Vil ha klare regler for merking av branndører

Vil ha klare regler for merking av branndører

Glass og Fasadeforeningen og Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) intensiverer dialogen og samarbeidet for å få en tydeligere beskrivelse av hvordan branndører skal merkes og dokumenteres. Nå kan det komme en veileder ut av samarbeidet.

Motta nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring

Foreningen tok initiativet til et møte mellom forening, representanter for systemleverandørene og DiBK. Møtet tok utgangspunkt i at Glass og Fasadeforeningen stadig får varsler om manglende merking, ufullstendig merking eller feil merking av branndører. Bransjen stiller også fortsatt mange spørsmål om hva som er gjeldende krav til merking og dokumentasjon.

Møtedeltakerne Ragnhild Lokna Nygård (Sapa Building Systems), Per Henning Graff (GF), Siri Ruud Røgeberg (Schüco), Bjørn Glenn Hansen (GF), Olav Øistein Berge (DiBK), Øystein Havik (Sapa Building Systems), Thomas Aasen (Schüco) og Trond Andersen (DiBK) diskuterte tre sentrale spørsmål;

  • Hva gjør man når det oppdages at brannprodukter som blir tilbudt og montert ikke tilfredsstiller kravene?
  • Hvilke krav stilles til dokumentasjon og merking av brannprodukter?
  • Hvem kan gjøre endringer på brannprodukter?

Det første svaret er tydelig nok.

– DiBK er rett instans for varsling og vi skal ta tak i alle enkeltsaker. For å sikre en god behandling er det viktig at vi får en god faglig innfallsvinkel. Det får vi gjennom tilbakemeldinger fra bransjen. Det er viktig å minne om at direktoratet er myndighet for markedstilsyn etter DOK forskriften og stiller leverandøren eller produsenten til ansvar. I byggesaken er kommunen myndighet for SAK og TEK og kan gi pålegg til de som har ansvarsrett dersom de bruker produkter som ikke har tilstrekkelig eller mangler dokumentasjon, sier Olav Øisten Berge.

Har allerede en varslingstjeneste

– På vegne av våre medlemmer har vi påtatt oss ansvaret for å formidle alle saker som varsles. Får vi innmeldte saker blir dette fulgt opp mot den myndighet som har ansvar for gjeldene sak. Vi opplever at henvendelsene blir stadig flere. Vi skal derfor synligjøre denne tjenesten ytterligere, sier Bjørn Glenn Hansen

Ikke krav til merking av alle produkter

DiBK innrømmer at det ikke er helt opplagte svar på de to siste spørsmålene. Noe av forklaringen er at innvendige og utvendige branndører omfattes av forskjellige standarder. For innvendige branndører gjelder NS- 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater som ikke stiller krav om CE-merking av produkter. Innvendige branndører kan også sertifiseres, men ennå ikke CE-merkes, etter NS-EN 13501-2. Disse dokumentasjonsmetodene er også gyldige for utvendige branndører fram til 01.11.2019. Parallelt har det fra .01.11.2016 vært mulig å benytte NS-EN 16034 Inngangsdører, porter og vinduer som kan åpnes - Produktstandard, ytelsesegenskaper - Brannmotstands- og/eller røyktetthetsegenskaper, som stiller krav om CE-merking.

– Muligens har mange trodd at det er krav om CE-merking av alle brannprodukter. Slik er det altså ennå ikke. Så lenge det finnes parallelle dokumentasjonsmetoder og merking ikke er entydig definert må vi fortsette samarbeidet med DiBK for å skape tydelige beskrivelser for krav og dokumentasjon av brannprodukter. Vi har tidligere bidratt faglig til utarbeidelsen av veiledere for CE-merking av påhengsfasader og sikkerhetsglass. Vårt mål er at vi sammen med DiBK kan utarbeide en veileder for CE-merking og generell merking som sikrer sporbarhet av branndører og -vinduer. Vi er derfor glade for å ha systemleverandørene med på laget. Vår samlede kompetanse kan bli en nyttig kilde for DiBK, sier Bjørn Glenn Hansen.

– Dersom Glass og Fasadeforeningen ønsker å bidra i dette arbeidet stiller vi oss positivt bak. Som sagt vil alle dra fordel av en samhandling mellom fagmiljøer og direktorat, sier Olav Øisten Berge.

– Hva med de endringer som gjøres på branndører på byggeplass? Hva skjer når produkter med riktig merking får nye komponenter påmontert på byggeplass, og dermed endrede egenskaper?

– Det er entreprenører som bytter ut eller tilføyer nye komponenter som må dokumentere at endringene ikke påvirker egenskapene og til slutt tar ansvar for branndørens brannegenskaper. Det er den utrustningen som branndøren er testet for som gjelder. Hva som kan gjøres av endringer eller bruk av f. eks. forskjellige låskasser eller dørpumper bør gå fram av dørens branntekniske dokumentasjon, sier Trond Andersen.

For CE-merkede dører skal det settes permanent merke på døren. Det er en betingelse for sertifisering. Dersom døren ikke har fått påført merke vil bygningseieren få et stort problem med å dokumentere egenskapene den dagen brannvesenet gjennomfører brannsyn.

Standarder

Egenskaper til brannklassifiserte dører skal etter hvert dokumenteres med CE-merking. Branntekniske egenskaper dokumenteres ihht NS-EN 16034. For en komplett dokumentasjon (regn-/vindtetthet, åpningssykler, åpningskraft mm) fordres ytterligere en standard. For ytterdører gjelder NS-EN 14351-1 som allerede har eksistert noen år. Branndører i yttervegg har kunnet dokumenteres/klassifiseres med CE-merke fra 01.11.2016. I en 3 års overgangsperiode kan nasjonal klassifisering ihht NS 3919/EN-klassifisering ihht EN 13501-2 benyttes parallelt.

For innvendige dører vil NS-EN 14351-2 gjelde. Denne er ikke endelig godkjent, noe som innebærer at innvendige dører fremdeles kun kan klassifiseres etter nasjonal standard, NS 3919, evt ihht EN 13501-2. Denne omfatter for øvrig både veggfelt og dører (med glass).

Like konkurransevilkår

Glass og Fasadeforeningen har fått flere innspill og spørsmål i forbindelse med dialogen med DiBK. Flere handler om hvordan tydeligere krav til dokumentasjon og merking kan sikre likere konkurransevilkår og unngå feilleveranser.

– Hvem har ansvaret for å gjennomføre kontroll av produkter?

Produsenten har ansvar for å dokumentere branndørens egenskaper.
Tekniske kontrollorganer/akkrediterte tredjepartsorganer har ansvar for å kontrollere/bekrefte egenskapene.
Kjøpere har ansvar for at dokumentasjonen foreligger iht DOK-forskriften og at branndørens egenskaper passer for prosjektet.

Direktoratet for byggkvalitet kontrollerer at branndører som omsettes på det norske markedet har tilstrekkelig dokumentasjon. Direktoratet forholder seg til leverandør eller produsent.
Kommuner kontrollerer at det er brukt branndører med tilstrekkelig dokumentasjon og i samsvar med prosjektering. Kommunen kan gi pålegg til ansvarlig prosjekterende eller ansvarlig utførende.

– Hvilke sanksjonsmuligheter har DiBK når entreprenører leverer produkter som ikke er tilfredsstillende merket?

Entreprenører kan bli gjenstand for kommunenes tilsyn. Det betyr at entreprenører kan bli pålagt å legge frem dokumentasjon som viser at produktet har egenskaper som viser overensstemmelse med TEK. Dersom det ikke kan dokumenteres, kan entreprenøren bli pålagt å bytte branndøren og det kan få konsekvenser for ansvarsrett og sentral godkjenning. Kommunen vil også informere DIBK om feil eller mangler ved produktet og med dokumentasjonen.

Det er nå et mer omfattende tilsyn med byggevarer fra kommunen sin side. Direktoratet vil vurdere dokumentasjonen. De kan gi pålegg om stans av omsetning eller tilbaketrekking fra markedet og sette i verk andre sanksjonere der det foreligger avvik.

Entreprenører faller som regel utenfor direktoratets kontroll som myndighet for markedstilsynet, men direktoratet samarbeider tett med kommuner og avdelingen for sentral godkjenning.

GRØNNE TAK/16. november 2018

Grønne tak er på fremmarsj i byene

– Grønne tak er ikke bare en ting, slik mange kanskje ser for seg. Når folk hører dette begrepet, tenker man seg gjerne et tradisjonelt torvtak. Men det er altså mye mer enn som så, og grønne tak er på fremmarsj. I Oslo jobbes det med en egen strategi for slike tak. Les hele saken

ENERGIEFFEKTIVISERING/16. november 2018

Jakter videre på ideer som kan knekke milliardkoden

Enova anslår at det årlige markedet for lønnsomme energitiltak i bygningsmassen er på flere milliarder kroner. Likevel går det for tregt med energieffektiviseringen. Statsforetaket har allerede støttet 8 ulike forretningskonsept som kan få fart på utviklingen med til sammen 6,4 millioner kroner. Nå er en ny konkurranse ute. Les hele saken

Til toppen