Vil gjøre åpen BIM til den nye oljen

Vil gjøre åpen BIM til den nye oljen

Da Anstein Skinnarland ble introdusert for arbeid med åpen BIM under byggingen av Nye AHUS i 2004, tente det seg raskt en gnist. Siden den gang har Skinnarland hatt et brennende engasjement i arbeidet med utviklingen av åpenBIM. Nå forlater han en 16 år lang karriere i COWI for å innta ledersetet i buildingSMART.

  • BIM
Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Jeg møter Skinnarland på en kafe på Fyrstikktorget, et steinkast fra både hans nåværende og fremtidige arbeidsplass. Han begynner med å fortelle om sine hobbyer, som i hovedsak består av å følge sin 18 år gamle sønn og 14 år gamle datter i skiskyting for Buskerud skiskytterkrets. Her sitter han også som klubbleder og styremedlem og mesteparten av helgene i vinterhalvåret går med på konkurranser og stevner.

Det er lett å forstå at Skinnarland er en mann som liker å bidra der han kan, og gjør det med stort engasjement. Dette gjenspeiles også i hans lange karriere i COWI. Her han begynte som sivilingeniør innen elkraftteknikk med utdanning fra NTNU. Han klatret raskt opp i stillingen som prosjektleder.

– Jeg har jobbet med veldig mye forskjellig, og har hatt svært gode utviklingsmuligheter gjennom COWI. For syv år siden ble jeg gruppeleder for en av tre grupper på Elektro Oslo. I 2011 ble jeg avdelingsleder og ansvarlig for omkring 30 elektromedarbeidere som driver med rådgivning og prosjektering av elektroinstallasjoner i bygninger, samferdsel og industri, innleder han.

Startet COWIs BIM program

Parallelt med disse tok Skinnarland initiativ til COWIs BIM program, og at de skulle ha en styrt utvikling innen arbeid med åpenBIM.

[img id="1"]

– Da ble jeg leder for BIM i COWI Norge, som var en sekundæroppgave ved siden av primæroppgaven min som prosjektleder, gruppeleder og senere avdelingsleder, forteller han.

Han er altså en mann som liker å ta på seg ansvar og styre bedrifter i riktig retning for god utvikling. Etter hvert som arbeidet med BIM økte, og avdelingen hans vokste til over 30 medarbeidere, merket Skinnarland at tiden ikke strakk til. For et år siden valgte han å overlate BIM-utviklingen til andre i COWI, mens han fokuserte på avdelingsledelse.

– Dette var litt leit, for jeg har jo brent for åpenBIM og at byggenæringen skal bli bedre på dette.

Da stillingen som daglig leder i buildingSMART dukket opp så han muligheten til å kunne kombinere det han brant for, åpenBIM, med sin ledererfaring og kompetanse rundt dette.

– Det var en forlokkende mulighet hvor jeg kunne fokusere på åpenBIM og samtidig jobbe med utviklingen av en organisasjon, forteller han.

Brenner for smartere løsninger

Skinnarland har alltid brent for å finne smartere måter å gjøre ting på. Han har alltid utnyttet dataverktøy for å kunne jobbe mer effektivt. For 12 år siden ble han prosjektleder for et internt prosjekt i COWI, hvor det skulle lages et prosjekteringsverktøy som kunne hente ut informasjon fra tegninger til beskrivelsesverktøyet til COWI.

– Vi skulle utarbeide dette verktøyet for elektrodisiplinen for Nye AHUS, hvor COWI hadde ansvar for elektro. I forbindelse med dette ville vi lage et verktøy som gjorde dette arbeidet lettere. Da ble vi klar over BIM og buildingSMART.

Det ble etter hvert bestemt at frontbygget på Nye AHUS skulle være et pilotprosjekt for IFC informasjonsutveksling. IFC er et overføringsdataformat som buildingSMART har utarbeidet. Dette muliggjør informasjonsutveksling mellom aktører og fag på et åpent format.

– Frontbygget for Nye AHUS ble altså pilot for dette formatet, og ble det første prosjektet av sitt slag i Norge. Etter dette ble jeg videre med i buildingSMART miljøet. Det var vel her interessen min rundt åpenBIM virkelig startet, fortsetter han.

Etter dette prosjektet ble det dannet en konsernstrategi i COWI i 2009, som sa at COWI skal velge programvare som er IFC kompatibel og som kan kommunisere på åpne formater.

– Vi skulle jobbe i en åpenBIM prosess selv om kundene ikke forlangte det, fordi det er en smart måte å jobbe på.

At COWI kunne dokumentere denne strategien og hadde erfaring med dette arbeidet gjorde at de vant konkurransen om Nytt Østfold sykehus.

– I fjor fikk dette bygget pris som verdens beste BIM prosjekt, fordi byggherre, arkitekt og rådgiver jobbet sammen på en så god måte.

Parallelt med dette var Skinnarland med på å etablere BIM-gruppen i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), og var en av initiativtakerne her.

– Nå er det en egen ekspertgruppe i RIF og en av brukergruppene i buildingSMART Norge. Her har vi et tverrfaglig brukerforum i buildingSMART Norge som trekker på ressurser fra alle brukergruppene eller aktørene og sektorene i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Som daglig leder skal jeg blant annet koordinere dette tverrfaglige brukerforumet. Det blir en spennende og omfattende jobb, smiler Skinnarland.

Beredt på flere utfordringer

Lederstillingen i en interesseorganisasjon er utfordrede. Det er flere deler av jobben som Skinnarland enda ikke har oversikt over.

[img id="2"]

– Jeg må lære mye. Selv om jeg kjenner organisasjonens prosesser, prosjekter og miljøer godt så er det fortsatt mye jeg ikke kjenner til. Jeg har jobbet på et mer overfladisk strategisk nivå, så det blir jo en utfordring å lære alt dette og få oversikt over alt.

For Skinnarland er det viktig å få oversikt over ressursene i organisasjonen og trekke på disse. En annen viktig og utfordrende oppgave for den nye lederen vil være å nå ut til myndighetene.

– Vi må få bedre kontakt med myndighetene på et høyere nivå for å få til et skikkelig løft gjennom hele byggenæringen. Da må myndighetene i Norge gjøres som i England og Sverige, hvor de stiller seg bak og finansierer en utvikling på flere fronter, forklarer han.

Myndighetene må utnytte konkurransefortrinnet

I England har myndighetene støttet arbeid med BIM med 300 millioner kroner, og i Sverige har de satset 100 millioner kroner. Grunnen til dette er at de ser BIM som en eksportmulighet. Skinnarland fortsetter å understreke viktigheten av dette også i Norge.

– Vi har kommet svært langt i Norge, og vi ser at utenlandske eksempler viser til Norske eksempler på åpenBIM. Her har vi et stort konkurransefortrinn som må utnyttes.

– Vi har jo byggesektoren godt med, men i infrastruktur og samferdsel må vi også nå frem. Derfor må vi nå frem til representantene for myndighetene i Norge og få de til å se viktigheten av en standardisert måte å jobbe på, på en felles åpen digital plattform på tvers av alle sektorene, slår han fast.

Skinnarland tror ikke myndighetene er klar over konkurransefortrinnet Norge faktisk sitter på når det kommer til utviklingen av et åpent standardisert BIM-format på internasjonalt nivå. Norge har lenge sittet på et konkurransefortrinn her, men nå begynner altså andre land å få øyene opp for eksportmulighetene rundt en slik standardisering. Dersom myndighetene ikke gjør grep vil Norge kunne miste fortinnet sitt.

Trenger alle sektorene med på laget

Til nå har myndighetene satt av penger til programmer som DIBK og Bygg21. Disse er myndighetsfinansiert, og har fått midler til å jobbe med effektivisering og økt kvalitet av byggenæringen.

Uthevet sitat– Da sier myndighetene at de har gjort sitt, og lener seg tilbake. De er nok vant med at næringen selv driver utviklingen, forteller Skinnarland og fortsetter,

– Det er mye som allerede er gjort, men skal vi få en større utbredelse som gjennomsyrer hele næringen, og få den norske måten å gjøre ting på til å bli en etablert internasjonal standard, så må vi ha en sterkere satsing fra myndighetenes side.

– Vi må ha de flinke folkene som jobber i internasjonal og europeisk standardisering for å få gjennomslag for norske standarder til å bli internasjonale, fordi vi møter internasjonal konkurranse.

buildingSMART har begrenset med midler og er finansiert av sine medlemmer. Dermed har de ikke råd til å ansette flere til å gjøre dette arbeidet. For å oppnå dette trengs det både midler og støtte fra myndighetene for å få hele næringen i alle sektorene med på laget.

I midten av oktober initierte Byggenæringens Landsforening (BNL) til et frokostmøte for hele næringen, både bygg, anlegg og eiendom, hvor de utfordret næringen til et felles løft for en mer helhetlig digitalisering. Her tok buildingSMART på seg ansvaret, sammen med BNL og Bygg21 programmet, til å starte arbeidet og få engasjert næringen til å gjøre dette løftet.

– Vi skal tegne et veikart for hva som må gjøres fremover, forteller Skinnarland.

[img id="3"]

Utbredelse og utdanning

Utover utfordringen med å engasjere myndighetene rundt åpenBIM, er det viktig for Skinnarland å få en større utbredelse i bruken av det. Flere store aktører er flinke til å ta i bruk BIM i sine prosjekter. Likevel henger de mindre aktørene etter, og ser ikke behovet. Kommunene henger også etter, med noen få unntak som for eksempel Sørum kommune. Samtidig krever heller ikke private byggherrer bruk av BIM i sine prosjekter.

– Vi må nå ut til alle. Byggenæringen kan gjøre mye på egenhånd, men vi trenger myndighetsdrivet også, forteller Skinnarland.

Samtidig mener han utdanningsinstitusjonene har svært stort potensiale for å være med å drive bruken av åpenBIM fremover.

– Det er flere som har tatt tak i dette og utdanner BIM-teknikere, eller gir generell opplæring i åpenBIM slik at man har en forståelse for det. Dette er svært viktig. De som utdanner seg som ingeniør og skal ut i byggenæringen vet da hvordan man jobber i en åpenBIM prosess. Da vil de også forvente å få jobbe på denne måten. Samtidig slipper arbeidsgiver å lære opp fra bunnen av, forklarer Skinnarland engasjert.

En perfekt verden for åpenBIM

En perfekt verden for åpenBIM beskriver Skinnarland slik:

– En perfekt verden for åpenBIM er at alle jobber i bygningsinformasjonsmodeller og utveksler informasjon på åpne standarder, sømløst mellom alle fag, programvarer og sektorer.

– Vi kan plassere bygg i landskaper og knytte til veier og infrastruktur på en enkel måte, fordi vi utveksler informasjon på standardiserte formater. Da er dette normalsituasjonen, og ikke unntaket hvor folk blir overrasket fordi de må jobbe på denne måten, forteller han.

På spørsmål om hvor langt unna denne perfekte verdenen er, tenker han en liten stund.

– Fem år?, sier han til slutt og ler.

– Det er vanskelig å si. Det er et løft som må gjøres for å få med resten. Teknologiutviklingen er kommet langt, standardformatet for datautveksling og terminologien for hva datamaskinen kan ta til seg, har kommet langt, men det er ikke ferdig, mener Skinnarland.

– Det gjenstår å få alle sektorene til å snakke sammen – vei, bane og infrastruktur under bakken må også snakke sammen og utveksle informasjon. Infrastrukturen er ikke der enda. Det jobbes i forskjellige formater i de forskjellige sektorene, noe som er et stort hinder for utvikling, konkluderer han.

Ønsker ikke fylle noens sko

Anstein Skinnarland har noen klare planer for hvordan han vil utvikle organisasjonen. Han ønsker å jobbe mer aggressivt for å nå nøkkelpersoner i myndighetene, gjennom et program som avtredende leder har satt i gang. Samtidig vil han være mer pågående i bruk av kommunikasjonskanaler som sosiale medier. På denne måten vil han skape en dialog med næringen.

– Dette tror jeg er en nøkkel til å nå ut til flere, sier han.

Samtidig ser han imponert til tidligere leder, Steen Sunesen og jobben han har gjort som leder i buildingSMART.

– Han har en utrolig oversikt og detaljkunnskap på teknikalitetene. Han imponerer meg i hvor god han er blitt på denne detaljkunnskapen gjennom årene han har vært daglig leder. Jeg har ingen ambisjoner om å fylle Sunesens sko, og må finne min egen måte å jobbe på, forteller han.

På spørsmål om hva som vil gjøre han til en god leder for buildingSMART, svarer Skinnarland selvsikkert men ydmykt.

– Jeg tror jeg er flink til det å ha kunnskap på et gitt men riktig nivå, og kunne jobbe gjennom andre og utnytte organisasjonens ressurser. Det er mine styrker. For å få til dette, og bli god til det, må jeg også kunne prate med folk og lytte til de.

– Jeg er heller ikke uredd, det er en stor oppgave. Likevel vet jeg at det er mange som kan hjelpe meg med å få det til. Selv om jeg kjenner miljøet vet jeg ikke hva det innebærer å sitte alene og lede en så omfattende organisasjon. Jeg har jo jobbet 16 år i samme firma, med mange kolleger og støtteapparat rundt meg. Nå må jeg fikse alt selv, ler Skinnarland.

– Det er litt skummelt. Men det skal nok gå bra. Jeg er klar for utfordringen, smiler Anstein Skinnarland.

Nå forbereder den ferske lederen seg på en innholdsrik vinter både på skiskyting fronten og i overgangen fra COWI til buildingSMART. Han har ikke planlagt noe ferie før han inntar ledersetet i januar.

– Nei, det har jeg ikke noe behov for, jeg vil heller avslutte min nåværende jobb på en god måte og er allerede i gang med møter og foredrag på den nye, avslutter Anstein Skinnarland til Fremtidens Byggenæring.

MILJØBYGG/19. februar 2018

Miljøambisiøst høyskolebygg i Bergen

Høgskulen på Vestlandet, nærregion Bergen er i dag på to lokasjoner. For å samle sin faglige og administrative aktivitet på Kronstad startet byggefasen for et nytt bygg i januar. Når det åpner i 2020 skal campus huse 9000 studenter og 900 ansatte. Les hele saken

Til toppen