Dette er et debattinnlegg av Thom-Erik Pape, daglig leder i Xella Norge. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg, som alle andre i byggebransjen, er sterkt engasjert i å fremme bærekraftige byggeløsninger, men samtidig ser jeg også tydelig behovet for at brannsikkerhet blir en del av denne diskusjonen. For tross alt, hva hjelper det med et bygg som er energieffektivt, miljøvennlig, og bruker innovative materialer, hvis det ikke er sikkert nok til å beskytte de som jobber eller bor der? Videre, hvor bærekraftig er det når man ikke tar inn en økonomisk analyse som også inkluderer vedlikehold, hva kan repareres ved skade og hva kan gjenvinnes og ombrukes?

CO₂ i byggebransjen – et ansvar vi må ta

Ingen tvil rår om at byggebransjen spiller en betydelig rolle når det kommer til globale CO₂-utslipp. I de nordiske landene står byggebransjen for over en tredjedel av det totale CO₂-utslippet. Som en av de fremtredende aktørene som produserer CO₂-utslipp, bør byggebransjen ta ansvar.

Produksjonen av byggematerialer, transport og energiforbruk knyttet til byggeprosesser, samt selve driften av bygningene, bidrar alle til bransjens samlede påvirkning på miljøet. Det er all grunn til at disse kriteriene bør være en del av bærekraftvurderingene til prosjekterende før de velger materialer, men sikkerheten kan ikke skyves til side for lavere CO₂. Det er på tide at det alltid utføres en økonomisk analyse som tar hensyn til både byggekostnader, vedlikehold, riving for gjenvinning, inneklima og brannsikkerhet. Dette sikrer en nøyaktig og opplyst sammenligning av ulike materialer.

Brannsikkerhet er et nødvendig kriterium for miljøvennlige bygninger

La oss ta brannmotstand som et eksempel, noe som påvirker livssyklusanalysen (LCA). Selv en mindre brann i for eksempel et trehus ender ofte med fullstendig riving, siden ikke bare ild, men også vann fra brannslukkingen skader strukturen. Ved bruk av materialer med høyere brannmotstand, kan en renovering være tilstrekkelig. Med dette ser vi at brannsikkerhet påvirker byggekostnader i det lange løp, og at materialene handler ikke bare om sikkerhet, men henger direkte sammen med miljø- og klimapåvirkning ved ulykker.

Hva utgjør egentlig et bæredyktig materiale?

Nå har jeg nevnt et trehus i eksempelet over, og tre blir generelt sett på som et miljøvennlig materiale da det er organisk og kan gjenbrukes. Men er det så enkelt? Selv om skogene i seg selv har en positiv innvirkning på CO₂-regnskapet, representerer skogindustrien en betydelig kilde til CO₂-utslipp gjennom trefelling og bearbeiding. Gjenvinning av tre i en lukket sirkulær økonomi gir også begrensede fordeler. Etter flere bruksomganger kan det i realiteten føre til en degradering til produkter som sponplater.

Med porebetong, som jeg jobber med, kan vi enkelt ta tilbake 100% av restene og resirkulere dem i produksjonen for å lage ny porebetong – en velprøvd og effektiv prosess som vi har implementert i over 20 år, og stadig forbedrer. Til tross for de assosiasjoner som ordet 'betong' kan ha, består porebetong av grunnleggende ingredienser som kalk, sand og vann og regnes som et naturlig byggemateriale.

Når Xella vurderer levetiden, tar vi som et absolutt minimum 80 år i betraktning. Hvis bygningens levetid økes fra 50 til 80 år i beregningene, vil CO₂-avtrykket for materialer som porebetong på lang sikt vise seg å være en mer miljøvennlig løsning. Er porebetong dermed et miljøvennlig materiale? På bakgrunn av gitt informasjon sier jeg ja.

I dette debattinnlegget oppfordrer jeg til å vurdere nøye hvilke parametere som bør inkluderes i klassifiseringen av bærekraftige byggematerialer basert på realistiske livssyklusanalyser. Det er viktig at vi ikke kun ser på CO₂-avtrykket i en del av materialets livssyklus. Med det seneste års brannulykker har vi heldigvis fått litt mer fokus på brannsikkerhet enn tidligere. Jeg håper at i fremtiden ser vi på dette kriteriet som et selvfølge – også i bærekraftøkonomien.