Labonnote argumenterer med at for mange dataprogrammer som har blitt utviklet til nå, er tilpasset enkelte fagfelt. De fungerer heller ikke godt sammen med andre typer dataprogrammer.
– Akkurat dette er hovedproblemet for bedre digitalisering av bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen nå i Norge. Langs hele verdikjeden bruker ofte arkitekter og ingeniører helt fagspesifikke programvarer, ulike dataformater og ulike digitale verktøy: Men de skal jo faktisk designe det samme bygget sammen. I tillegg bruker ulike firmaer ulike verktøy, selv om også de er involvert i samme Det er ineffektivt, og gjør optimalisering veldig tungvint og tidkrevende. Ja, noen ganger umulig, sier Nathalie Labonnote, forskningsleder ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos SINTEF Community.
Bransjen må samarbeide om teknologiutviklingen
Det hun beskriver som «silobasert» digital, utvikling», får dessuten flere negative effekter. Skal vi få til stordata-analyser, maskinlæring, kunstig intelligens med mer, trenger vi mest mulig data, mener hun.
– Dataene må være strukturerte og av kvalitet, slik at de gir virkelig verdi og gevinster. Om vi ikke klarer å integrere data fra flere kilder, langs hele verdikjeden og på tvers av sektoren, kan vi bare glemme å ta i bruk «fancy» Big Data og AI-applikasjoner. Bransjen trenger en felles satsning, slik at ingen trenger å finne opp hjulet helt på nytt, og helt alene, sier forskningslederen.
For det er ingen tvil om at digitale verktøy vil gjøre bransjen mer miljøvennlig og mer effektiv: Rett og slett rustet for fremtiden, bekrefter Labonnote. Uten digitale verktøy klarer vi ikke å løse morgendagens utfordringer, og hun sier at Big Data er nødvendig for å «ta hensyn til alt».
– Derfor blir det veldig interessant å kunne kjøre prosesser for maskinlæring (ML) og kunstig intelligens (AI), for å undersøke mønstre og optimalisere, sier hun.
Med nok data av god kvalitet, kjørt gjennom et strukturert system, kan analyser lages som gir nytte og konkret kunnskap.
– De fleste er i dag opptatt av data, men det vi egentlig trenger er kunnskap, slik at vi kan ta bedre beslutninger. Verktøy for datadrevet beslutningsstøtte, er nødvendig for å kunne løse komplekse utfordringer, som kan gjøre byggebransjen «future-proof». Vi snakker da om både klima, miljø, produktivitet, helse med mer, tilføyer Labonnote.
Men hun bekrefter at alt naturlig nok avhenger av økonomi. Det er derfor viktig å utvikle riktige digitale verktøy, for å forstå hele livssyklusen til et bygg.
– For å få BAE-bransjen mer bærekraftig, trenger vi å endre forretningsmodeller. Slik at interessekonflikter ikke oppstår langs verdikjeden. En slik forandring vil ta tid, sier hun.
Å endre forretningsmodeller representerer en høy risiko:
– De som er små, har ikke store nok økonomiske muskler for dette, og de som er større flytter seg sakte og har mangler smidige nok metoder. Det er viktig å huske på at i dag består rundt 90 prosent av Norges BAE-bedrifter, av færre enn 10 ansatte, legger hun til.
Loopfront: Digitalt verktøy som skal fungere for alle faggrupper
Så hvordan hjelper egentlig Loopfront bransjen med bedre digitalisering og bærekraft? Elin Hansen, sirkulær rådgiver og prosjektleder for det norske selskapet, forteller at materialer effektivt kan kartlegges i plattformen, som har samme navn som selskapet bak.
– Ved å laste opp bilder og data direkte til en database. Man kan senere søke og filtrere basert på materialenes tekniske stand, muligheter for ombruk, eller andre relevante egenskaper. Systemet kan lage rapporter med beregnet potensiell gevinst av ombruk ved å legge til grunn vekt, pris og CO2-verdier for tilsvarende, nye produkter. Dette er data vi akkurat nå jobber med automatisert innhenting av, for å hjelpe kundene. All denne informasjonen skaper viktige beslutningsgrunnlag som også kan inngå i ulike bærekraftsrapporteringer, forteller Elin A. Hansen, som tidligere arbeidet i Statsbygg.
Programvaren skal fungere nettopp slik som SINTEFs Nathalie Labonnote etterlyser: Anvendbart på tvers av faggrupper og nyttig for mange i bransjen.
– Arkitekter, rådgivende ingeniører, logistikkfirmaer, redesign-aktører og andre kan dessuten gis tilgang til plattformen, slik at informasjonsdeling og samhandling mellom leddene i verdikjeden forenkles, sier hun.
I tillegg til at Loopfront tilbyr kundene en digital plattform, er de aktive med deling av informasjon og kunnskap i sine nettverk, sier Hansen.
– Gjennom blogg og nyhetsbrev løfter vi gode eksempler til etterfølgelse. Vi er også i ferd med å etablere et partnerprogram for tjenesteleverandører i bransjen. Vi ønsker å koble verdikjeder og heve kompetansen. På sikt vil vi gjerne integrere tjenesteleverandører i vår plattform, sier Elin A. Hansen.
Verktøy for mindre sløsing og mer sirkulær økonomi
For å bli mer bærekraftig må bransjen bryte den tradisjonelle bruk-og-kast tankegangen og omstille seg til en sirkulær økonomi.
– Ved innkjøp av materialer må ombruk av produkter prioriteres foran nytt eller resirkulert. Arealbehov må dessuten i langt større grad dekkes gjennom mer effektiv utnyttelse av eksisterende bygg, sier Hansen.
Om det absolutt må bygges med nye byggematerialer, så må det velges materialer designet for fremtidig ombruk: Det vil si lett demonterbare. Men for å lykkes må oppdragsgiverne sette av mer tid og kompetanse for planlegging av ombruk, påpeker hun.
Digitale markedsplasser og fysiske mellomlagre
Skreddersydd ombruk av bygningsdeler krever at arkitekter har avklart tilgang på spesifikke materialer med gitte dimensjoner og egenskaper lang tid i forveien.
– Markedet trenger derfor at det etableres fysiske mellomlagre for ombruksmaterialer, samt digitale markedsplasser der man kan finne materialer til rett tid, sier hun.
Digitalisering av materialer og prosesser er kritisk nødvendig for å få god informasjonsflyt i hele verdikjeden, forteller Elin Hansen.
– Arkitekter må vite dimensjoner og utseende på materialer som de skal designe for nye prosjekter. Rådgivende ingeniører trenger teknisk dokumentasjon for å sikre samsvar med regelverk. Entreprenører trenger informasjon for å planlegge fremgangsmåte, fremdrift og kostnad for byggeprosessen. Spredte, interne ombruksrapporter i PDF og Excel er ikke lenger nok. Hele markedet trenger løpende oversikt og tilgang til materialer, sier hun.
Digitalisering innebærer også at ulike digitale verktøy må begynne å «snakke sammen», presiserer prosjektlederen, som er helt enig med Nathalie Labonnotes betraktninger om hindre for dårlig, digital kommunikasjon.
– Kartleggingsverktøy trenger dokumenter fra FDV-verktøy. Prosjektering for ombruk krever utveksling av data fra 3D-modeller. Estimater av priser og CO2-verdier kan effektiviseres gjennom automatisk datautveksling. Ulike markedsløsninger bør kunne synliggjøre hverandres materialer for å lette markedets materialsøk, sier Elin A. Hansen.