BIM-filosof og foredragsholder Diderik Haug snakker varmt om fordelene med BIM, som å kutte kostnader og å bygge bedre bygg, som også øker byggenes verdi. Som 3D modell kan BIM også gi bedre forståelse for brukerne av bygget av hva som faktisk planlegges. Videre gir en 3D modell også bedre forståelse av infrastruktur under bakken. Og i tillegg til informasjon om hvert enkelt objekt, har man eksakt informasjon om plassering i forhold til andre objekter.

– Hvorfor skal vi ikke planlegge i tre dimensjoner når vi tross alt bygger i tre dimensjoner, spør han.

– Geometrien er jo selvfølgelig interessant og gir stor og rask nytte, ikke minst gjennom forståelsen, mindre feil og riktigere bygg. Men når du begynner å prosessere informasjonen, og bruke datakraft, da begynner man å virkelig kutte kostnader. Datamaskinen finner da ikke bare feil og avvik, den foreslår gode løsninger, sier Haug.

– Det som virkelig er arvesølvet i de aller, aller fleste bedrifter, det er erfaringene, kunnskapen og dataene om hva de har gjort, slår han fast.

Alt dette kan du finne i eller via BIM-en, som dermed gir innsyn i prosesser, resultater og kunnskap, så du kan planlegge bedre og finne bedre løsninger for fremtiden.

Får vi det som er planlagt?

– En av de største svøpene med kontrahering i det offentlige er at de nesten alltid kontraherer billigste anbyder, hevder Haug, og da er det spørsmål om anbyder har råd til å gjøre jobben og vil ha fokus på å bygge optimalt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– En av de store utfordringene vi har, er dårlig planlegging av uerfarne planleggere og entreprenører som ikke bygger det som er planlagt, fortsetter han.

Haug har holdt foredrag over hele den vestlige verden, men har til gode å finne deltakere som har sett «as built» tegninger som er lik det som er bygget.

– Har vi da fått et bygg som er det vi bestilte, spør han.

Under prosjekteringen med BIM vil imidlertid regelsjekkere si fra om man prøver å få til noe som ikke vil fungere.

Videre, når det gjelder FDV-dokumentasjon, blir informasjonen tilgjengelig i den digitale tvillingen. Da er det lettere å ta beslutninger, bestille reservedeler, bygge om eller resirkulere materialer senere.

Behov for åpne formater

Informasjonen som legges inn i modellen av forskjellige aktører, legges inn via deres programvare som snakker sitt eget «språk».

– Derfor ønsker vi at all utveksling av informasjon skal foregå på åpne formater, understreker Haug, slik at programmene kan forstå hverandre.

Når det gjelder rettigheter, ansvar og eierskap mener Haug dette burde standardiseres og at det må lages et offentlig regelverk.

Kan unngå sløsing

– Hvis vi kan bygge billigere gjennom å bygge riktigere, gjennom å bygge bedre, kreere mer «value for money», hvis vi kan prosessere mer i forkant av hva vi bygger, hvis vi kan klare å planlegge bedre, så blir byggene billigere eller bedre eller begge deler, sier Haug.

Og i valg av materialer kan man lettere kalkulere klimapåvirkning og velge bedre løsninger.

– Man kan lage digitale sjekkere som kontrollerer sånne ting, forklarer han.

– Noen har fortalt meg at all informasjon i et byggeprosjekt blir lagt inn syv ganger. ... En ting er at alt dette koster penger, fortsetter Haug, men det øker også sannsynligheten for feil og betyr sløsing med tid og ressurser – som BIM kan spare en for.

Videre kan man skanne et bygg i produksjon og sammenligne med BIM-en, slik at man får et korrekt og oppdatert fremdriftsbilde som også fanger opp avvik.

Avslutningsvis minner Haug om at ved tildeling av kontrakter bør man sikre at tilbyderne faktisk har kunnskap, vilje, evne og utstyr til å nyttiggjøre seg de digitale modellene slik at bygget blir bedre enn uten.

Rettslige aspekter

BIM vil ha innvirkning på kontrakter. Her understreker Reidar Lunde, advokat MNA hos COWI AS, viktigheten av å avklare hvilke prosjekteringsverktøy som skal benyttes og hvilke formater som skal leveres.

– Der er det jo et sentralt skille mellom det man kaller åpne for mater og lukkede formater, påpeker han.

– Skal bransjen kunne bruke dette til det fulle, så bør det være åpne formater og dataene må kunne brukes på tvers av ulike verktøy og på tvers av ulike formål, mener Lunde.

Så er det spørsmål om man i tillegg ønsker de lukkede eller proprietære formatene, som den prosjekterende har utarbeidet BIM-modellen i.

Formål og rang

Ved kontraktsinngåelse med prosjekterende aktører og utførende entreprenør må man være bevisst i hvilken grad de skal benytte BIM, og hvorvidt BIM-modellen skal benyttes senere i drift, vedlikehold og eventuell ombygging.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– I alle disse stadiene er man avhengig av å sette krav til hva leveransen skal være fra de ulike aktørene for å sitte igjen med noe man kan anvende, understreker Lunde.

– Ved å definere opp så tidlig som mulig hvilket formål man har med BIM-modellen og hvilken informasjon som skal finnes i denne, så tror jeg man kan få mer ut av det. Da kan man stille klare krav til hva prosjekterende skal levere som igjen er avgjørende for hva entreprenøren får av informasjon til sin utførelse. I siste omgang er dette avgjørende for hva byggherren sitter igjen med ved prosjektets avslutning. Dette gir kontraktuelt en ryddig prosess, slår han fast.

En annen problemstilling gjelder rang mellom informasjonsbærerne (underlagene) i kontrakten. Hvilken rang skal BIM-modellen ha, og hva om det er ulikhet mellom tegning og BIM-modell eller beskrivelsestekst og BIM-modell?

– Dette må man ha et bevist forhold til og sørge for en tydelig regulering av.

Kommunikasjon og lagring

Når flere aktører samarbeider i en BIM-modell, er det en ny måte å kommunisere på som også er litt fremmed kontraktuelt, ifølge Lunde.

RIF og Arkitektbedriftene har utarbeidet et nytt kontraktstillegg for BIM-leveranser, hvor løsningen er at mer formell dialog om kontrakt, endringer og ansvar fortsatt skjer på mer tradisjonelle måte, noe han mener er fornuftig:

– At ikke all kontraktuell dialog foregår gjennom disse verktøyene fordi det kan være mindre sporbart, kanskje vanskeligere å få tak i i etterkant, og det kan være uklarhet rundt oppbevaring.

Og når det gjelder bruk av skytjenester og software tror Lunde det blant annet kan oppstå spørsmål om rettigheter, oppbevaring og tilgang.

– Der er det jo sikkerhetskrav, og det er mange aktører som har ganske strenge krav til hvor disse modellene kan befinne seg.

Rettigheter og ansvar

– I de tradisjonelle prosjekteringskontraktene har byggherre eller oppdragsgiver en bruksrett til det som blir prosjektert, påpeker Lunde.

Bruksrett betyr at oppdragsgiver kan bruke BIM-modellen til å bygge bygget pluss til drift og vedlikehold, men ikke til å bygge et lignende bygg eller å videreutvikle modellen til annet bruk. Eiendomsretten forblir hos de prosjekterende.

– Men det ser vi jo i veldig stor grad at det endres på i mange kontrakter nå, og at byggherrene sikrer seg såkalt "alle rettigheter" til prosjekteringsmaterialet, forteller han.

– Her er det nok en del problemstillinger partene ikke har tenkt fullt igjennom og hvor man må finne ut av hvordan dette kan løses.

Hvis man snakker om det åpne IFC formatet, så er nok dette i begrenset grad et problem, for da forsvinner ofte en del av denne «smartheten» … på disse tekniske objektene. Når man konverterer dette fra det lukkede formatet man har arbeidet i over til dette åpne formatet, så får man tilgang til en mer «ren fil» … hvor det ikke i så stor grad ligger denne type problematisk informasjon, forklarer Lunde.

– [Og] hva har man egentlig ansvar for av feil og hvem har ansvar for hvilke deler av disse modellene når det kanskje er flere som jobber sammen inni de også?

– Jeg tror det viktige fremover er at man sørger for å få felles standardisering både av ytelse og prosesser, og at den kontraktuelle reguleringen i standardkontraktene kommer up-to-date på dagens situasjon, avslutter han.