Vannskader koster 4 milliarder kroner årlig

Vannskader koster 4 milliarder kroner årlig

Litt kan tilskrives tabber som at man slår en spiker gjennom en vegg og inn i et rør, og mye av økningen skyldes klimaendringer og hyppigere oversvømminger. Det meste av vannskader skyldes allikevel feil på rørsystemet.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

I følge Finans Norge er brannskader på boliger, næringsbygg og innbo redusert noe fra i fjor til samme tid, mens vannskadene hittil er 544 millioner kroner høyere enn fjoråret. Totalt vil de koste samfunnet over 4 milliarder kroner i 2016.

– Enten er røropplegget gammelt og slitt, eller det er gjort feil i monteringen, hevder forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved SINTEF Byggforsk.

Mange gamle bygg

Det er mange gamle bygårder og næringsbygg i Oslo og andre norske byer. Noen steder er rørene opptil 70 år gamle, her er det akutt fare for lekkasje.

– Mange eiere av bygårder og næringsbygg har en tendens til å skyve problemet foran seg. De vil sjelden sette i gang tiltak som å skifte gamle rør eller installere lekkasjesikring før de har hatt flere alvorlige vannlekkasjer. I en større bygård i Oslo var det tre større lekkasjer i løpet av fire måneder. Da igangsatte gårdeier installasjon av lekkasjesikring, forteller daglig leder Haakon Munkjord i Waterguard AS.

[img id="1"]

TEK 10 krever at vannrør skal installeres slik at de er utskiftbare og at en eventuell lekkasje ikke skal føre til skader.

– Om det oppstår en lekkasje skal ikke vannet få renne vilt. Det må ledes sikkert ut til et egnet rom som et baderom med sluk. Alternativt må vanntilførselen til lekkasjestedet stoppes ved hjelp av lekkasjestopper, sier Fiskum.

For bolighus bruker man rør-i-rør. Da kan man enkelt skifte ut vannrøret og tre et nytt inn i varerøret. Når rørene dimensjoneres for næringsbygg blir de for store og stive. Da må man finne andre løsninger.

– Vannrør i et næringsbygg eller en skole legges ofte over en himling. Da er de lette å skifte ut – men om det skulle oppstå en lekkasje er de i utgangspunktet ikke prosjektert eller montert for å unngå skader. Lekkasje over et datarom eller et bibliotek blir fort dyrt, sier Fiskum.

Lekkasjesikring

I tillegg til et nytt og godt røropplegg er det viktig å ha et system som oppdager når noe er galt. Ved å montere sensorer ved kritiske punkter som rørkoblinger, vil en lekkasje oppdages umiddelbart.

Verken rådgivere eller håndverkere kan lage gode løsninger bare på gammel vane

– Sensorene har trådløs forbindelse til en sentralenhet. Ved lekkasje vil sentralenheten sende et signal til en magnetventil som stopper tilførselen av vann inn til bygget, og dermed begrenses skadeomfanget, forteller Munksjord.

– Systemet kan også varsle vaktmester eller gårdeier – som igjen kan tilkalle rørlegger for å utbedre feilen. Displayet på sentralenheten vil angi nøyaktig hvor lekkasjen har oppstått.

Trenger mer kompetanse

Fiskum mener feil på røropplegg kan tilskrives rørlegger som monterer nye rør etter gammel metode.

– Det kan også være arkitekt eller prosjekteringsingeniører som ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hvor mye plass rørsystemet trenger. Så gjør man så godt man kan, med det som foreligger. Ny teknologi trenger ny kunnskap, verken rådgivere eller håndverkere kan lage gode løsninger bare på gammel vane, sier Fiskum.
Munkjord mener mange eiendomsutviklere i dag har kompetanse på lekkasjesikring.

– VVS-firma og rørgrossister kan dette. Og rådgivende ingeniører har ofte tilgjengelig VVS-kompetanse, dette begynner å bli bra, sier han.

Det er fullt mulig å redusere omfanget av vannskader og prosjekteringsfeil i Norge, og dermed oppnå økt kvalitet og produktivitet.

– Systematisk kunnskapsformidling og erfaringstilbakeføring vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser i milliardklassen, hevder Fiskum.

Dyrt for samfunnet

I nye bygg er det tekniske som regel på stell, takket være TEK 10. Og i et kontorbygg på 6000 kvm som nylig er rehabilitert i Oslo sentrum, har byggherren sørget for at det er plassert lekkasjesikring i alle rom med vanninstallasjoner. Verre er det med gamle bygg.

Mange eiere av bygårder og næringsbygg har en tendens til å skyve problemet foran seg

– Nye leietagere eller gårdeiere som overtar gamle bygårder eller næringsbygg har ikke forutsetninger til å vurdere tilstanden på røropplegget, og kjenner ikke alltid risikoen for vannskade, sier Munkejord.

– Brannskader er stabilisert, og antall innbrudd har gått ned de siste årene. På disse områdene har man klart å etablere tiltak mot potensiell skade. Når det gjelder vann i store bygg er det fremdeles en vei å gå. Og man betaler tross alt for et bygg som skal vare i mange år, sier Fiskum.

ARKITEKTUR/15. august 2018

Oppgradering av gjenreisingshus: Åpent seminar

Er du arkitekt, rådgiver, planlegger eller lærer med interesse for gjenreisingshus? Eller bor du i et gjenreisingshus som skal pusses opp? Dette seminaret handler om å ivareta arkitekturens egenart og kulturhistoriske verdi når huset skal oppgraderes. Les hele saken

Til toppen