Trapper tar langt flere liv enn branner
(Foto: iStock)

Trapper tar langt flere liv enn branner

– Det finnes riktig nok ikke sikre tall på dette, men undersøkelser tyder på at trapper tar nær dobbelt så mange liv per år som branner gjør. I tillegg kommer jo alle skadene, og her er det nok store mørketall. Det er på tide å ta dette problemet på alvor.

  • TEK17
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Sivilarkitekt og rådgiver hos SINTEF Byggforsk Anders Kirkhus er tydelig på at det kan være direkte livsfarlig å gå i trapper. Det viser tallenes tale. I tillegg til dødsfall som er direkte relatert til trapper, peker Kirkhus også på at helsevesenet regner med at blant eldre som brekker lårhalsen – for eksempel ved fall i trapp – vil ca. 1/3 av dem dø innen et år som følge av den generelle svekkelsen som beinbruddet fører til.

Svært mange

– Du nevnte at det er vanskelig å finne konkrete tall på disse ulykkene. Finnes det noen undersøkelse på dette feltet?

– Ja, Norges Blindeforbund gjorde en undersøkelse i 2014, og kom da til at rundt 13% av befolkningen, altså en av åtte har et uhell eller farlig situasjon i en trapp hvert eneste år. Det er svært høye tall, og bør være egnet til å få noen og enhver til å sperre opp øynene. Andre undersøkelser viser for øvrig at 3/4 av ulykkene hendte mens personen var på vei NED trappen. I tillegg viser tallene at svingte trapper er mer ulykkesbelastet enn rettløpstrapper. Altså er de trappene hvor trinnforkantene er parallelle og hvor svinger skjer på et repos, tryggere enn svingtrappene hvor trinnforkantene ikke er parallelle.

Reglene skal følges, også på trappeområdet.

– Det var de trappene vi har innendørs, men det finnes jo en del trapper utendørs også?

– Ja, og de er faktisk enda skumlere: Blindeforbundets undersøkelse viser at det skjer 50% mer ulykker i utendørs trapper enn de som befinner seg innendørs, slår han fast.

TEK 17

– Hva kan man så gjøre for å forsøke å produsere sikrere trapper?

– Det finnes klare regler for hvordan trapper skal bygges i TEK 17, og fra og med 1. januar kan man ikke lenger legge TEK10 til grunn for en byggesak. Reglene skal følges, også på trappeområdet. Første bud er jo at trappene skal være sklisikre. I tillegg finnes det regler for helling i trappene, altså hvor bratte de kan være. Hovedregelen er at inntrinnene skal være minst 25 cm dype, og når man bruker trappeformelen, får man en stigning på maks 36 grader, mens de utendørs trappene ikke bør ha en stigning som overstiger 30 grader, forklarer han.

– De utendørs trappene har vel dessuten større utfordringer her i vårt klima?

– Ja, det er klart at i vinterhalvåret er det svært mange utendørs trapper som etterhvert får veldig mye mindre trygg tråkkeoverflate, fordi det kommer is og snø i dem. Dette er faktisk svært farlig, men vi ser jo en rekke eksempler på at trappene ikke blir feid skikkelig, understreker han.

Sivilarkitekt og rådgiver hos SINTEF Byggforsk, Anders Kirkhus. Foto: SINTEF Byggforsk

– Dette leser man ikke ofte hverken i aviser eller sosiale medier, for den sakens skyld?

– Nei, det er ikke mye oppmerksomhet rundt det. Såvidt jeg vet er det vel nær null rettsaker om emnet, og det er ikke ofte noen forteller om sin ulykke. Tvert imot ser vi ofte at interiørblader gir positiv omtale av trapper som ikke følger forskriftskravene, noen av dem er til og med stupbratte og uten rekkverk.

– Selv om det er klare regler for hvordan en trapp skal være utformet, ser man ofte avvik?

– Ja, faktisk svært ofte. Enkle ting som at det skal være håndløpere på begge sider av trappene, syndes det mye imot. Hvorfor det skjer, er vi litt usikre på, men det kan nok hende at selv om reglene er ganske tydelige, så er det ikke uten videre enkelt å overføre dem på akkurat MIN trapp, sier han ettertenksomt.

Helt til slutt

– Hvorfor blir det så vanskelig tror du?

– Det er et faktum at trappene ofte er det siste som blir prosjektert inn. Etter at huset eller leiligheten er ferdig prosjektert, med inndeling av rommene og det hele, så skal man altså ha på plass en trapp. Og da kan det bli slik at det blir for liten plass, rett og slett. Og det er akkurat da man legger grunnlaget for en trapp som kanskje seinere kommer til å være åsted for et stygt fall.

Vi ser forbausende mange prosjekter, til og med større prestisjeprosjekter i offentlig regi som ikke følger reglene.

– Har det noe å si hvor smal eller bred trappen er?

– Nei, bredden har ikke noe særlig innflytelse på ulykkesrisikoen. Men bredden er selvfølgelig viktig for brukbarheten av trappa.

– Er det andre sider ved trapper som kan påvirke ulykkesrisikoen?

– Ja, det kan være viktig hvordan de svinger.

– Det må du forklare litt nærmere?

– Når du har en svingt trapp, er det viktig at den svinger til høyre sett nedenfra. Dette har noe med hvordan man beveger seg i en trapp. Som vi har sett, er det mye større risiko forbundet med å gå nedover enn oppover. I en svingt trapp er de brede, trygge trinnene ytterst. De som går nedover bør derfor få lov til å gå her, og så kan de som skal opp, gå innerst mot midten, for de kan stikke tærne inn under neste trinn. De fleste viker til høyre når de møter noen i trappa. Når trappa svinger mot høyre, havner vi på riktig sted, sier han med ettertrykk.

– Har du noen generelle råd for dem som virkelig har til hensikt å unngå ulykker i trappene sine?

– Det må være at de følger minstekravene i TEK 17. Setter man seg grundig inn i hvilke regler som gjelder, og ikke minst virkelig tenker gjennom hvordan ditt eget trappeprosjekt kan tilpasses reglene, tror jeg det kommer til å gå meget bra. Og det er absolutt ikke forbudt å utforme trappa tryggere enn minstekravene. Når vi likevel ser forbausende mange prosjekter, til og med større prestisjeprosjekter i offentlig regi som ikke følger reglene, så er det nettopp fordi man ikke greier å tilpasse sitt eget trappep

BYGGEPLASS/20. mars 2019

Slik skal AF og Cramo effektivisere byggeplassen

For å effektivisere byggeprosessen, er utleieselskapet Cramo fast til stede på AF Gruppen og Oslo S Utviklings byggeplass i Bjørvika. Målet er å øke produktiviteten ved å alltid ha riktig utstyr tilgjengelig og korte ned leietiden på utstyr. Les hele saken

BREEAM/18. mars 2019

Vant milliardoppdrag i Bærum

Bærum kommune og Veidekke har inngått avtale om å bygge Oksenøya senter på Fornebulandet. Senteret får en meget sterk miljøprofil og skal inneholde en stor barneskole, barnehage, idrettsanlegg og et bo- og behandlingssenter. Oppdraget, som ble vunnet i en pris- og designkonkurranse, er verdt i overkant av 1,1 milliard kroner ekskl. mva. Les hele saken

Til toppen