13. desember åpnet offisielt det nye barne- og ungdomssykehuset dørene med brask og bram og besøk av helseministeren.

Da arbeidet med det Glasblokkene startet tilbake i 2007 var det med skyhøye ambisjoner: Prosjektet skulle basere seg på energiløsninger som enda ikke fantes i Norge, og det skulle bli landets første heldigitale byggeplass.

Etter mange års planlegging og bygging er Glasblokkene ferdigstilt. De siste månedene har kun driftsteknikerne sluppet til, men nylig åpnet Haukeland dørene i det nye sykehuset.

Mer lønnsomt med lokalprodusert

Arkitektonisk kjennetegnes bygget ­av – som navnet Glasblokkene tilsier – de store glassfasadene. Åpenheten skal gi utsikt, og symbolisere tillitt og åpenhet.

– At bygget, til tross for store glassflater og fasader, har oppnådd energimerking A, er ganske imponerende, forteller VVS-ingeniør Marta Gjerdåker.

Da prosjektet gikk i gang i 2016, var energiambisjonene skyhøye. Siden den gang har det skjedd mye i samfunnet, særlig med strømprisene.

– De siste årene har lokalprodusert energi blitt mer lønnsom. Det tror jeg også utviklere og byggherrer legger merke til, supplerer elektroingeniør Vidar Stokka i COWI.

– Å tørre å satse på innovative energiløsninger, selv om ikke alle løsninger nødvendigvis blir de mest kommersielt anvendbare, er viktig, legger Stokka til.

Energi fra dypet

Det nye barne- og ungdomssykehuset benytter seg blant annet av termisk energiforsyning fra grunnvarme i fjellet under bygningsmassen. En varmepumpe er koblet til 90 energibrønner som henter varme fra 250 meter dyp. Løsningen gir også kjøling på sommeren.

– Nesten hele sykehuset er forsynt med energi og varme fra brønnene, også er fjernvarme en reserveløsning for når det er veldig kaldt, sier Mona Wika Haraldsen i Helse Bergen.

Dette, kombinert med flere andre energisparingsinitiativer, gir det nye sykehuset et mørkegrønt energimerke A. Byggeprosjektet har fått NOK 39 millioner i støtte fra Enova gjennom prosjektet “Energieffektive nybygg”.

Samlet har ny teknologi og løpende utvikling av prosjektet gjort at Helse Bergen har halvert det opprinnelige energimålet: fra 332 kilowattimer per kvadratmeter i året til 161 kilowattimer per kvadratmeter.

Digitalt foregangsbygg

Glassblokkene er også ledende som digitalt foregangsprosjekt.

– Dette er det første sykehusprosjektet i landet – om ikke verden – som er fulldigitalisert. Vi har ikke brukt ett papir. Jeg leste nylig en artikkel om et sykehus som skrøt voldsomt av at de skulle ha papirfri byggeplass. Da tenkte jeg: Velkommen etter, ler Kristian Brandseth.

Marta Gjerdåker i COWI forteller at de underveis har delt mye kunnskap med andre sykehusprosjekter, blant annet Stavanger Universitetssykehus.

– Dette var landets første virkelige digitale byggeplass. Kunden har vært modig og har stått i sine valg fra starten. De har gjort mye tøft underveis. Det er med å gjøre hele bransjen bedre.

Et uvanlig sykehus

Fra utsiden kan det se ut som et hvilket som helst bygg med blanke og nøytrale fasader. Det er det likevel ikke.

For i byen med 231 regndager i året, produserer nemlig gjennomsiktige solceller i vinduene strøm.

– Tross mange regndager, er det potensiale for solcelleteknologi i Bergen. Du må ikke ha sol for å lage solenergi, det kan være overskyet. Du får bare ikke utnyttet solcellene maksimalt, sier Vidar Stokka i COWI.

Han var byggeleder innen elektro og automasjon på prosjektet for sin tidligere arbeidsgiver, og har hatt oppfølging på byggingen av elektro gjennom sin nåværende arbeidsgiver, COWI.

– Tekniske rom på sykehus er energikrevende. Det er morsomt at energi produsert i vinduene her vil bidra til å holde de tekniske komponentene på innsiden av vinduet i gang.

Usynlig energikilde

1450 kvadratmeter av glassflatene er fylt med tynnfilmsolceller. Glasblokkene er første sykehus i Norge til å bruke teknologien.

I løpet av et år vil solcellene produsere rundt 36.000 kilowattimer. Det utgjør ca. én prosent av det totale energiforbruket til barnesykehuset.

– Jo mer gjennomsiktig, desto mindre effekt. Disse solcellene er 40 prosent transparente. Allerede nå forskes det på 100 prosent transparente solceller, men de er per i dag ikke kommersielt tilgjengelige. Foreløpig er ikke hele solcelleanlegg i drift, men vi er spente på å oppleve effekten av dette, forteller Stokka.