– Behovet for å bli mer sirkulære er noe byggenæringen har til felles med mange andre. Det vil ta tid på få dette på plass som en naturlig del av virksomheten, på samme måte som i bil- eller tekstilbransjen. Sirkulærøkonomi skal ikke være en gimmik, som det i dag ofte er. Løsningene må komme med minst like god kvalitet som i dag, og de må være like funksjonelle som de løsningene vi allerede har. Det blir også viktig å kunne konkurrere på pris.

Lars Jacob Tynes Pedersen er førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Han er mer folkelig sagt en slags «bærekraftseventyrer», sammen med kollega Sveinung Jørgensen. De er med andre ord blant landets fremste forskere på sirkulære og bærekraftige forretningsmodeller, samt at de sitter i styrer og diver egne foretak innen ombruk, samt gir råd og lederopplæring innen bærekraft, sirkulærøkonomi og forretningsmodellinnovasjon.

– Vi tilhører den kretsen av forskere som jobber veldig ekstrovert: Vi har et veldig tett samarbeid med næringslivet. Forskningen vår dreier seg i stor grad om forretningsmodeller. Den type innovasjon krever at vi har fingeren på pulsen der ute. Vi liker å sitte i styrer, og vi liker å gi råd, samt å sparre med næringslivsledere. Vi sier ikke at dette er den eneste riktige måten, men dette er en måte å jobbe på som vi mener fungerer best i vår egen forskning.

Mye bra i byggenæringen

Pedersen leder forskningsenteret Centre for Sustainable Business ved NHH, sammen med kollega og førsteamanuensis Sveinung Jørgensen:

– Vi får ingen bærekraftig utvikling, uten bærekraftig forretningsutvikling. Det handler videre ikke bare om forretning og næringsliv; dette inkluderer også frivillige organisasjoner og offentlig virksomhet. Men målet er alltid det samme: Hvordan demper vi negative konsekvenser, og hvordan øker vi de positive? Alt dette må inn i virksomhetenes strategier og forretningsmodeller. Vi ønsker å forstå kunder, eiere og investormiljøer.

Byggenæringen forsyner seg grovt av ressursene, lager mye avfall, og forbruker store mengder energi. Det er slike utfordringer Jørgensen & Pedersen elsker å jobbe med.

– Vi har hatt gleden av å sparre en god del med byggenæringen de siste årene. Det er nok mye av årsaken til at vi har endt opp i oppstartsbedriften Nordic Circles, i samarbeid med arkitekter og andre som ønsker å levere grønnere materialer til byggenæringen, sier Pedersen.

– Vi har merket oss at næringen konsekvent omtaler seg selv som veldig konservativ, men vi blir slått av hvor mye spennende innovasjon som eksisterer i næringen. For oss virker det som om det er et veldig stort strekk i laget, mellom de som i størst grad har omfavnet grønne og sirkulære løsninger, gjenbruk, modulære bygg og Smart hus-teknologi, og de som ennå står i startgropen. Det er veldig mange aktører i næringen som er kommet langt.

Mer enn «objektporno»

– I byggenæringen er du på den ene siden presset på pris og kostnad. På den andre siden har du omfattende krav og reguleringer. Jeg forstår at mange aktører opplever dette som svært krevende. Nettopp derfor ser vi at mye av innovasjonsaktiviteten «kommer inn fra siden». Det kan være krav fra byggherre eller ny teknologi fra leverandører.

Sveinung har mange eksempler på nye, innovative forretningsmodeller i næringen:

– Lendager i Danmark tar ikke bare ned gamle mursteiner, men lager nye, modulære enheter av dem. De har bygget opp et stort lager med vinduer. Dette tegner de inn i nye prosjekter, med eleganse. Det er altså ikke bare er resirkulering av «noe gammelt» de kan skryte av – objektporno – men at det er noe som har en skikkelig estetisk verdi i seg selv. De skaper et helt nytt uttrykk. Vi ønsker å gjøre noe av det samme med stål i Nordic Circles.

– Ombruk er fortsatt på et pilotstadie, selv om vi ser flere spennende prosjekter. Vi befinner oss på et tidlig tidspunkt i det som nok blir et voksende marked for gjenbruksprosjekter. Vi skal ikke se bort fra at det i ganske nær fremtid ser anbud hvor byggherre favoriserer tilbud som i en aller annen grad baserer seg på ombruk, sier Lars.

Arealer bør brukes på nye måter

Sveinung mener det er plass til mange nye løsninger i næringen:

– BOB i Bergen tilbyr en sosial modell der du eier gjennom å leie, et tilbud for de som tjener godt nok, men ikke har egenkapital. De kan leie i en periode, og den husleien blir da egenkapital. Det gjør at de på sikt kan ta over og eie leiligheten. En annen god idé er utleie av fasader, altså på en måte «konvolutten» rundt bygget. Dette kan du leie, med solcellepaneler og det hele. Slike smarte forretningsmodeller trenger vi mer av. Det gjelder alt fra strømstyring til gjenbruk av materialer og bygge modulært. Det eksisterer altså ingen enkeltstående løsning for hele denne kjeden.

– Vi har inngått et samarbeid med et selskap som heter Willder, og de driver blant annet med noe som heter «kommersielt drevne fellesarealer». Dette er en løsning for eksempel i bygårder der det er krav om forretningsvirksomhet i første etasje. Dette er ofte vanskelig, fordi det av ulike grunner ikke er mulig å drive en café der med overskudd. Idéen er å tilby ulike tjenester for folk. Det kan være et tilbud om ekstra soverom, for eksempel drevet kommersielt av en aktør som Olav Thon eller andre. Det kan være utleie til kinodrift, eller hobbyrom i kjelleren – driftet og utstyrt av for eksempel Jernia eller andre i den næringen.

– Dette løser problemet med at fellesarealer gjerne blir nedslitt over tid, dersom det ikke er kommersielle tjester bygget rundt det. Jeg tror denne type innovasjon må til, og det bør bygges inn i forretningsmodellene til disse borettslagene eller felleseiene hvor slike krav eksisterer. I sum gjør det attraktivt å bo mindre, men samtidig ha tilgang til mye mer. Du får tilgang til sosiale fellesskap, selv om det blir gjort kommersielt.