Montering av trekonstruksjonen startet i begynnelsen av mars, og i slutten av mai var ytterskallet på plass. I september vil næringsbygget på 3000 kvadratmeter være klart for igangkjøring, og leietaker Redd Barna planlegger innflytting før jul.

– Hasle Tre er planlagt for å være demonterbart og ombrukbart. Sirkulær tankegang har preget alt av arkitektur. Alle komponenter som tas inn, må vurderes om kan ha andrehåndsverdi den dagen de skal selges igjen. Hele bærekonstruksjonen er optimalisert for treproduksjon og minimerer på den måten svinn hos produsent. Det er knapphet på ressurser og råvarer i verden. Selv om tre er et biologisk, regenerativt materiale, så må vi også tenke syklus på tre, sier Jørgen Tycho, sivilarkitekt og grunnlegger av arkitekt- og byggteknikkfirmaet Oslotre. De er spesialister på bygningskonstruksjoner i tre.

Trebygg er bra for mennesker

Jørgen minner om at det gjør noe med oss mennesker å oppleve tre i bygg – og bygg i tre: Utseendet, følelsen og lukten. Trebygg er rett og slett bedre bygg for mennesker, mener han.

Jørgen Tycho, sivilarkitekt og grunnlegger av arkitekt- og byggteknikkfirmaet Oslotre. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Tre demper stress og gir en følelse av velvære og trygghet. Treet tar oss litt tilbake til der vi skal være, som del av naturen. Tre er også utrolig morsomt å jobbe med. Det har så mange egenskaper, og man blir aldri fullt utlært på det som materiale. Derfor arbeider vi også bare med tre, for å virkelig bli gode på det, sier han.

Når Hasle Tre står ferdig vil det være et bygg ulikt noe annet næringsbygg i Norge, trolig vil det være helt unikt i verdenssammenheng også:

– Med gjennomgående tre i så å si alle bestanddeler, som er designet for å brukes om igjen – så er det en sjelden kombinasjon. Både her i Norge og i utlandet. Prosjektet er utrolig moro å være med på, og er et slikt bygg vi har drømt om å bygge i flere år, innskyter han engasjert.

Gjenbruk, innovasjon og sirkulær økonomi

Når bygget en gang skal tas ned, så skal også hovedkomponentene gjenbrukes. De er svært lite bearbeidet.

– Selv om vi ikke vet hvordan markedet er om 100 år, så tenker vi uansett at akkurat hovedkomponentene har mest sannsynlighet for høyest mulig andrehåndsverdi, sier han.

Alle sammenføyningene i Hasle Tre er tre mot tre-forbindelser, og bruken av stål og betong er redusert: Stål og betong er erstattet med tre. Hovedbæreystemet av søyler og bjelker er festet med treplugger av bøk.

– På den måten unngår vi bruk av stål i alle knutepunkter. Det gir en enorm reduksjon i stålkostnader, klimagassutslipp og ikke minst byggetid, sier Jørgen Tycho.

Alle vertikale kjerner, trappeløp og heissjakter er bygget i massivtre. Det samme gjelder alle dekker. Dessuten anvendes x-fix-connectorer for å føye sammen massivtrevegger og dekker.

– Slike fungerer som tradisjonell svalehalsskjøt, innskyter han.

Svalehalsskjøt er en velkjent, gammel håndverksteknikk for sammenføyning av tre, kjent fra både møbel- og husbygging helt tilbake til oldtidens Egypt.

– I innervegger brukes trespikre av bøk i stedet for tradisjonelle metallskruer. Skal veggplater fjernes, kan spikre av tre bare kappes rett av, uten at demonteringen gir stygge hull i veggen, sier han.

Redusert ventilasjon skal gjøre bruken av energikrevende, standardiserte ventilasjonsanlegg delvis overflødig.

– Slik at det faktisk er mulig å lufte manuelt for å regulere temperaturen i bygget. Det gir bedre inneklima, er mer brukervennlig og er også mer miljøvennlig med mindre utslipp, sier arkitekten.

Geitehårstepper og kledning av trespon

Produktene som tas inn i bygget, er for det meste prefabrikkerte materialer av biologisk materiale: Systemveggene og de fleste overflater er av tre, og gulvteppene er av geitehår.

– Geitehårsteppet er varmt, helt biologisk og virker luftrensende. Det er også naturlig antiseptisk, sier han.

Jørgen Tycho, sivilarkitekt og grunnlegger av arkitekt- og byggteknikkfirmaet Oslotre. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Himlinger er det svært få av, siden bæresystemet i tre brukes som en synlig del av designet. Der det er himlinger blir det spilehimlinger i gran. Ytterkledningen er av trespon, og ble ikke kun valgt på grunn av miljøprofilen.

– Bygget er datterbygget til vinslottet, det gamle hovedlageret til Vinmonopolet som nå er leiligheter. Det har en veldig fin teglsteinsfasade. Siden tresponet er bygget opp av veldig små elementer, skapes det fine fargesjattteringer fra vær og vind. Da vil tresponkledningen få et dynamisk, organisk uttrykk, som gjenspeiler teglfasaden på det nye bygget, forklarer Jørgen Tycho.

Innvendig har ombruk vært satt i system på alt fra baderomsinteriør og møbler, til akustiske elementer og aggregater.

– Datagulv, som er hulromsgulv typisk laget av stål, har i en av etasjene blitt byttet ut med en prototyp av tre, sier han.

Noen av produktene i bygget, er helt nyutviklede produkter fra mindre produsenter, som i utgangspunktet ikke var BREEAM-sertifiserte:

– Fordi det er så høye krav til dokumentasjon. Derfor har vi jobbet mye med å få dem godkjent utenom det preaksepterte, noe vi har klart underveis. Det er derimot ikke noe små produsenter vanligvis har midler til å få til, sier han.

Blir tre fremtiden for næringsbygg?

Det er faktisk arkitekt Jørgen Tycho ganske sikker på. For som han argumenterer, så er bruk av flere bærekraftige materialer noe som leietagere ønsker seg.

– Leietagere føler et ansvar for å være med på å bidra til endringen bransjen må gjennom. Bygg som lages slik som Hasle Tre, vil bli vesentlig bedre bygg enn standard næringsbygg. De får en helt annen verdistigning, er lettere å leie ut, og det er disse som blir markedsledende, sier han.

Men leietagere gir også en utfordring for bærekraft i mange næringsbygg: Rett og slett fordi næringsbygg ofte har en stor rotasjon av leietakere, med alt fra 5 til 15 års intervaller.

– Siden leietagere gjerne ønsker å sette sitt preg på interiøret, gir det næringsbygg et veldig stort klimaavtrykk og det produseres mye byggavfall. For å minske denne effekten, skal Hasle Tre planlegges fleksibelt, slik at det kan romme veldig mange ulike typer leietakere i livsløpet, sier han.

Heldigvis hadde Hasle Tre en leietager som støttet det innovative, bærekraftige prosjektet fullt ut, i tillegg til de andre involverte partene i prosjektet. Det ble arrangert gode workshops i starten av prosjektet, der Oslotre fikk overbevist blant annet entreprenør Seltor, byggherre Höegh og leietakere i Redd Barna.

– Å få med seg hele teamet er alltid en utfordring når man skal lage noe som bryter med standarden. Grundig forarbeid har hjulpet oss her. Alle involverte parter har vært utrolig engasjerte, og lagt inn et ekstra gir. Tid har vært en utfordring, for vi har måttet arbeide ekstremt hurtig. Byggeprosjektet har også vært et rent pandemi-prosjekt. Nå med krigen i Ukraina, har vi vært nødt til å bytte ut russisk kryssfiner og en rekke andre materialer, sier Tycho.