De 500 elevene og 60 ansatte har flyttet over i brakkerigger, og den gamle skolen er lagt i ruiner. Nye Wilds Minne skole og flerbrukshall er i startgropen sentralt i Kristiansand. Bakgrunnen for prosjektet var en behovsutredning fra skolesektoren i kommunen i 2018.

– Gamle Wilds Minne var en utslitt skole som ikke holdt universell utforming og hadde en rekke utfordringer på drift. Det var behov for ny skole, sier Morten Hallvard Stensrud som er prosjektleder i Kristiansand kommune.

– Plumpet ut i koronaen

Stensrud har vært involvert i prosjektet fra dag én. Han forteller at Kristiansand kommune har vedtatt en klar miljøstrategi. Men ambisjonene for nye Wilds Minne skole ble opprinnelig satt mye høyere enn minimumskravene.

– Vi skulle ikke bare ta miljø- og klimavalg på selve bygningskroppen, men i flere ledd både innvendig og på møblement. Men så plumpet vi ut i koronaen. Selv om vi klarte å holde prosjekteringen gående gjennom kororonaperioden fikk vi smake pandemien gjennom både forsinkelser og mangel på komponenter, samt prisøkning. Og som om ikke det var nok, kom krigen i Ukraina, som ga problemer på for eksempelvis leveranser av jern, sier Stensrud.

Måtte senke ambisjonene

Vedtatt budsjettramme var 446 millioner kroner, men den ble oppjustert til 631 millioner kroner hovedsakelig som følge av de kraftige prisøkningene. Med priser som gikk i været, måtte ambisjonene for nybygget senkes.

– Vi har senket ambisjonene, men er fortsatt godt innenfor miljøplanen til kommunen. Skolen skal bygges i krysslaminert tre, også kalt massivtre, og limtre. På flere av ytterveggene bruker vi stenderverk, som har vist seg å gi lavere klimaavtrykk. Noen steder må vi ha lavkarbonbetong, forteller Stensrud.

– Hva måtte dere kutte ut?

– Det lå inne et eget avløpssystem for bruk av regnvann, som skulle lagres i dunker under bakken og brukes som svartvann. Det måtte skrotes. I sum ville det uansett gitt liten miljøgevinst. Jeg vil gjerne være i forkant på prosjektene mine. Det er litt surt når planene må skrinlegges, men det var ingen vei utenom, sier Stensrud.

Fjernvarme og solceller

Bygget utstyres med fjernvarme, noe som ikke gir økonomisk gevinst, men vil ha positiv miljøpåvirkning. Det blir også installert solcellepanel på taket. Totalt 704 paneler skal ha en årlig produksjon på 250.000 kilowatt-timer.

– Med solcellepanel vil vi bli selvforsynt på forbruksstrøm, sier Stensrud.

Sambruk

Hele prosjektet er på 10.000 kvadratmeter og består av skolebygningen over tre etasjer, samt et bygg med næringseiendom i første etasje og flerbrukshall i andre etasje. Næringsbygget er på rundt 800 kvadratmeter. Flerbrukshallen skal brukes av lag og foreninger utenom skoletiden.

– Det er en miljøgevinst i sambruk, bygget skal brukes mest mulig. Vi skal slite det ut, sier Stensrud.

– Det er vanskelig å vite hvordan leveransene og utsiktene blir i fremtiden, men vi prøver å se i kula og være i forkant. I februar måtte vi gjøre en hestehandel sammen med Veidekke for å kjøpe inn stålpælene. Det hadde blitt en dårlig start på prosjektet å stå uten dem, sier Stensrud.

Samspillskontrakt

Veidekke Entreprenør AS ble i april 2021 tildelt kontrakt for totalentreprise med samspill for fase 1, med mulighet for innløsning av fase 2. Veidekke kontraherte alle rådgiverne i fase 1. Norconsult var inne i prosjekteringsfasen av prosjektet. I april 2022 ble Veidekke Entreprenør AS tildelt kontrakt for fase 2-bygging, totalentreprise med samspill for den nye skolen og flerbrukshallen.

Massivtre gir lavere CO2-avtrykk

De høye miljøambisjonene til prosjektet har stått sentralt i hele prosessen, sier prosjektutvikler Maria Norheim i Veidekke.

– Hovedtiltaket når det gjelder bærekraft er at skolen bygges i massivtre. Tradisjonelle bygg i stål og betong har større CO2-avtrykk. Forskning viser i tillegg at massivtre gir bedre inneklima, og på byggeplass fører massivtre til mindre støv og støy. Til ytterveggene valgte vi limtre og prefabrikkerte ytterveggselementer, det ga lavest klimaavtrykk, sier Norheim.

– Har dere tall på hvor mye mindre klimagassutslipp dette prosjektet gir i forhold til tradisjonelle bygg?

– Det gir rundt 47 prosent reduksjon, men prosjektet er ikke ferdig, så det er usikkerhet om det endelige tallet, sier Norheim.

Gjenbruk

Gjenbruk er i vinden, også i byggeindustrien, selv om det alltid må gjøres avveiinger og vurderinger med tanke på sertifisering og reklamasjonstid, ifølge Norheim. Fra den tidligere skolen har de gjenbrukt betongen. Den har blitt knust og er brukt som fyllmasse. Noen møbler brukes også om igjen.

Fossilfri byggeplass

Norheim forteller at de har hatt fokus på å oppnå lav SFP-faktor. SFP står for Specific Fan Power og er et mål på den elektriske effekten som trengs for å frakte luft gjennom et ventilasjonsanlegg. Under byggearbeidet legges det vekt på at de skal ha minst mulig inngrep i terrenget. Byggeplassen er fossilfri og det er laget en planteplan i henhold til biologisk mangfold.

Få «døde» arealer

Det at det ikke var tegnet én strek da de vant kontrakten var en stor fordel med tanke på å finne gode, bærekraftige løsninger sammen med brukere, driftere og forvaltere av bygget.

– I en samspillskontrakt har vi med rådgivere helt fra starten og kan diskutere og optimalisere løsninger sammen. Resultatet er et rasjonelt design. Det blir et veldig arealeffektivt bygg, sier Norheim.

Få «døde» arealer gir bedre bærekraft både økonomisk og når det gjelder klima. Kvadratmeterne koster.

– Flerbrukshallen, skolen og utomhusanelgget skal brukes av idrettslag, korps og så videre, og være et hjerte i lokalsamfunnet. Sambruk er bærekraftig, fordi bygget vil brukes ikke bare i skoletiden.

Wilds minne skole og flerbrukshallen skal etter planen stå klar til skolestart høsten 2024.