I dag er det bare Trondheim og Bergen som har etablert denne rollen, selv om både Oslo og Stavanger vil få på plass denne funksjonen i nær fremtid.

Mer vanlig i Danmark og Sverige

Danmark har rundt 10 Byarkitekter, mens Sverige har hele 170. I Sverige er det også en statlig Riksarkitekt, og mange norske arkitekter ønsker at arkitektur skal løftes til et slikt nivå også i Norge.

– Rett og slett fordi arkitektur skaper rammene for byene og livene våre og kan bidrar både til folkehelse, gode møter mellom folk, inspirasjon, attraktivitet og gode bærekraftige hverdagsliv, sier sivilarkitekt og etatsleder Maria Molden.

Foto: Bergen kommune

I Sverige har de krav til arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner. I Danmark ser de arkitektkompetansen som en viktig strategisk kunnskap, og byarkitekten blir en samarbeidspartner for byutvikling, tett på politikerne.

– Her ser vi et klart skille mellom Danmark og Norge i synet på hva en byarkitekt kan være. For eksempel det at en byarkitekt har et øvet blikk for å lete etter muligheter, og finne løsninger i krevende og komplekse problemstillinger. Det blir mer og mer nyttig når vi skal klare de samfunnsutfordringer vi står overfor i dag. Det er på denne måten Danmark ser arkitekturens rolle, og som Bergen har lært mye av, sier hun.

En ny rolle for arkitektur

– Åh nei, enda en etat, er det nok lett å tenke om oss, sier hun med humoristisk snert, og legger raskt til:

– Men vi har utviklet en ny rolle for arkitektur i offentlig forvaltning i Bergen som kobler arkitektur til de samfunnsmålene vi har for byen. Vi er en rådgivende etat for offentlige og private utbyggere, og vi er gitt et mandat til å øke forståelse og kunnskap om arkitekturens betydning, sier hun.

Mandatet åpner også opp for å aktivt bruke arkitektur som virkemiddel, for å styrke pålagte kommunale tjenester innen helse, læring og oppvekst.

– Vår viktigste rolle er å peke på hvordan arkitekturen vi bygger kan være et vesentlig verktøy for å nå kommunens samfunnsmål, sier hun.

Uklare krav om arkitektoniske kvaliteter

Maria Molden minner om at kommuner (i henhold til Plan- og Bygningslovens paragraf 29.1.) krever gode arkitektoniske kvaliteter. Men hun påpeker likevel at lovverket er uklart på hva man faktisk ser etter for bygg.

– Dette gjør det uforutsigbart for utbyggere. Men vi har laget en forutsigbar arkitekturstrategi som kobler arkitektur opp mot de samfunnsmålene vi har for Bergen. Alle våre råd er basert på Arkitekturstrategien som er hjemlet i kommuneplanens arealdel, sier hun.

Frem til etaten ble etablert i 2017, hadde det ikke eksistert byarkitekter i Bergen siden 1970-tallet.

– Den gangen hadde byarkitektene en helt annen rolle, som hovedsakelig var å tegne offentlige bygg, sier hun.

Byarkitekten i Bergen skal også drive med kunnskapsformidling, og snakke om hva arkitektur kan bidra med, i tillegg til egne pilotprosjekter.

– Slik som Building Dignity. Her ser vi på hvordan arkitektur kan skape en bedre integrering. Mens forskningsprosjektet BOPILOT, ser på hvordan kommunen kan være en pådriver for alternative boliger, sier Maria.

Løfter arkitekturens betydning i kommunen

Molden sier at mange lurer på om Byarkitektrollen kan komme i konflikt med plan- og bygningsetatens mandat.

– Dette opplever vi ikke i det hele tatt. Arkitektur er jo ingen sektorinteresse, men valg av gode helhetsløsninger i komplekse situasjoner. Vi har et kjempegodt samarbeid, sier hun.

Foto: Bergen kommune

Kraften i arkitekturen og hvordan den påvirker mennesket, har blitt litt glemt i vårt moderne samfunn, mener hun.

– Dette kunne de før i tiden, da de bygget gater og byrom som fungerte for gående, gode store vinduer på gateplan, mange fine detaljer og skygger som gav liv til fasaden og kvalitet til den gående, sier hun.

Bilen har kanskje vært den verste fienden for god byplanlegging og arkitektur, fordi bymiljøet var noe man bare kjørte raskt forbi.

– Når vi nå skal jobbe med 10-minutters-byen, er nettopp bygg og byrom veldig viktige. Da kan man ikke lenger bare tegne byggene innefra og ut, men må være opptatt av virkninger for gate og byrom sier Maria.

Arkitektur har gjerne blitt marginalisert i dragkampen mellom profitt og budsjettering.

– Byggebransjen er et stort maskineri, der pengene betyr mer og mer. Da er det viktig at kommunen setter tydelige og forutsigbare forventinger til hva vi faktisk er opptatt av at arkitektur kan gjøre, sier hun.

Om å gjøre en forskjell for mennesker og miljøet

Maria Molden og hennes fem kolleger arbeider tverrfaglig med arkitektur. Tverrfagligheten og betydningen deres etat har fått i Bergen kommune, påvirker trivselen i positiv retning.

– Det er fint å oppleve at det er bruk for arkitektenes måte å tenke på. Vi ser at det løsningsorienterte arkitektfaget betyr mye for en bærekraftig byutvikling, sier hun.

– Det som kanskje er det viktigste oppdraget, og samtidig den største utfordringen, er å få andre til å løfte blikket og se mulighetene i et sted, i et bygg og i en bestilling. Hvordan vi løser dette på er grunnleggende for å skape bedre bygninger, bedre uteplasser og bedre byutvikling, sier seniorarkitekt hos Byarkitekten i Bergen, Inês Moço Pereira.

– Jeg digger sjefen vår. Maria ønsker endring og gir oss mandat til å jobbe «ukommunalt», innskyter seniorarkitekt Tina Terese Larsen.

Noe av det Larsen liker best, er å skape møteplasser for å diskutere og inspirere til bygging av mer bærekraftig boligarkitektur:

– Der samskaping, nye boligmodeller, steder, økonomi, mangfold, inkludering, klimahensyn, behov og estetikk møtes. Det har jeg gjort i 3 år gjennom prosjektet BOPILOT, og jeg gleder meg til fortsettelsen, sier hun.

Det gir senior landskapsarkitekt, Ingvild Nesse, stor glede å være med på å dra byggeprosjekter i en grønnere retning.

– Hvordan prosjektene kan spille på lag med landskapet og naturen. Hvordan vi kan bruke vegetasjon, vann og terreng til å gi vakre og trivelige steder hvor folk kan like å bo og være. Samtidig er det også givende å jobbe tverretatlig for å styrke blå og grønne verdier, sier Nesse.

København: Arkitektursatsing ga bedre kommuneøkonomi

Maria Molden forteller at som fagrådgivere på arkitektur, kan hun og kollegene hjelpe kommunen med å tidlig fortelle hva de forventer av alle typer byggeprosjekter.

– Ved å sette prosjektene på riktig spor, slik at når de leveres til offentlig ettersyn så er de på riktig vei. På denne måten kan også en byarkitekt bidra til en raskere og mer forutsigbar saksgang, sier hun.

I dagens forvaltning så har den gode helhetlige løsningen kommet i skyggen av sektorkrav. Maria Molden mener vi trenger roller som skaper gode samarbeid på tvers av sektorene.

– København ble ikke en av verdens mest attraktive byer, fordi de satset mest på eksempelvis eldreomsorg. København ble den byen den er i dag, fordi de satset på arkitektur og byutvikling med kvalitet, sier hun.

Gjennom modige grep på arkitektur, ble København mer og mer attraktiv for flere:

– Med arkitektursatsingen kom ung arbeidskraft, nye næringer, flere investorer, flere besøkende og penger til de andre store løftene innen eldreomsorg, helse og utdanning, sier hun.