Venter passivhus på Framsenteret

Venter passivhus på Framsenteret

I det reviderte nasjonalbudsjettet er det forslag om å starte utvidelsen av Framsenteret i Tromsø med om lag 10 000 bruttoareal. Vi har snakket med prosjektleder i Statsbygg, Robert Ekanger, for å finne ut mer om fremtiden til prosjektet.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Vurderte tre alternativer

Statsbygg fikk i oppdrag av klima- og miljødepartementet å utarbeide forprosjektet for utvidelsen av Framsenteret. Dette var ferdig høsten 2012. Etter dette har det ikke vært noe videreutvikling av løsninger for bygget.

Under forprosjektet utredet statsbygg i enighet med Miljøverndepartementet tre alternativer for bygget, et for TEK 10, et for passivhus standard og et for ZEB.

- I disse alternativene gjorde vi rede for både investeringskostnaden, årskostnaden i et livssyklusperspektiv og klimagassberegninger for de tre alternativene. Med dette beslutningsgrunnlaget valgte oppdragsgiver å gå for passivhus standard, forteller Ekanger til Fremtidens Byggenæring.

- Dette er et prosessgrep som har dannet presedens i statsbyggprosjekter, at man gjør denne typen prosjekteringen i tidligfase. Dette gir et godt beslutningsunderlag.

Statsbygg har også utviklet forprosjektet med en ambisjon om å halvere klimagassutslipp i forhold til et preferansebygg etter TEK10.

- Da er vi konkret inne på oppvarmingsbehov og løsninger for dette. Her har vi valgt oppvarming med sjøvarmepumpe, da det er umiddelbar tilgang til sjøvann på området, forklarer Ekanger.

Klimagassberegningene har også vært oppdatert og brukt videre i prosjektutvikling for å kunne optimalisere materialvalget. Her har Statsbygg sett på fasadekledning i tre.

- Vi har også sett på alternative materialer i forbindelse med skillevegger innvendig for å redusere klimagassutslipp, og å redusere materialbruken ved å ha færre innervegger, sier Ekanger.

Transport byr på utfordringer

I et passivhus er det egne krav til tekniske løsninger knyttet til funksjoner man trenger for å oppnå passivhusnivå. Disse er det viktige å få på plass. På materialsiden er det ambisjonen om klimagassutslipp som gjør det viktig å gjøre en helhetsvurdering i forhold til dette.

- På energi- og materialsiden er målene om halvering av klimagassutslipp oppnåelige. På transportsiden er det mer utfordrende å oppnå denne halveringen, fordi det henger sammen med infrastrukturen forøvrig, i forbindelse med den eksisterende tomten og bygget. Transporten styres av andre prosesser, og man går inn på kollektivtilbud og de ansattes reisevaner, forklarer Ekanger.

Tilpassede løsninger for laboratorier

Bygget inneholder flere laboratorier, og flere vil komme til ved utvidelsen. Dette krever tilpassede løsninger i henhold til miljøambisjonene og ikke minst det eksisterende bygget.

- Av logistikkhensyn ønsket vi å ha sammenfallende etasjehøyde på byggene for å få en god flyt mellom disse. Dette gir visse utfordringer i forhold til utskifting av luft, som man også skal bruke minst mulig energi på. Da blir kanaldimensjonene større, og påvirker plassen innenfor den gitte etasjehøyden, forklarer Ekanger.

- Vi endte opp med å plassere laboratoriene i øverste plan av nybygget, hvor vi kunne øke takhøyden for å gi rom for de tekniske installasjonene.

- Det vi endte opp med var at vi plasserte laboratoriene i øverste plan i nybygget hvor vi kunne øke takhøyden for å gi plass de de tekniske installasjonene.

Utviklet i samspillkontrakt

Prosjektet for utvidelsen av Framsenteret har vært utviklet i samspillkontrakt med entreprenør, rådgiver og arkitekt. Dette mener Ekanger har vært nyttig grep for å effektivisere prosessen.

- Vi har utviklet prosjektet i samspill med entreprenøren HENT, Rambøll som rådgiver og Per Knutsen Arkitektkontor. Dette prosjektet omfatter flere komplekse elementer, noe som har gjort at vi så behov for tverrfaglig kompetanse fra starten, forteller han.

- Overgangen fra når vi mottar bestilling til vi faktisk kan starte byggingen blir også kortere, da entreprenøren alt er på plass, avslutter Robert Ekanger til Fremtidens Byggenæring.

 

 

 

 

TRE/17. juli 2018

Et utstillingsvindu for konstruksjonsprodukter i tre

Metsä-gruppens nye besøkssenter i Äänekoski i sentrale Finland, er et godt eksempel på rask konstruksjon ved bruk av tre. Bygningen på 1000 m2 viser hvordan Metsä Woods Kerto LVL-produkter muliggjør rask, lett og grønn konstruksjon. Bygningen kombinerer industrielt produserte treelementer og unike arkitektoniske løsninger med detaljert tømrerarbeid. Les hele saken

Til toppen