Lærerteamet bak prosjektet: Bjørn Otto Braaten, Gro Rødne, Arnstein Olav Gilberg og August Schmidt alle førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi.
Lærerteamet bak prosjektet: Bjørn Otto Braaten, Gro Rødne, Arnstein Olav Gilberg og August Schmidt alle førsteamanuensis ved institutt for arkitektur og teknologi. (Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén)

– Tre er et svært pedagogisk materiale

Bygging med tre er noe av det første som møter arkitektstudentene ved NTNU. – Tre er et svært pedagogisk materiale, forteller arkitekt og førsteamanuensis Gro Rødne ved institutt for arkitektur og teknologi.

  • Tre
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Årets prosjekt ble en stor trekonstruksjon sammensatt av reisverk og bjelkelag. Det arkitektoniske målet var å vise potensialet til et offentlig uterom langs havnebassenget i Brattøra i Trondheim. Byggevirksomheten ble sluttført i tilknytning til den store trekonferansen Forum Wood Nordic som ble arrangert i Trondheim i september i år.

Hvert år de siste 14 årene har byggenæringen med Tresenteret, og nå NTNU Wood i spissen, bidratt med trematerialer til førsteårsstudentene, slik at de kan bygge i 1:1. Arbeidet omfatter både planlegging, tegning og bygging slik at dette blir en «realistisk øvelse» der studentene får erfaring med hele prosessen fra design til byggeri. Det er også en øvelse i samarbeid og planlegging av arbeidet, noe studentene løste på en god måte. 

– Tre er et svært pedagogisk materiale. Det er lett å håndtere, forme og lett å endre. Dessuten er det enkelt å endre hvis man gjør feil, forteller Gro Rødne.

Det langsiktige formålet med prosjektet på Brattøra er å gjøre arkitekturstudentene i stand til å løse mer komplekse oppgaver i studiet. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Hun har sammen med Bjørn Otto Braaten, August Schmidt, Arnstein Olav Gilberg alle førsteamanuensis og vitenskapelig assistent Amund M. Rolfsen, veiledet studentene gjennom utfordringene de har møtt i prosessen fra tegning, organisering til «ferdig produkt».

Bjørn Otto Braaten som har hatt ansvaret for kurset ”Uformelle møterom/struktur i landskap”, forteller at disse studentene er framtidens arkitekter og formgivere. Det er derfor viktig at de får gode kunnskaper om bruk av alle typer materialer. 

Morgendagens bestillere

Rødne sitere mangeårig leder for Tresenteret, Harald Landrø som hele tiden sa at det er viktig å gjøre studentene gode på tre, siden de vil bli morgendagens bestillere.

– Det er nå en gang slik at det legges viktige grunnlag og holdninger hos de unge i studietiden. Får de prøve seg tidlig på tre, vil de ta dette med seg når de går ut i praksis. Lærer de ikke om tre, kan det bli verre å få de til å endre seg etter at de kommer ut i byggenæringen, sier hun.

Hvert år de siste 14 årene har byggenæringen bidratt med trematerialer til førsteårsstudentene ved NTNU, slik at de kan bygge i 1:1. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Det langsiktige formålet er å gjøre arkitekturstudentene i stand til å løse mer komplekse oppgaver i studiet, erfaring som de vil ta med seg videre når de blir sentrale aktører i byggenæringen.

Rødne sier at de ikke ”er gift” med tre, men sjansene for at arkitekter bruker tre er økende jo høyere kompetanse de har på materialene. Selv er hun opptatt av at det er materialenes egenskaper som skal styre. Men, tre står i en særstilling mener hun.

Tre er lett å håndtere, forme og lett å endre. Dessuten er det enkelt å endre hvis man gjør feil.

- Gro Rødne

– Norge har lange tradisjoner med tre, derfor er det alltid veldig spennende å knytte tradisjon mot fremtiden med nye produksjonsformer, som gir nye og rikere muligheter. Bærekraftperspektivet er også viktig her. Det er i dette spenningsfeltet at mye god arkitektur oppstår. Og tre gir absolutt mange muligheter for god arkitektur, sier hun.

Den lange konstruksjonen som ble reist langsetter havnebassenget ble sammensatt av et bjelkelag som den øvrige konstruksjonen festes på. Grunnkonstruksjonen hekter seg på en eksisterende betongkant som finnes på stedet, og som støttes opp av en skråavstiver i skråningen ned mot vannet. Den vertikale konstruksjonen består av søyler og bjelker. Gangbanen er dekket av bord. 

Førsteamanuensis Bjørn Otto Braaten som har hatt ansvaret for kurset, evaluerer undervisningsprosessen med studentene. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Studentene Henrik Bjersand Sunde og Kristian Aalerud er fornøyd med opplegget. Sammen med de andre studentene liker de at de kan følge byggeprosessen helt fram til konstruksjonen er ferdig.

Sanse med hele kroppen

– Vi er opptatt av at våre studenter kan skape arkitektur med hele kroppen. Gjennom kurset legger vi til rette slik at studentene kan ta i bruk det vi kaller den tause kunnskapen. Kunnskap man kun kan tilegne seg gjennom egen erfaring, ikke ved teori eller bare strektegninger, forteller Braaten.

Han forteller at med kurset legges det vekt på at studentene gjennom både teori og praktisk gjennomføring, kan utforske hvordan det er å skape virkelige rom, å bruke lyset, kjenne på lyd og det å bruke og ta i materialene. Men også det sosiale er viktig. Braathen sier at å jobbe i byggenæringen er teamarbeid, derfor får studentene også trening i å ta hensyn til hverandre i grupper og gruppene seg i mellom.

– Det er viktig at studentene etterpå kan bevege seg i en fullskala konstruksjon som de selv har vært med å utarbeide fra idé og konsept til ferdig bygg, sier han.

Norge har lange tradisjoner med tre, derfor er det alltid veldig spennende å knytte tradisjon mot fremtiden med nye produksjonsformer, som gir nye og rikere muligheter.

- Gro Rødne

Rødne forteller at vanligvis får ikke arkitektstudentene mulighet til å gjennomføre bygg på denne måten under studietiden. Det får de først etter endt utdanning, og etter at de har arbeidet en tid hos et arkitektkontor.

– Det vi ser er at de blir veldig stolte etter at de har gjennomgått dette fullskalaprosjektet, som én av mange oppgaver som studentene får i dette kurset. Tre arbeider de med kun i fire av de først ukene av studiet. Evalueringen og responsen fra publikum som tar dette i bruk, betyr mye for de, sier hun.

Live Studio

I prosjektet som er et samarbeid mellom universitet, treindustrien og Trondheim kommune benyttes en metode som kalles «Live Studio». Dette er en fellesbetegnelse på prosjekter som tar utgangspunkt i faktiske problemstillinger, og som er utviklet i reell dialog med eksterne partnere. Prosjektene kan befinne seg i Norge eller utlandet. De kan være bygge- eller planleggingsprosjekter.

Studentene Henrik Bjersand Sunde og Kristian Aalerud er fornøyd med opplegget til NTNU. Foto: Knut Werner Lindeberg Alsén

Prosjektene er i hovedsak initiert av studentene, i samarbeid med eksterne partnere, men inngår også i NTNUs masterstudier i arkitektur og planlegging. Det er en viktig målsetning at prosjektene og prosessene skal ha samfunnsmessig betydning.

– Gjennom NTNU Wood legges det også opp til en tettere kobling mellom næringsliv, studenter og universitetet, sier Aasmund Bunkholt som er styreleder i NTNU Wood.

Jobbe sammen i team

Prosjektets formål var at førstegangsstudentene innen arkitektur skulle organisere seg i et stort arkitektteam. Deretter ble de delt inn i flere mindre grupper som fikk ansvar for hver sitt delprosjekt innenfor en større prosjekterings- og byggeoppgave i havnebassenget. Arealet var en ubearbeidet skråning ned mot vannet som ventet på å bli utviklet til et spennende byrom. 

Oppgaven studentene fikk i år var å prosjektere og bygge et fullskala-prosjekt som viser potensialet for et offentlig uterom i overgangen mellom land og vann. Målet var å bygge en konstruksjon langs den ubearbeidede og langstrakte skråningen ned mot vannet. Dette er et av de mest sentrale stedene i havnebassenget, og har et stort potensial som uformell, offentlig møteplass i den nye bydelen som vokser fram. Like i nærheten er også Rockheim, med den store parkplassen i forkant. Tidevannets bevegelser er et viktig element på stedet, både som mulighet og utfordring.

I oppgaven til studentene heter det at prinsippet for all arkitektur, på en eller annen måte, er å legger til rette for møter mellom mennesker. Plasser, gater og parker er offentlige rom som er tilgjengelige og tilrettelagt for mange mennesker. Benker, trapper og veggnisjer inviterer til bruk av mindre grupper og enkeltpersoner. De uformelle møterommene representerer således et spekter av ulike typer rom i ulik skala. Felles er at de er offentlig tilgjengelige.

REGJERINGSKVARTALET/23. mai 2018

Vil ha mye glass og aluminium i nytt regjeringskvartal

Betong, tre, stein, glass, stål, aluminium eller leire? Hva slags materialer bør brukes i det nye regjeringskvartalet? Leverandørindustrien er utfordret til å fortelle om de ulike materialenes styrker og svakheter med tanke på bruk, sikkerhet, miljø og hvor de i samarbeid med Statsbygg ser for seg mulige innovasjonsområder. Les hele saken

Til toppen