Reglene for betongavfall er kompliserte og skaper frustrasjon, mener styreleder for Forum for miljøkartlegging og sanering Eirik Rudi Wærner.

Etter at Miljødirektoratet i 2013 publiserte faktaarket M-14 er det blitt langt vanskeligere for de som driver med rive- og rehabiliteringsprosjekter å finne ut om betongavfall kan brukes til et nyttig formål, eller om det skal leveres til godkjent deponi. Så ille er det blitt, at Forum for Miljøkartlegging og –sanering har sett seg nødt til å utvide deres veileder om temaet fra 4 til 60 sider. Det er en temmelig omfattende utvidelse.

Målet er å ha den oppdaterte veilederen ferdig til byggavfallskonferansen i begynnelsen av februar neste år, forteller Rudi Wærner – som til daglig er miljørådgiver i Multiconsult.

«Vi gjør jobben Miljødirektoratet burde ha gjort.»

– Vi gjør jobben Miljødirektoratet burde ha gjort. Vi forteller hvilke krav som stilles til betong som skal resirkuleres, og hvilke krav som stilles til betong som av ulike årsaker skal deponeres. Hvis du river et bygg på en tomt, er det ikke alltid at du kan nyttegjøre betongen på den tomten. Du må da kjøre den til en annen tomt. Du må finne et prosjekt som trenger den type masse. Det er ikke alltid mulig. Da hender det at slike masser blir levert på deponi. Der er det igjen andre krav som gjelder. Dette er et komplisert regelverk, og de vi møter der ute er i beste fall forvirret på et høyere plan. Vi viser hvordan regelverket er, og hvor mye det er som skal til for å dokumentere og sørge for at ting er på stell.

Bør rydde opp i regelverket

– Miljødirektoratet burde rydde opp i grenseverdiene for når ting blir regnet som farlig, etter min mening. De innfører nå to nye grenseverdier i miljøforskriften, og det kompliserer ting ytterligere. Det ville være mer ryddig om vi ble enige om at malingfilm med høye konsentrasjoner av PCB skal fjernes. Hvis ikke, skal massene leveres som farlig avfall. Det var slik det var før Miljødirektoratet kom med M-14. Nå er det blitt mye usikkerhet og frustrasjon der ute.

– M-14 skal beskrive hvordan Miljødirektoratet mener at betong skal håndteres. Da vi leste faktaarket her, hadde vi fire forskjellige oppfatninger av hva vi hadde lest. Vi fant derfor ut at vi måtte prøve å konkretisere – finne ut hva som er riktig. Samt fortelle andre hva vi som forening mener vi skal forholde oss til når det gjelder betong og håndtering av den.

«Miljødirektoratet har en pragmatisk tilnærming til disse tingene, men det kan bli for pragmatisk. Her gir de opp jakten på farlig avfall. De bidrar til å hindre en utvikling som burde gått i riktig retning.»

– Miljødirektoratet sier at dersom malingen sitter godt fast, regner de malingen som en del av betongen. Dermed fortynner vi oss bort fra det som eventuelt er av problemer. Det blir jo ingen forurensning igjen. Vi kan ha relativt høye konsentrasjoner av PCB i en maling, men hvis du har en millimeter maling på 35 centimeter betong, skal du ha vanvittig høy konsentrasjon av PCB for at betongen skal bli regnet som lettere forurenset.

– Miljødirektoratet har en pragmatisk tilnærming til disse tingene, men det kan bli for pragmatisk. Her gir de opp jakten på farlig avfall. De bidrar til å hindre en utvikling som burde gått i riktig retning. I Danmark skal PCB fjernes fra malingen, og det har ført til at noen rivingsentreprenører utvikler roboter som fjerner maling fra veggene. Strenge krav fører altså til en teknologiutvikling. Det sier vi nei takk til i Norge, selv om det hører med til historien at Miljødirektoratet i forslag til forskrift foreslår saneringsplikt på PCB-konsentrasjon i maling over 50 milligram PCB7. Det er en høy verdi, men da har de i alle fall kommet med et krav.