurant, 21 leiligheter og kontorarbeidsplasser. Alt i tre. Ambisjonen er å bygge verdens høyeste trebygg, 66 meter høyt, fordelt på 17 etasjer med kortreiste miljømaterialer av karbonfangende tre, nullenergiforbruk der bygget skal produsere minst like mye energi som det skal bruke, solcellepaneler, solfangere og vannmagasiner i kjelleren. I Brumunddal.

Politikerne forstår ikke alvoret

Buchardt understreker at hvis man ikke tar med byggenæringen med på laget vil ikke verden nå Parismålene. Buchardt skifter nå til et lavere gir, samtalen går oppoverbakke når politikerne omtales. Nå trykkes det inn litt satiriske gemenheter inn i samtalen, med fynd og klem.

– Det er byggenæringen som kan redde miljøet, men jeg tror ikke politikerne har forstått alvoret. Byggenæringen står for 40 prosent av verdens energiforbruk. Uten endring i denne næringen, blir det både Paris 2 og 3. Der man vil sitte og gremmes over de som var med i Paris 1 og fulgte opp det forfedrene vedtok med ikke å iverksette.

Mens byggenæringen står for 40 prosent utslipp, transport 25 prosent, har verdens flyflåte om lag 2 prosent.

[img id="3"]

– Politikerne er demente. I den ene talen forteller de hva de må gjøre, mens de straks etterpå har glemt hva de har sagt og innfører tiltak som ikke gir effekt, sier han.

– De er som fastlegen som sier til den som har lungekreft at det går bra hvis du røyker. Nei, det er ikke bra å røyke. Derfor må fastlegen lage et behandlingsopplegg for kreftpasienten, som får han vekk fra røyken, over på et bedre kosthold og inn på treningsapparatene. Kroppen må pleies på en annen måte. På samme måte er det i byggenæringen. Det går ikke bra med et minstemål av tiltak, det reduserer ikke utslippene. Uten byggesektoren når man ikke klimamålene, passivhus er ikke nok, sier han.

Buchardt understreker at han skjønner at politikernes har mange dilemma. Dessuten må vi ikke glemme at byggenæringen ikke er en ensartet gruppe, mange har sine behov, og skaper politiske agendaer. Han mener skal man forme samfunnet i riktig miljøretning, må det komme inn retningslinjer som virker. Statens. Budskapet gjentas og forsterkes.

– For meg ser det ut til at politikerne ikke forstår at mekanismer som fungerer i trafikken, må overføres til byggenæringen. Forbud, regler og forskrifter som gir økte kostnader driver den enkelte og samfunnet framover eller bakover. Se på hva som skjer med dieselbilene. Etter min mening må ENOVA etablere virkemidler som leietakere kan få del i, fordi de er som alle andre opptatt av kortsiktig økonomi. Som jeg har sagt mange ganger, byggenæringen ”driter” i miljøet, sier han.

Buchardt innrømmer at han har feilet mye, men lært mye underveis. Etter egen mening tenker han nå mer riktig og ”evigvarende” på bygg, og har fokus på miljø. Han mener verden har behov for gode forbildebygg, siden ingen er villige til å betale for miljøet. De beste miljøeksemplene han selv har i porteføljen er Lerkendalhotellet og treprosjektet i Brumunddal. Beliggenheten til Brumunddal gir lav betalingsvillighet, men bygget blir miljøvennlig med kortreiste materialer og lav energi. Nå går Buchardt over i det som likner en miljøappell:

– Politikerne må arbeide mot byggenæringen på en måte som viser sammenhengen mellom liv og lære, teori og praksis. De må se virkeligheten i øynene og legge opp et ambisjonsnivå og etablere tiltak som kan oppfylle miljømålene som de selv har vedtatt. Buchardt har snakket seg god og varm å veien hjem. Kontortiden nærmer seg slutten.

”Du ska få en dag i mårrå”

– Har du noen råd til politikerne, slik at de kommer i gang?

– Ja! Hvis politikerne mener det de sier, kan de bare pålegge seg selv (Statsbygg) kun å bygge nullenergibygg. Så må de plukke ut 5 personer fra de ulike bransjene i byggenæringen og politikerne. Gruppen skal lukkes inne, der oppgaven er å komme opp med en oppskrift for byggenæringen som kan bidra til at vi kan oppnå klimamålene som er satt på Pariskonferansen. Jeg inviterer gjerne gruppen til møte i Prøysenhuset i Ringsaker. Der kan de starte med å synge:

”Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står, med blanke ark og farjestifter tel, og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går.

Buchardt har selv forslag som han mener gruppen bør drøfte: Alle nye boliger skal være nullutslippshus, det skal være standard med jordvarme, materialvalget dokumentert klimavennlig og man skal senke temperaturen i alle rom.

– Hva er det klokeste, ikke nødvendigvis det smarteste, valget du har gjort i jobbsammenheng?

– Hotellet på Lerkedal.

– Og det minst kloke?

Stillhet. - Jeg er en forsiktig mann. Kan ikke komme på noe.

Hvem beundrer du mest blant kollegaer?
– Sønnen min, Anders. Han er klok.

– Buchardt Kjører du Tesla selv?
– Nei , jeg kjører uten subsidier.

Buchardt understreker før vi takker av, at selv om budskapet er pakket inn i litt skjemt er det alvorlig det vi snakker om.

REHABILITERING/16. august 2018

Den verdensberømte arkitekt: – Vi er nødt til å rehabilitere bygninger

Den verdensberømte arkitekten, Julien De Smedt, eier av JDS Architects blir en av de store foredragsholderne under lanseringen av Building Green i Oslo. Han oppfordrer til å rehabilitere allerede eksisterende bygninger og mener at det er denne veien vi må gå for å sikre en bærekraftig arkitektur- og byggebransje i fremtiden. Les hele saken

Til toppen