– For de fleste har det en stor verdi å føle tilhørighet, og eventuelt kunne vende tilbake til et sted hvor de har sine røtter. Derfor skal vi være varsomme med endringer, og et steds betydning må vurderes i hvert enkelt tilfelle, på bakgrunn av sammenhengen det er en del av. Bevaring gir en god kontinuitet for mennesker og samfunn. I tillegg bærer våre fysiske omgivelser på kunst-, kultur- og samfunnsmessige verdier som det er i alles interesse å beskytte, sier sivilarkitekt og partner i 4B Arkitekter, Per Härdmark.

En ny mentalitet

– En tydelig endring i markedet for bevaring og transformering av historiske bygninger har skjedd de siste ti årene. Holdningsendringen er parallell med det vi ser i samfunnet forøvrig, med en større interesse for gjenbruk og for det som er gammelt. Mange har nok alltid satt stor pris på historiske miljøer, men jeg oppfatter at interessen har gått fra å være en nisje til noe mer utbredt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

4B Arkitekter har kjernekompetanse innen bolig, historisk restaurering, kulturbygg, rehabilitering og næringsbygg. Härdmark mener markedet for restaurering og transformasjon har vokst, med flere oppdrag og flere aktører enn tidligere:

– Det er mer konkurranse mellom oss som arbeider innenfor dette feltet. Alt dette er veldig positivt. Bevaring gir merverdi! Det er et stort trykk på utvikling av eiendom, og bevaringsinteresser er noen ganger i konflikt med utviklingstrangen. I teorien kunne bevaring vært negativt for utvikling av byer og samfunn, men min erfaring er at antikvariske myndigheter håndhever lovverket på en konstruktiv måte og er på lag med seriøse utviklingsaktører.

Trenger bedre byggeforskrifter

Bygningsforskriften kunne også i større grad ta opp i seg behovet for rehabilitering.

– TEK17 er laget med tanke på nybygg. Det skaper byråkrati rundt det å få godkjent dispensasjoner og avvik for forhold som fungerer, men ikke oppfyller kravene. Det hadde vært fint med et regelverk som er lettere håndterlig, og gir mer forutsigbarhet. Gjenbruk av bygningsmateriale og produkter kan være komplisert, fordi det stilles krav til sertifisering, eller tilsvarende, av produktenes egenskaper. Jeg håper at neste TEK i større grad møter disse utfordringene. Det ville gjort jobben enklere for oss.

4B arbeider i det de kaller ”en skandinavisk tradisjon, med klar funksjonalitet og enkel skjønnhet”. Arkitektene ser etter ”unike muligheter i hvert prosjekt, og utvikler arkitektur som våre oppdragsgivere og vi er stolte av”. Blant prosjektene kontoret har jobbet med er Urbygningen på NMBU på Ås, et av hovedverkene til den norske arkitekten Ole Sverre (1865 – 1952). Den ikoniske urbygningen fra 1901 regnes som ett av hans hovedverk.

– Å skape nye norske utdanningsinstitusjoner var en del av nasjonsbyggingen. Ole Sverres utbygging av landbruksskolen i Ås var med på å transformere institusjonen til en høyskole, som så senere har fått universitetsstatus. Urbygningen er rehabilitert for å møte behovene til moderne undervisning, samtidig som originale løsninger og detaljer er hentet frem og restaurert. I både planlegging og utførelse har vi samarbeidet tett med Riksantikvaren, opplyser 4B Arkitekter.

Både nytt og moderne

– Urbygningen var teknisk utdatert, men også arkitektonisk maltraktert. Himlinger var gjenbygget og senket, og mesteparten av de originale fyllingsdørene var byttet ut med moderne glatte standard-dører. Heldigvis var hovedstruktur, gulv, trapper og noe interiør bevart. Det første vi gjorde var å fjerne alt som var kommet til opp gjennom årene, helt til vi stod igjen med den opprinnelige strukturen. Med dette som utgangspunkt laget vi moderne undervisningsrom, og samtidig bevarte eller tilbakeførte vi de viktigste historiske interiørene og bygningsdelene. Nå fremstår bygningen funksjonell, med en stor grad av autentisitet.

Et annet prosjekt han har jobbet med, er Ridehuset på Akershus festning:

– Ridehuset fra 1828 var for lengst avviklet for opprinnelig formål. Vi gjorde tiltak for å bevare det originale skallet, med den karakteristiske takkonstruksjonen. Ved å plassere inn frittstående volumer i det store rommet, fikk vi inn nye rom for øvelser og publikumstribune for Forsvarets stabsmusikkorps. Det originale rommet er bevart, og byr nå på en rik, romlig opplevelse hvor også bygningens historiske tidsspenn står frem.