– Å være innovativ og å skape noe nytt er alltid en risiko, fordi innovasjon ofte krever store investeringer. BAE-næringen er spesielt sårbar for konjunktursvingninger og har ofte valgt tradisjonelle løsninger som over lang tid har vist seg å fungere. Dette for å beskytte marginene sine. Men, mye av innovasjonen på produkter og tjenester BAE-næringen benytter seg av tilfaller andre bransjer i SSBs statistikk, og gjør innovasjonsgraden i denne næringen vanskelig å måle, sier Lena E. Bygballe, førsteamanuensis og leder av Senter for Byggenæringen ved BI.

Senteret er et kompetansesenter innen handelshøyskolefagene for den norske BAE-næringen.

SSBs statistikk: Lav satsing i BAE-næringen på innovasjon

Den siste innovasjonsundersøkelsen fra Statistisk Sentralbyrå (2017), har sett på innovasjonsgraden i norsk næringsliv mellom 2014 og 2016. Her kommer det klart frem at innovasjon og forskning på flere felt, er lav i bygg- og anleggsbransjen.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Innovasjonen er høyest innen organisasjonsinnovasjon og prosessinnovasjon (henholdsvis 31 og 32 prosent av aktørene i BAE-næringen) og lavest innen produktinnovasjon (Kun 8 prosent av aktørene). SSB-undersøkelsen om innovasjon i næringslivet måler norske virksomheters evne til nyskaping og omstilling på varer og tjenester, prosesser, organisasjon og marked.

Innen produkt- og prosessinnovasjon totalt, arbeider kun 11 prosent av bygg- og anleggsaktørene med dette. Til sammenligning jobber hele 54 prosent av aktørene innen IT-bransjen, og 56 prosent av aktører innen informasjonstjenester med produkt- og prosessinnovasjon.

– Problemet med statistikken er at den ikke fanger spesielt godt opp innovasjonsgraden i BAE-næringen, og heller ikke produktiviteten. Dette er en pågående diskusjon. Næringen er kompleks og fordeler seg på mange bransjer. Dessuten foregår mye av innovasjonsarbeidet i BAE-næringen i prosjektene, og ikke ved FoU avdelingen på hovedkontoret, sier Bygballe.

SSBs tall viser en klar tendens til at alle typer foretak som arbeider internasjonalt og som har et større antall ansatte med høy utdannelse, arbeider mer med innovasjon enn selskaper som kun opererer nasjonalt eller regionalt.

Hva med oppskalering, klima og digitalisering?

Lena E. Bygballe mener likevel det er viktig å fokusere på hva som skal til for å øke innovasjonsgraden- og takten i BAE-næringen. Hun trekker fram betydningen av å videreføre innovasjoner på enkeltprosjekter til nye prosjekter.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Innovasjon er avgjørende for å bli mer økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig. Klimaendringene globalt og nasjonalt, og behovet for å sette bærekraft på agendaen, krever innovasjon både innen produkt- og prosess. Dessuten vil høyere innovasjonsgrad gjøre næringen mer økonomisk robust, sier hun.

BI er akademisk partner i Klima 2050, som er del av senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI har som ambisjon å redusere samfunnsmessig risiko gjennom å utvikle bedre produkter og prosesser for klimatilpasning av bygg. SFI ledes av SINTEF Byggforsk sammen med NTNU, og involverer flere akademiske partnere og partnere fra privat og offentlig sektor.

– Nøkkelen her er tverrfaglig samarbeid og kompetanse, og hvordan innovative løsninger for klimatilpasning kan settes ut i praksis. Vi på BI ser blant annet på kost-nytte-effekter av klimatilpasningstiltak. I kombinasjon med tekniske løsninger utviklet av de andre forskningspartnerne, bidrar vi til å gjøre samfunnet mer rustet mot økende mengder med regnvann, sier Bygballe.

Oppskalering er en av de største utfordringene for innovasjon i BAE-næringen: Bransjen må bli flinkere til å videreføre alle de gode initiativene som er høyst tilstede på enkeltprosjekter.

– Det er jo ikke slik at næringen ikke på noen måter er innovativ, men som sagt skjer mye av innovasjonen i enkeltprosjektene, og det er ingen automatikk i at kunnskapen videreføres og blir del av en industrialisert prosess på flere prosjekter. Her må næringen utvikle en mer systematisk tilnærming, sier Lena E. Bygballe.

Tidligere studier: Konkurransepregede enkeltprosjekter hindrer innovasjonsarbeid i bransjen

I artikkelen «Konkurranse som hinder for innovasjon og teknisk fornyelse i byggenæringen» fra 2012, argumenterer professor ved BI, Håkan Håkansson og Malena Ingemansson, forsker ved Centrum för Teknik- och Vetenskapsstudier, Uppsala Universitet, at sterkt konkurransepreg på enkeltprosjekter trolig er til hinder for større innovasjonssatsing. Forskerne viser til flere studier på innovasjon i næringen i sin fagartikkel i MAGMA.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Byggenæringen er preget av sterk prosjekt-tenkning i sin organisering og i sin økonomiske rapportering. Enkeltprosjektet står i fokus, og all økonomi og håndtering av økonomiske motparter skjer i all hovedsak innenfor rammen av enkeltprosjekter. Kostnader og inntekter for det enkelte prosjektet settes opp mot hverandre, og hvert enkelt prosjekt blir på denne måten sett som et frittstående økonomisk objekt som har som mål å tilfredsstille den spesifikke klienten, skriver artikkelforfatterne.

Forskerne peker på at en årsak er kompleksiteten i selve prosessen med byggprosjektering, som krever systemtenkning.

– Dette fører til et sterkt fokus på prosjektstyring. Prosjekt-tenkningen har dominert både litteratur og forskning om byggenæringen, skriver Håkansson og Ingemansson.

Selv om Håkansson og Ingemansson spesifikt har forsket på BAE-næringen i Sverige, konkluderer de med det samme som SSBs innovasjonsstudie på norsk næringsliv: At det er de større foretakene innen BAE-næringen som er mest innovative.

– Oppsummert gir vår studie et bilde av at det er den nettverksposisjonen som den aktuelle bedriftsenheten har, som er mest avgjørende for fornyelsesarbeidet. Det er de større bedriftene med flere konsernenheter spredd ut over landet som står for den største delen av den totale fornyelsen i bransjen, og som er drivkraften i den tekniske utviklingen når det gjelder for eksempel tekniske plattformer og bruk av mer effektive planleggingsverktøy, skriver de.