Til kamp mot tykke streker og en badehette

Til kamp mot tykke streker og en badehette

En ny standard for sikring av bygg ble lansert. NS 5834 kommer med sjekkliste for byggeiere, anbefaler sikkerhetstenkning fra start i byggeprosjekter, samt hensyn til økonomi, estetikk og praktiske forhold. Det har ofte vært enklere sagt enn gjort.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

«Sikkerhet er ganske farlig», pleier Haakon Rasmussen hos 3rw arkitekter å si spøkefullt når han holder foredrag. Arkitekten mener det er et risikabelt fagfelt. Sikring av bygg får fort større konsekvenser enn hva vi har sett for oss.

– Sikring av bygg må ikke komme som en slags badehette til slutt, og tres over noe som ellers er et godt prosjekt. Da blir det bare dårligere. Det finnes ganske mange eksempler. Finansdistriktet i London er så gjennomsyret av sikkerhetstiltak at det er blitt skremmende. De midlertidige sikkerhetstiltakene innført i Oslo sentrum etter 22. juli gav et dårlig bymiljø. I tillegg var det høyst diskutabelt om disse tiltakene faktisk virket mot noe. De står for meg som et godt eksempel på panikkartet sikkerhetstenkning.

Et nyttig verktøy for alle parter

Rasmussen har sammen med representanter for et trettitalls andre organisasjoner innen bygg og elektro, arkitektur, samfunnsvitenskap og politifag bidratt til å lage NS 5834 Samfunnssikkerhet - Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger - Planlegging av sikringstiltak i bygg, anlegg og eiendom. Standarden ble lansert av blant andre Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 1. november.

Jacob Mehus, administrerende direktør i Standard Norge, understreker at standarden er en anbefaling og et nyttig verktøy, som sier noe til byggets eier om hvilke hensyn som må tas. Videre skal den gi råd til aktørene om hva slags leveranser de bør gi til byggets eier, i ulike faser av byggeprosjektet.

[img id="1"]

– Det viktige er at sikkerhet ikke ender opp som noe reaktivt, men er med som en del av hele byggeprosessen fra tidlig planleggingsfase. En av verdiene er at vi får til en prosess der forhold rundt sikring ikke kommer inn på et for sent tidspunkt. Sikring skal ikke være et brudd med andre viktige forhold. Dette er langt enklere om vi starter tidlig nok, sier Mehus.

Rasmussen hos 3rw arkitekter er enig.

– Det handler om hvordan det skal planlegges. Det er viktig å få dette inn tidlig i prosessene. Som arkitekt jobber du med overganger mellom inne og ute, publikumsrettede funksjoner, med udefinerbare soner. Er det en gate, eller en del av en bygning? Dette er ting som mennesker er veldig begeistret for; De udefinerbare sonene karakteriserer gjerne byliv. Med sikkerhetstiltak kommer det plutselig inn et behov for å lage veldig klare skiller. Det blir tegnet veldig tykke streker, og det blir veldig tydelig at her kan du gå, her kan du ikke gå.

Sikkerhet må ikke bli hyllevare

Rasmussen er opptatt av at arkitekter får være med og mene noe om på hvilken måte de tykke strekene skal tegnes, slik at resultatet av sikringstiltak ikke blir verre enn hva det trenger å være. Han frykter sikkerhetsløsninger som hyllevare.

– Det kan resultere i sikkerhetsløsninger som går på bekostning av både estetikk og brukervennlighet. Risikoen vil være høy for at vi da får mer sikkerhetsløsninger enn hva vi egentlig trenger. Går du i en katalog og velger deg et gjerde, kun basert på hvilken motstand det gjerdet skal yte mot innbrudd, i stedet for å diskutere hvordan hele eiendommen skal sikres mot innbrudd, så går vi glipp av nyanser i den diskusjonen.

Med sikkerhet i kataloger og som hyllevare kommer også en risiko for oversikring, eller en mangel på helhetlig tekning som kan ramme både økonomi, estetikk og praktisk bruk.

– Sikring av bygg er mer enn sikringsdører eller kjøretøyssperrer. Vi trenger smarte, helhetlige løsninger, slik at løsningene blir så optimale som mulig for brukerne. Sikringen av bygg skal ikke påvirke bruken mer enn høyst nødvendig i negativ retning. Oversikring kan føre til at vi iverksetter tiltak som ikke ivaretar de behovene en bruker har, forteller arkitekt Marius Botten i Forsvarsbygg.

Det er en risiko for at leverandører vil forsøke å selge inn sikkerhetsløsninger det ikke egentlig er noe behov for, mener både Botten og Rasmussen.

– Derfor tror jeg denne standarden kan bidra til å hjelpe byggeier, men også de prosjekterende og entreprenører til å gjøre riktige avveininger til riktig tid. Innen sikkerhetsbransjen har det nok vært tendenser til at råd blir gitt på noe sviktende grunnlag. Det gjør at det blir satt opp tiltak som strengt tatt ikke er nødvendig. Det finnes åpenbart eksempler på det, ikke bare i Norge, sier Botten.

– Denne standarden vil sikre realitetsvurderinger av tiltak i mye større grad enn før, fortsetter Rasmussen. Sjekklisten i NS 5834 er en veldig viktig del av standarden.

– Den gjør det klart når det er viktig å ta standarden i bruk. Det er nyttig for alle parter, som da lettere kan bli komfortable med de rammene som blir lagt for sikkerheten i bygg.

MILJØBYGG/19. februar 2018

Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte. Les hele saken

Til toppen