– Betong er et langt mer miljøvennlig byggemateriale enn mange synes å tro. Men det handler om kompetanse. Det må brukes riktig produkt til riktig tid og på rett plass. Gjør man det, kan klima fotavtrykket reduseres betraktelig.

Agnar Løbakk, fagsjef i Unicon, er sikker på at betong kommer til å bli enda mer attraktivt som byggemateriale i tiden som kommer. Det handler bare om at man når fram med budskapet om at betong har en rekke fordeler som andre byggematerialer ikke har, samtidig som det er langt mer miljøvennlig enn det er skapt et inntrykk av, slår han fast.

Stadig utvikling

– Man skal dessuten være klar over at betongproduksjonen er i stadig utvikling, og vi har blant annet hatt fokus på bruken av sement, som er den bestanddelen i betong som påvirker klimaet mest. Derfor har vi sett på å erstatte deler av sementen med avfall fra metallindustrien og kullindustrien, hvor utslippet fra produksjonen allerede har funnet sted, og vi altså kan bruke disse stoffene uten at det slippes ut mer. I tillegg til det skal man også være klar over at 2/3 av råvarene til produksjonen vår er svært så kortreist: Vi bruker råvarer fra lokalmiljøet, og trenger derfor ikke å frakte dem lange veier for å få brukt dem. Det er ofte ikke slik med konkurrerende byggematerialer, understreker han. Når man i tillegg tar høyde for at dette skaper en rekke lokale arbeidsplasser, mener han at betongproduksjon faktisk er langt bedre for lokalmiljøet enn mange synes å tro.

«Dette er et materiale som kan brukes og gjenbrukes i mange tiår fremover, og som faktisk får et mindre og mindre CO2-avtrykk desto lengre det er i bruk.»

- Agnar Løbakk

– Men du har argumentene på rede hånd?

– Ja, det er ikke vanskelig å finne det i det hele tatt. Husk at vi også resirkulerer mye av betongen. For det første tar vi returbetong fra byggeplasser som eventuelt har bestilt for mye, og støper store klosser av dem. Disse kan så enten brukes i forstøtningsmurer eller lignende konstruksjoner, eller vi kan knuse betongen og blande deler av den i nye produksjoner. Det minner meg forresten også om at betong som kommer fra nedrivningsprosjekter må gjenbrukes mer, enten som eksempelvis veifyllinger eller i trådkurver som man benytter til forstøtningsmurer, og således fortsetter sitt livsløp.

Livsløp

– Du nevnte livsløp, og det er 50 år når det gjelder betong, ikke sant?

– Ja, av en eller annen merkelig grunn er det noen som har satt livsløpet til 50-60 år. Det mener jeg er fullstendig feilslått. Det burde være 100 år – minst, kanskje lengre også. Saken er at når et betongbygg har stått i 50-60 år, er jo det kun en brøkdel av hva betongen tåler å stå. Statens vegvesen har for eksempel 100 års levetid på sine bruer og konstruksjoner. Om man så vedlikeholder bygget skikkelig, vil det ha en langt større levetid. Dette ser vi jo også nå mer og mer i praksis, ikke sant? Det finnes i dag flere eksempler på at man «stripper ned til betongen», og så begynner med en oppussingsprosess som skaper helt andre lokaler.

– Dermed blir det ikke mye som leveres til deponi av betong nå til dags?

– Veldig lite! Dette er et materiale som kan brukes og gjenbrukes i mange tiår fremover, og som faktisk får et mindre og mindre CO2-avtrykk desto lengre det er i bruk.

– Hva mener du med det?

– Saken er at betong «spiser» CO2 fra luften omkring seg etter at det er blitt produsert og kanskje står i et bygg ett eller annet sted. Det fortsetter den med hele sin levetid, så vi regner med at betongen tar opp i seg igjen om lag 20% av sitt CO2-avtrykk gjennom sitt livsløp. Faktisk enda mer dersom den blir knust, og brukt til veibygging eller lignende. Da blir jo overflaten enda større, og muligheten for å ta opp CO2 blir tilsvarende økt, sier han fornøyd.

Vannbruk

– Men dere bruker mye vann, da?

– Ja, gjør vi nå egentlig det? Vi har sedimenteringsanlegg ved mange av de 26 fabrikkene vi har her i landet, og det betyr at vi kan gjenbruke alt vaskevannet. Jeg har ikke konkrete tall på hvor mye det kan dreie seg om, her og nå, men vi kan slå fast at det er betydelig andeler av det vannet vi i utgangspunktet bruker. Vi driver i en industri som uansett hvordan vi steller oss, vil ha et miljøavtrykk. All industrivirksomhet har det. Men så kommer da spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å avhjelpe det? Vi har allerede i flere tiår vært opptatt av hvordan vi skal finne mer miljøvennlige produksjonsmåter, og hilser velkommen en debatt om dette, fordi vi da kan komme enda mer på banen og få fortalt om hvordan vi jobber med disse spørsmålene. Når det er sagt, er vi rimelig nok avhengige av å finne løsninger som fungerer økonomisk også, om vi skal få dette til på en god måte. Men historien viser at det avgjort er mulig, og vi leter derfor stadig etter mer miljøvennlige produksjonsmetoder, forteller han.

Fossilfrie byggeplasser

– Dere skal jo levere betong til mange byggeplasser i Norge. Hvordan møter dere kravet om fossilfrie byggeplasser?

– Dette kravet møter vi i dag ved å benytte biodrivstoff på våre biler. Utslippsfrie byggeplasser, som vil være en naturlig fortsettelse, er et spørsmål vi sammen med bl.a nettverket Grønn Anleggssektor bruker – og kommer til å bruke – mye tankekraft på. Skal vi få til dette på en god måte, må vi tilnærme oss problemstillingen praktisk: Allerede i dag kan vi kjøre til byggeplassene, for så å bruke en stasjonær elektrisk pumpe for å pumpe betongen dit den skal. Det finnes også store pumpetårn man kan bruke til det formålet. Dessuten kan man tenke seg hybridbiler som går på biodrivstoff fram mot byggeplassen, og så tømmer betongen ved hjelp av en elektrisk drevet betongtrommel. For så å bli pumpet inn på plassen av de nevnte elektriske løsningene. Men selv om det ikke er kommersielt tilgjengelig enda, vet jeg at det allerede finnes elektrisk drevne betongbiler, så dette er nok noe som kommer. Men betong er tungt, så det er en utfordring å få dette til foreløpig. Likevel vet vi jo at utviklingen går veldig fort om dagen, så det går nok ikke lenge før dette blir et alternativ også her i landet, mener Løbakk.

Smarte løsninger

– Det var produksjonen, men du nevnte at man også kan senke materialbruken?

– Ja, uten at man setter kravene lavere når det gjelder det konstruktive/statikken i bygget, kan man redusere mengden av betong ganske betydelig. Nå skulle man kanskje tro at vi som betongprodusenter gjerne skulle ha sett at det ble brukt mest mulig betong, men det er jo ikke tilfelle. Som ansvarlige produsenter av et glimrende byggemateriale er vi opptatt av at det brukes riktig, og på rett plass. Derfor ser vi at både bjelker og etasjeskillere kan bruke en god del mindre betong, men samtidig opprettholde statollemo bygget. En annen sak er at vi mener det kan velges en betong med en noe lavere kvalitet når det gjelder innendørs konstruksjoner. For da kan vi optimalisere materialbruken. Flere – også blant rådgivende ingeniører – begynner å tenke nytt på dette feltet, forklarer han.

– Dere holder dere også greit under lavkarbon-bestemmelsene?

– Ja, de aller fleste av våre normalbetonger kommer innenfor den såkalte lavkarbonklasse B og med enkle tiltak kan vi nå lavkarbon klasse A. Det handler bare om å erstatte litt mer av sementen med eks flygeaske.

Sammenligninger

– Man sammenligner jo av og til betong, tre og for den saks skyld stål når det gjelder byggekonstruksjoner. Hvordan kommer betongen ut da?

– Den greier seg bra den, om man bare velger de samme systemgrenser for dem man skal sammenligne, men det skjer overhode ikke bestandig. Og dersom man velger forskjellige systemgrenser, sier det seg jo selv at man aldri kan sammenligne på en skikkelig måte. Det blir epler og bananer, og det kan man ikke sammenligne ganske enkelt. For eksempel må man ta høyde for at mens betong slipper ut CO2 under produksjonen, og tar den opp igjen seinere, skjer det motsatte med trevirke. Tar man så høyde for alle de andre positive sidene ved å bruke betong, kommer vi veldig bra ut, sier han med overbevisning.

– Kan du nevne noen slike fordeler sånn helt på tampen?

– Det kan jeg gjerne, for eksempel betongens termiske egenskaper: Den tar til seg varme på dagtid, og avgir varme på natta. Dermed bidrar den til en jevnere temperatur og minsker behovet for aktiv kjøling. Støper man inn vannrør i etasjeskillet for oppvarming og avkjøling, kan man i flere tilfeller gå helt bort fra den tradisjonelle måten med store ventilasjonsaggregat som bruker mye strøm. Da vil også betongen hjelpe til med å spare energi, helhet i bygget, og få fram positive løsninger både for miljøavtrykket, brukere og eiere av bygget, understreker han.