– Det er ikke noen automatikk i at du får en vinn-vinn effekt bare du bestiller BIM. Vi bør ha et klart forhold til hva vi skal oppnå med det. Dessuten må vi sikre at vi er parat til å levere BIM som ønsket. For å unngå at vage bestillinger fører til kollisjoner mellom forventninger, behov og kunnskap i et prosjekt, er vi avhengig av mer standardiserte krav til BIM, både som prosess og leveranse, sier seniorarkitekt hos Nordic Office of Architecture, Morten M. Ræder.

Trenger BIM-koordinering

– Prosjekteringsgruppen utpeker ofte BIM-koordinatoren. Men rollen er ikke alltid besatt i tidligfase. Det er en stor svakhet i byggeprosjekter om ingen påtar seg denne oppgaven. Skisseprosjekt og forprosjekt er nemlig ekstremt viktige prosjektfaser i BIM, og tiden renner raskt ut for gode løsninger om vi ikke starter koordineringen tidsnok, sier Ræder.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Han mener BIM-koordinering er en naturlig arkitektoppgave. Arkitekten er som regel første fag inn, og de har lang tradisjon for helhetstenkning i faget. Men ofte blir det ikke slik:

– Mange føler nok at BIM-verktøy ikke er like godt egnet i tidligfase, selv om det er da mulighetene er størst til å definere prosjektets rammer og sikre avgjørende, tverrfaglig backing for konseptene og alternativene vi utvikler. Det er heller ikke til å stikke under en stol at BIM-koordinering fortsatt krever en viss interesse for og innsikt i IKT-systemer og utstyr. Det er nok ikke dette arkitekter ser for seg som karrierevei, rett ut fra skolen. Men her mener jeg skolene også kan bidra med å utvide horisonten en smule.

Ikke stedet for jazz

Det er ikke bare holdninger som må endres for å hente ut det fulle potensialet, mener Ræder. Rammene må også tilpasses, for BIM krever mer tid og ressurser i tidligfase. Gjennom prøving og feiling tidlig, er det enklere å sikre solide og tilpasningsdyktige konsepter. Det danner et godt, systematisk grunnlag for senere bygging og drift.

– Jeg har aldri forstått hensikten med å starte så fort som mulig på byggeplassen. Det er her millionene virkelig begynner å løpe løpsk, uten et godt konsept og en god plan. Utenfor kunsten kan ikke tenke meg noen næringer som med suksess bygger ting med utgangspunkt i halvferdige skisser. Du teller ikke opp på byggeplass som om det skulle være en jam-session.

– Skal næringen levere modeller som fungerer både til prosjektering, bygging og drift, er aktørene helt avhengig av at det hvilker på en felles systematikk alle er enige om.

Etterlyser BIM-standarder

Iblant er det vanskelig å avklare med oppdragsgivere hva de trenger, og hvor mye arbeid det de krever betyr. Det er ikke alt som er like enkelt å kommunisere. Ræder etterlyser derfor en standard for hva en BIM-leveranse innebærer.

 – Jeg etterlyser bedre veiledere og mer brukervennlige BIM-spesifikasjoner, både for å heve bestillerkompetansen og for å sikre gjennomførbarhet hos prosjekterende og utførende. Hva er normale BIM-formål? Hvordan skal et BIM-prosjekt organiseres? Hvilke egenskapssett må jeg kunne levere på for å støtte formålene? Hva kreves for å bygge og drifte etter modell?

– Vi arkitekter har et ansvar for å kurse og sørge for at alle involverte får en helhetsforståelse. Selv med systematikken i orden er det ikke slik at BIM gir deg en knapp du kan trykke på og til enhver tid få ut mengder og arealer. Dette krever fortsatt kvalitetssikring, og at vi har kontroll over pågående endringer i modellene. Får vi større kunnskap om arbeidet bak disse prosessene, får vi færre situasjoner der vi midtveis blir bedt om å levere ting vi ikke har planlagt for.

Bør bruke VR på byggeplass

Som et relativt lett tilgjengelig biprodukt av BIM etterlyser Ræder også en mer utstrakt bruk av Virtual Reality (VR) i prosjektering.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– På skjerm kan det være vanskelig å forholde seg til skala og forstå dimensjonene på det du jobber med. Dette mener jeg vi kan se i mange prosjekter i dag, der både volumoppbygging, modulstørrelser og detaljering ofte er ute av proporsjon med omgivelsene.

– VR er kanskje den største endringen via BIM i arkitektur. Det er lettere å få inntrykk av skala og romlighet, selv i store fysiske modeller. Behersker du parametrisk design er det heller ikke så arbeidskrevende å gjøre endringer, og det er utrolig mye enklere å vise og forklare overfor andre hva det er du planlegger. Jeg tror også våre oppdragsgivere opplever VR-verktøy som involverende og moro, og det skaper et større felles engasjement.

Lander løsninger fortere

Ræder trekker frem Stavanger Universitetssykehus, Regjeringskvartalet og Modern Activity Center på Gardermoen som eksempler der Nordic har brukt VR aktivt i prosjektutviklingen.

– I disse prosjektene har VR gitt oss bedre muligheter til å forklare vår løsning, og hvordan bygningene skal fungere både for besøkende, brukere og i bybildet. I det relativt beskjedne prosjektet med vindunnelen på Gardemoen var det åpenbart at VR gjorde at vi jobbet raskere, fordi vi enklere kunne «lande» løsningene sammen med byggherre på et tidlig nok stadium.

– Jeg håper også at tekniske etater i kommunene vil omfavne VR, da det med denne teknologien er mye enklere å vurdere et bygningsvolum i kontekst. For å sette det litt på spissen: Det ville nok vært noen dispensasjonssaker som ikke ville gått gjennom, dersom de hadde benyttet VR-verktøy i saksbehandlingen.