Rehabiliteringen av Kristian Augusts gate 23 i Oslo scoret 69 prosent på Futurebuilts sirkularitetsindeks og er dermed best i klassen. Men det er en stund til dette blir standard i bransjen, viser en kartlegging. Foto: Arild Danielsen/Höegh Eiendom
Publisert: 04.04.2024 

Byggenæringen ønsker å bli sirkulær, men har en vei å gå

Bedre retningslinjer for måling av sirkularitet vil være et skritt i riktig retning. Det viser en kartlegging utført ved forskningssenteret FME ZEN.

Hvor sirkulær er den norske byggenæringen i dag?  Forskere ved SINTEF og NTNU har samlet data om bevaring, ombruk, resirkulering og tilrettelegging for senere ombruk og gjenvinning i norske byggeprosjekter.

– Målet var å kartlegge hvilke sirkulære tiltak som gjennomføres i «standard» byggeprosjekter, forteller forsker Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF.

Forskerne brukte FutureBuilts sirkularitetsindeks, som viste at den norske byggenæringen var omtrent sju prosent sirkulær i 2023. Det er et godt stykke unna målet, som er å oppnå full sirkularitet innen 2050.

Tre scenarioer for fremtiden

Forskerne har videre sett på hvor lang tid det vil ta å nå målet om økt sirkularitet med utgangspunkt i tre ulike scenarioer.

I det første scenarioet, hvor man fortsetter som i dag, vil sirkulariteten øke med én prosent i året, og det vil ta 93 år å nå målet.

I det andre scenarioet, hvor man legger til grunn europeiske og nasjonale ambisjoner, slik de er formulert i byggteknisk forskrift og EUs avfallsdirektiv, vil sirkulariteten være rundt 27 prosent innen 2030 og 82 prosent innen 2050

Det siste scenarioet tar utgangspunkt i bransjens egne forventninger, basert på intervjuer med ulike aktører i byggenæringen. I dette scenarioet vil bransjen være 42 prosent sirkulær innen 2030 og 71 prosent innen 2050.

– Det som overrasket oss mest, var at bransjens egne ambisjoner om sirkularitet er høyere enn det dagens regelverk legger opp til, i hvert fall i et perspektiv fram mot 2030, sier Wiik.

Å følge EUs ambisjoner gir best uttelling på lang sikt. Grunnen til det er at klimamålene i norsk byggenæring er satt mot 2030, mens EU har videre mål for 2040 og 2050.

– Uansett er det et veldig godt utgangspunkt at bransjen har en så uttalt vilje til å endre seg, sier forskeren.

Usikkert datagrunnlag

Forskerne har kartlagt dagens og forventet sirkularitet på bakgrunn av statistikk, dokumentstudier, klimagassregnskap for utvalgte byggeprosjekter samt intervjuer med aktører i bransjen. Det er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten på grunn av mange antagelser, datahull, og et lappeteppe av ulike datakilder.

– Vi trenger mer detaljert statistikk for å få mer pålitelige resultater og for å identifisere riktige tiltak for å gjøre bransjen sirkulær, sier Wiik.

I rapporten Kartlegging av sirkularitet i bygg. Bransjestandard og fremskriving mot 2050 gir forskerne innspill til utvikling av Futurebuilts sirkularitetsindes og Grønn Byggallianses miljødashboard.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring