Varmelager i fjernvarme kutter utslipp og kostnader

Varmelager i fjernvarme kutter utslipp og kostnader

Energilagring er mer enn dyre, elektriske batterier. Økt bruk av store varmelagre i fjernvarmesystemer er både lønnsomt og kutter behovet for fossile vinterkilder, viser forskningsprosjektet Flexelterm.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

– Vår forskning viser at investering i lager er noe av det mest lønnsomme et fjernvarmeselskap kan gjøre for å få ned bruk av spisslast vinterstid, sier førsteamanuensis Monica Havskjold ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Sammen med sin kollega, NMBU-professor Erik Trømborg, har Havskjold analysert bruk av storskala lagring av vannbåren varme i fjernvarmesystemer. Resultatene, som inngår i forskningsprosjektet Flexelterm, viser at døgnlagring av overskuddsvarme i store systemer gir betydelige gevinster, gjerne i samspill med kraftsystemet gjennom bruk av el-kjeler.

[img id="1"]

– Bruk av lager og el-kjel fjerner behovet for gass, reduserer bruken av elektrisitet og øker bruken av biomasse i alle scenariene vi har sett på, sier Havskjold.

Tar effekttopper

Istedenfor å måtte ty til andre kilder for å ta unna for effekttopper, såkalt spisslast, viser analysene at det er bio-kjelene og lageret som vil ta seg av effekttoppene i de forskjellige scenariene. De viser også at investeringer i lager alene er mer lønnsomt enn å investere i el-kjel. Det er likevel gode grunner til å kombinere de to.

– Lager alene reduserer behovet for fossil spisslast, men gir ikke samme fleksibilitet mot kraftmarkedet som en el-kjel, som i første rekke brukes om sommeren og ellers når kraftprisene er lave, påpeker Havskjold.

Den fleksible bruken av elektrisitet i fjernvarmen vil imidlertid øke verdien på den kraften som selges i markedet når prisene er lave – og som gjerne kommer fra nye fornybare kilder som sol-, vind- eller småkraft.

Store termoser

Et varmelager i fjernvarme er å regne som en gedigen termos, hvor poenget er å holde på varmen i varmtvannet før det distribueres i fjernvarmens rørsystem. Det er det samme prinsippet som i en varmtvannsbereder, bare at fjernvarmens varmelagre er enormt mye større.

[img id="2"]

– En trykkløs akkumulatortank kan lagre varme fra én til tre dager. Vi fant at optimal størrelse på en slik tank i vårt eksempelanlegg var på 2.000 kubikkmeter, sier Havskjold.

Én slik tank tilsvarer dermed om lag 10.000 vanlige varmtvannsberedere.

– Norge bør satse på varmelager

Det finnes flere "kjempetermoser" i bruk i fjernvarmen i Norge i dag, men interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme mener det er plass til mange flere.

– Når vi ser den store verdien slike lagre har for både bedrifter og samfunnet, burde dette satses på i mye større grad, sier styreleder Frank Sagvik i Norsk Fjernvarme.

Sagvik, som er daglig leder i Akershus Energi Varme, har selv erfaring med hvordan et varmelager i fjernvarmen på Lillestrøm har vært avgjørende for å kunne gi byen solvarme store deler av året.

– Vi har bygget Norges desidert største solfangeranlegg og har en akkumulatortank som kan lagre en dagsproduksjon fra anlegget. Den lagrede solvarmen sendes så ut på fjernvarmenettet til husene i Lillestrøm når behovet er der om morgenen, slik at folk bokstavelig talt kan dusje i solvarme, forklarer Sagvik.

Lageret kan også ta imot overskuddsvarme fra bio-kjelen som er knyttet til samme anlegg.

– Lagret gjør rett og slett fjernvarmen både grønnere og mer effektiv. Det eneste vi angrer på er at vi ikke bygde tanken enda litt større, sier Sagvik.

BÆREKRAFT/25. mai 2018

Stor interesse for mer kunnskap om bærekraftig bygg

Nordens største møtested for bærekraftig bygg og arkitektur kommer for første gang til Oslo i oktober. Danskene bak møtestedet har blitt godt mottatt med mange henvendelser fra interesserte utstillere, og har oppstartet samarbeid med blant andre Bellona, OREEC og Omsorgsbygg. Les hele saken

BYUTVIKLING/25. mai 2018

Fra sentrumsdød til sentrumsglød

Kullkranbrua løfter den slitne havna i Aarhus. Den nedlagte flyplassen huser et kunst- og kultursenter. Den tomme butikken har blitt pop-up-shop, verksted, drivhus og grendehus. Torsdag 31. mai åpner DOGA to store utstillinger som viser hvordan vi kan ta i bruk byenes ressurser på nye måter og skape nytt liv i tomme lokaler. Les hele saken

Til toppen