For å tilpasse oss klimaendringene trenger vi ny kunnskap om byggeprosess, konstruksjoner, byggematerialer og byggemetoder.  SINTEF og forskningssenteret Klima 2050 har begynt å se på hvordan klimaendringene vil kreve nyeanbefalinger i Byggforskserien og krav til SINTEF Teknisk Godkjenning av produkter og konstruksjoner. 

Mye regn er ikke lenger "mot normalt"

Folk flest har neppe merket det, men Norge har fått en ny klimanormal. Fra og med 2021 benyttes klimadata for normalperioden 1991-2020, mens man tidligere benyttet klimadata for 1961-1990. Meteorologisk institutt melder at varmt og vått vær ikke lenger er "mot normalt". I den nye normalperioden har f.eks. Oslo fått 10 % mer nedbør enn i den forrige. 

– Vår gjennomgang av byggskader fra de siste fire årene tyder på at myndighetenes skjerpede krav til lufttetthet har bidratt til færre skader knyttet til luftlekkasjer og kondensering. Det er bra. Samtidig ser vi at andelen nedbørsskader,spesielt for kompakte tak og terrasser, øker. Innovasjoner og utvikling av ny kunnskap innenfor dette temaet er derfor sentralt i Klima 2050, sier senterleder og sjefforsker Berit Time i SINTEF.  

Ny kunnskap utvikles løpende

I Klima 2050 er det blant annet utviklet nye retningslinjer for lufting av store skrå tretak, bygging av «blågrønne» tak og utforming av klimarobuste kledninger.  

– Det siste vi har studert er en fasadeløsning med såkalt en-trinnstetting mot nedbør. Vi ser tydelig at slike fasader er mindre robuste mot slagregn og inntrengning av fukt enn tilsvarende fasader med to-trinnstetting mot nedbør, sier professor Tore Kvande ved NTNU.  

I tillegg til å jobbe med forskning i Klima2050 underviser han også studenterved NTNU i byggeteknikk og utførelse.  

Vurderer endrede anbefalinger i Byggforskserien og Teknisk Godkjenning

Risiko for klimaskader på bygninger handler både om tekniske løsninger, produkter, utførelse og byggeprosess. Riktig kompetanse må inn på riktig sted i prosessen. 

– For å bidra til at produkter og løsninger i norske bygg kan tåle fremtidens klima, regner vi med å måtte gjøre endringer i Byggforskserien og i noen av kravene til SINTEF Teknisk Godkjenning, sier forskningssjef Jan Olav Hjermann i SINTEF.  

Han ønsker at alle som prosjekterer og bygger, vurderer hvordan bygningene best mulig kan forberedes til å takle det klimaet vi vil få frem mot 2050 og 2100. 

Klima 2050 har laget en overordnet og tverrfaglig anvisning i Byggforskserien som peker på viktige tema innen klimatilpasning og oppgaver som må løses. Hjermann tror dette bare er første steg i revisjon av flere tekniske godkjenninger og anvisninger som følge av endringer i klimaet. 

Kunnskapen som kommerfra Klima2050, er svært verdifull for samfunnet, og SINTEF formidler kunnskapen videre til byggenæringen gjennom Byggforskserien og SINTEFs tekniske godkjenninger.  

Kunnskapen er også helt avgjørende for myndighetene som forvalter regelverket for klimatilpasning av bygg og infrastruktur. 

 – Dette viser hvor viktig det er at det er god kommunikasjon mellom myndigheter, forskning, kunnskapsleverandører og næringen som skal ta i bruk løsninger, sier Hjermann.  

SINTEF Teknisk Godkjenning

EN SINTEF Teknisk Godkjenning (TG) angir at en byggevare er vurdert å være egnet i bruk og tilfredsstiller krav i byggteknisk forskrift (TEK) for de bruksområder og betingelser som er angitt i godkjenningsdokumentet. 

Byggforskserien

Byggforskserien gir dokumenterte løsninger og anbefalinger for prosjektering, utførelse og forvaltning av bygninger. Løsningene i Byggforskserien er veldokumenterte og robuste, de kan brukes over hele landet og de oppfyller kravene i byggteknisk forskrift (TEK). 

Klima 2050

Klima 2050 er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Målet er å finn nye og bedre løsninger, produkter, prosesser og forretningsmodeller innen klimatilpasning av bygg og infrastruktur.