Besparelsene for miljøbygget er på 56,4 prosent for energibruk, og 58,6 prosent for materialbruk. Norsk helsearkiv ble påbegynt august 2017, og det nye arkivet for digitalisering og digital oppbevaring av avsluttede på Tynset stod ferdig i slutten mars av 2019.

Arkivet med sitt omfattende helsearkivregister er som formålsbygg spesielt også i verdenssammenheng: Pasientjournal-registeret vil kunne bidra med viktig informasjon til medisinsk- og folkehelse-forskning i fremtiden.

Mye tre og minst mulig betong

Helt fra starten ønsket Statsbygg å skape et nytt, digitalt arkiv som er laget av minst mulig betong, og mest mulig tre: Helsearkivet skulle i tillegg reises i trefylket Tynset – med råvarer nært tilgjengelig.

– Kostnadsrammen 2017 var på 210 millioner kroner, men vi kommer i mål på noe under 165 millioner kroner. Vi hadde et pristak i anbudskonkurransen for bygget, og la dessuten klare føringer på hva slags egenskaper bygget skulle ha. Kontrakten med entreprenøren inneholder konkrete bestillinger på bærekraftige løsninger og materialvalg. Min erfaring er at det koster veldig mye penger å bygge både gode og dårlige bygg: Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig. Derfor er Helsearkivet et godt eksempel på at man kan bygge energieffektivt og med lave klimagassutslipp, samtidig som det er økonomisk bærekraftig. HENT forsto tidlig i konkurransefasen at miljøaspektet og kostnadsrammen var viktig for oss, sier prosjektleder Vibeke Norum i Byggherreavdelingen hos Statsbygg.

Statsbygg er byggherre for Helsearkivet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet. HENT AS er totalentreprenør i samarbeid med Lusparken Arkitekter AS og Norconsult AS som teknisk rådgiver.

Digitalisering av 15 millioner pasientjournaler fra avdøde personer

Norsk helsearkiv skal digitalisere 15 millioner, avsluttede pasient-journaler. Spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine pasientjournaler til Norsk helsearkiv etter at pasienten har vært død i 10 år. Bygget er i to etasjer og har et areal på 2500 kvadratmeter.

– Den viktigste delen av arkivet er det digitale sikringsmagasinet, et datasenter, der alle journaler skal oppbevares digitalt, sier Norum.

Velger man riktig fra start, er det ikke nødvendigvis dyrere å bygge bærekraftig.

Bygget er konstruert spesielt med tanke på sikker lagring av journalene, som etter loven skal bevares for fremtiden i «evig tid». Det er definert som 1000 år frem i tid.

– Norsk helsearkiv vil kunne motta, digitalisere og digitalt oppbevare inntil 100.000 hyllemeter pasientmateriale. Journalene fra før 1959 skal bevares som fysiske eksemplarer og tas vare på i Nasjonalbibliotekets fjellanlegg i Mo i Rana, sier Vibeke Norum.

Hva er egentlig suksess-oppskriften til Norsk helsearkiv?

Bærekraft-strategien i hele byggeprosessen og i det ferdige bygget var såpass vellykket at Norsk helsearkiv fikk utmerkelsen Månedens Prosjekt av Grønn Byggallianse i april 2019.

– Gjennom hele prosessen har vi hatt nær dialog med oppdragsgivende departementer. Vi valgte en kontraktsform, totalentreprise med løsningsforslag, som ga entreprenørene et tydelig insentiv om å prosjektere et bærekraftig bygg, sier Norum.

Hun forteller at Statsbyggs og Norsk helsearkivs prosjektorganisasjon jobbet aktivt i tidligfasen med arealeffektivisering: Slik skapte de sammen et kompakt bygg med arealeffektiv lagringsløsning og tilhørende reduksjon av tomteareal.

Foto: Norsk helsearkiv

– Som tidligere nevnt hadde Statsbygg et klart fokus på kostnader og budsjettet, samtidig som vi hadde konkrete miljøambisjoner hele veien. Under bygging var det viktig med riktige materialvalg og løsninger prosjektert for å være energieffektive. HENT har benyttet mange lokale underleverandører og entreprenører, som også har vært klimagunstig, sier hun.

Betong i arkivet: For brannsikring

Mye massivtre har blitt brukt for å bygge det nye helsearkivet, men selve arkiverings-delen av Norsk helsearkiv, er i betong av brannhensyn: Mellom-lageret, det digitale sikringsmagasinet og tekniske rom i kjelleren er i betong. Veggene, bjelkene og søylene er i kompakt betong, mens etasjeskillene er hulldekker. All betong er lavkarbon-betong.

– Da vi startet prosjekteringen av bygget, måtte vi forholde oss til den gamle arkivloven, som krevde tunge konstruksjoner, da arkivrom skal tåle 2 timers direkte brannpåvirkning, sier Norum.

I produksjons-, kontor- og garderobefløy er bæreelementene i tre: Bjelker og søyler av limtre og etasjeskiller, tak og vegger er av massivtre. Utvendig er bygget kledd med vedlikeholdsvennlig, brent trepanel.

Digitalt sikringsmagasin produserer mye varme

Vibeke Norum forteller at Norsk helsearkiv er koblet på fjernvarmeanlegget i kommunen, men trolig vil de kunne produsere nok varme på egenhånd.

– Det digitale sikringsmagasinet produserer mye overskuddsvarme, som skal benyttes til oppvarming av bygget. Dekkene og veggene i massivtre er uansett til hjelp for å magasinere varme og kulde i bygget, sier hun.