Utenlandsk arbeidskraft – lønner det seg?

Utenlandsk arbeidskraft – lønner det seg?

Den norske byggenæringen står ovenfor en rekke utfordringer innenfor sikkerhet på arbeidsplassen. En av disse utfordringene er utenlandsk arbeidskraft. Misforståelser, kulturforskjeller og språkvansker kan gjøre enkle oppgaver livsfarlige.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

I Norge og Skandinavia generelt er vi svært opptatte av god HMS kultur. Vi har strenge lover og regler rundt hvordan vi skal oppføre oss på byggeplassen og hvordan arbeidet skal utføres på en tryggest mulig måte.

Lengre sør i Europa er ikke dette fokuset like stort. Her stiller ikke myndighetene like høye krav som de gjør i Norge, og HMS er ukjent eller mindre prioritert for mange. Der mangler det gode arbeidstilsyn som oppdaterer kravene etter som teknologien og byggenæringen utvikler seg, og den internasjonale konkurransen blir mer aktuell.

Må ta opplæringen på alvor

Når arbeidere med denne bakgrunnen skal innta et land som Norge møter vi på utfordringer. Vi har snakket med Anders Rivin. Han er direktør i Kompetansebedriften AS, og møter daglig utfordringer i forbindelse med utenlandsk arbeidskraft.

[img id="1"]

– Vi har en del utenlandske byggefirmaer som jobber på norske byggeplasser. Jeg har sett flere tilfeller hvor de blir leid inn av større norske selskaper som underentreprenører, og satt til tildels farlige arbeidsoppgaver. Dersom kommunikasjonen da ikke fungerer kan dette være livsfarlig, innleder Rivin til Fremtidens Byggenæring.

– Dette skaper utfordringer når det kommer til opplæringen. Vi får ofte arbeidere på kurs som ikke forstår norsk eller engelsk. Da må vi bruke tolk og gi opplæring på et språk arbeiderene forstår. Det er også svært varierende hvor seriøst selskapet er og om de tar seg råd til å leie inn tolk.

Mange ganger blir ikke opplæringen tatt på alvor, og flere ser på kursingen mer som en formalitet enn en nødvendighet.

– Vi har selvsagt mange engasjerte arbeidere som ønsker å lære seg hvordan vi gjør ting i Norge, men det er også deltakere som ikke deltar aktivt i kursingen, forteller Rivin og fortsetter.

– Dette er veldig individuelt, og varierer fra firma til firma. Mange deltar kun på kurs fordi det er et krav fra arbeidsgiveren.

Økende utenlandsk arbeidskraft i byggenæringen

Rivin forteller at pågangen fra utenlandske arbeidere har vært økende. Dette ser han på sikkerhetsopplæringen og kursene de holder. Her følger det en rekke utfordringer i forhold til opplæring og holdninger til HMS. Mange farlige situasjoner kan oppstå på grunn av for dårlig kommunikasjon på byggeplassen.

– Flere utenlandske arbeidere forstår ikke norsk eller engelsk. Mange har for eksempel en tendens til å svare ja selv om de kanskje ikke vet helt hva de svarer på. Ofte vil heller ikke arbeideren at den overordnede skal få vite at det er noe han eller hun ikke vet eller kan. Dette har jeg opplevd en del av, og hører det samme fra andre innen bygg og anlegg, forteller Rivin.

[img id="2"]

– Da må man kontrollere og kvalitetssikre mer nøye. Man skal være forsiktig med å ta alle svar man får for god fisk. Det er ofte behov for ekstra oppfølgingsspørsmål eller handlinger for å kontrollere at jobben er utført på riktig måte.

Kostbart og tidkrevende

Å takle en slik situasjon krever mye ekstraarbeid for entreprenøren, og kan tidvis være kostbart.

– Spørsmålet blir om det lønner seg med utenlandsk arbeidskraft i det lange løp. Det krever i hvert fall langt mer oppfølging. De norske arbeidstakerne er mer selvgående og har bedre kunnskaper om norske lover, regler, standarder og forskrifter, samt et helt annet fokus på HMS. Lengre ned og øst i Europa ligger de en del år bak oss når det kommer til dette.

Det er jo også en grunn til hvorfor det er rimeligere å produsere ting i utlandet. Det er mindre krav til spesifikasjoner, standarder, regler og lover. Selvfølgelig er også lønnsnivået lavere. Det ligger nok mye i kultur og økonomi.

Entreprenørens ansvar

På spørsmål om hvordan fremtiden vil se ut for utenlandsk arbeidskraft i Norge er Rivin usikker. Han tror ikke dette er noe som vil avta med det første dersom vi ikke tar grep. Her mener han ansvaret ligger hos entreprenører og byggherrer.

– Dette er i stor grad opp til entreprenøren. Utenlandsk arbeidskraft vil ikke stoppe med mindre vi tar grep om å heve status og engasjere norske fagarbeidere i de ledige stillingene, i stedet for å gi de til billige utenlandske aktører. Det blir stadig større internasjonal konkurranse, og de som kan tilby jobben til lavest kostnad får oppdraget, mener Rivin.

– Her hviler det et stort ansvar på entreprenører og byggherrer. De må følge opp enda grundigere og sette strengere krav til sine underentreprenører og leverandører der utenlandsk arbeidskraft er involvert. Slik sikrer man at alt blir gjort på en god måte, og begrenser ulykker på arbeidsplassen. Man slipper også dyre opprettinger av arbeidet i etterkant.

[img id="3"]

Viktig med kvalitetssikring

Rivin mener det er vanskelig å si om en redusert bruk av utenlandsk arbeidskraft vil resultere i færre byggefeil, og at det er mange flinke utenlandske arbeidere. Han mener det handler mer om hvordan ting blir styrt og kvalitetssikret.

– Vi må bare fortsette å fokusere på HMS og få den sikkerhetskulturen vi har opparbeidet oss i Norge til å også inkludere nye utenlandske arbeidstakere som kommer til landet. Det er viktig å få dette inn med en gang og ta det på alvor, sier han.

Dersom man bare tenker mer profitt enn sikkerhet vil man kunne ende opp med store økonomiske tap dersom ulykken er ute.

– Det å ha en alvorlig ulykke, eller i verste fall et dødsfall på arbeidsplassen, er ikke gratis det heller. Hvis arbeidstilsynet eventuelt kommer på besøk på arbeidsplassen, og stenger denne på grunn av mangel på sikkerhet, resulterer dette i store utgifter for selskapene som er involvert i prosjektet, forteller Rivin.

Øke status til fagarbeidere

Rivin mener utenlandsk arbeidskraft kan være svært positivt for både de norske og utenlandske firmaene og arbeiderne, og at det er viktig å ikke ha et negativt fokus på dette. Man må heller tenke løsningsorientert slik at man kan spille på hverandres kunnskap.

– Vi kan rett og slett spille mer på lag og gjøre hverandre gode. Men da er det viktig at det blir bedre balansert og at sikkerheten og det faglige arbeidet blir utført riktig og styrt bedre.

– Opplæring, kommunikasjon og holdningsatferd til utøver er helt avgjørende for dette. Det presiserer vi på et hvert kurs vi holder.

Rivin mener også at byggebransjen generelt bør sørge for å øke statusen til fagarbeidere og ta inn flere lærlinger. Disse må få god og grundig opplæring på det faglige og sikkerheten i forbindelse med arbeidet som skal gjøres.

– Det vil sørge for at vi fortsatt kan ha gode norske fagarbeidere i fremtiden, avslutter Anders Rivin til Fremtidens Byggenæring.

BÆREKRAFT/25. mai 2018

Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Les hele saken

BYUTVIKLING/25. mai 2018

Fra sentrumsdød til sentrumsglød

Kullkranbrua løfter den slitne havna i Aarhus. Den nedlagte flyplassen huser et kunst- og kultursenter. Den tomme butikken har blitt pop-up-shop, verksted, drivhus og grendehus. Torsdag 31. mai åpner DOGA to store utstillinger som viser hvordan vi kan ta i bruk byenes ressurser på nye måter og skape nytt liv i tomme lokaler. Les hele saken

Til toppen