Trevirket som impregnerer seg selv

Trevirket som impregnerer seg selv

Trevirke er et godt bygningsmateriale, men i Norge står husene ofte værhardt til. Sol, vind og regn gjør at veggene gråner og blir utsatt for råte. På Bø i Telemark har de tatt frem Malm100 av malmfuru, der stammen er selvimpregnert.

  • Produkt
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Malmfuru er et historisk byggemateriale, blant annet brukt i Heddal stavkirke. Ennå i dag er 28 prosent av trevirket originalt fra 1200-tallet.

– Malmfuru tas ut fra midten av tømmerstokken hvor trevirket er så mettet av harpiks at det er ferdig impregnert fra naturens side. Råten får rett og slett ikke tak i treet, forteller salgssjef Svein Erik Kilen ved Moelven Telemarksbruket.

Malmingen skjer ved at harpiksen i treet stopper til porene i midten av stammen, slik at det dannes en mørk kjerne som forsterker furua.

Kortreist kvalitet

Tre som brukes til byggematerialer fungerer som et karbonlager som bidrar til at CO2 fjernes fra atmosfæren. Sibirsk lerk er godt egnet til fasader, med høy andel kjerneved. Men transport fra nesten andre siden av kloden er ikke spesielt miljøvennlig.

[img id="1"]

– Ved å benytte norsk tre i norske prosjekter får man et mye lavere klimaavtrykk. Malm100 er både kortreist, miljøvennlig, helsevennlig og har en unik holdbarhet, sier Kilen.

Det var en modig satsing da Moelven Telemarksbruket for vel 10 år siden investerte 55 millioner kroner i en ny saglinje. Sagen drives med en god blanding av automasjon, datastyring og godt håndverk.

– Det er en høyproduktiv linje som gjør at vi kan ta ut kvalitet av trevirket. Vi kan se stokken flere ganger gjennom linjen, forteller daglig leder i Moelven Telemarksbruket Ole Grimsgaard.

– Og så har vi dyktige folk. Gutta på sagen har vært i bransjen i mange år og vet hvordan tømmer skal bedømmes. Godt utstyr og god kompetanse gjør at vi tør å gå den veien vi gjør, sier han.

En diger traktor med grabb tar en klype tømmer og frakter det bort til inntaket. Stokkene blir skåret begge veier til plank, som så sorteres i tørkepakker etter dimensjon. Pakkene sendes til ny tørking med temperatur på 70-220 °C.

– Kjerneved trenger kort, egentlig tørketid, men det er viktig å holde lav fart slik at vi unngår spenninger, sier Grimsgaard.

God råstofftilgang

Moelven-gruppen har 52 operative enheter i Skandinavia. Telemarksbruket med 28 ansatte er den minste. Sagen tilhører Divisjon Timber som produserer skurlast og foredlede industrikomponenter. De bruker 80 000 kbm tømmer i året. Av dette blir vel halvparten netto trelast.

– Over 40 % blir biprodukt, og så lenge vi hadde en celluloseindustri som gikk godt var det ikke problem å få omsetning. Nå må vi lete mer for å finne kunder. En del går til kjemisk industri, og det er noe sagflis i silisiumkomponenter som sitter i iPhone. Men det er en utfordring å finne fiberforbrukende kunder i nærområdet, sier Grimsgaard.

[img id="2"]

I Bø har de god tilgang på lokalt råstoff, tettvokste furutrær som vokser til de er 180-200 år gamle. Nord for Bø er det en finkornet bergart, leptitt, der er furua trives godt. Men bare én prosent av stokken har så høy kvalitet at det blir til malmfuru.

– For Malm100 bruker vi kun den beste delen av stokken til produksjon. Og vi bruker mye ressurser på sortering, både automatisk og manuelt. Ved å først sortere tømmeret og deretter planken, får vi et produkt som består av ren kjerneved, sier Winfried Schaal, produktsjef i Moelven Wood Prosjekt AS.

Norske fasader

Malm100 er svært godt egnet som utvendig kledning og trenger ikke etterbehandling. Veggen vil begynne å gråne, og ulik påvirkning fra sol og vind gjør at deler av fasaden gråner fortere enn andre.

– Som et alternativ kan man behandle materialet med jernvitrol. Da vil denne prosessen skje umiddelbart, og man vil få en jevn, grå patina, forteller Schaal.

Jernvitrol er metall som knuses til støv og deretter vannes ut før det påføres treet. Heller ikke denne prosessen benytter kjemiske prosesser.

– En stadig økende bevissthet rundt klimautslipp har ført til at flere og flere utbyggere ser etter kortreiste materialer. Vi merker også at etterspørselen etter vedlikeholdsvennlige norske treprodukter er økende, derfor lanserer vi nå Malm100. Dette er et produkt vi har stor tro på, sier Schaal.

ARKITEKTUR/21. juni 2018

Arealeffektive boliger med god standard

– Som arkitekter med stor andel boligprosjektering opplever vi i økende grad at byggherre ønsker å tilrettelegge for små boliger, og at vi må tegne svært arealeffektive planløsninger. Boligprisen i Oslo og andre store byer øker dramatisk og det er stor etterspørsel etter å bo sentralt. Samtidig er det en økende andel enslige husholdninger/endrede preferanser etc., som etterspør mindre arealer. Derfor har Hille Melbye Arkitekter utarbeidet en forskningsrapport som tar for seg disse temaene. Les hele saken

Til toppen