Byggmesterforbundet ble stiftet i 1919 og består av 920 medlemsbedrifter. Kun Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) utgjør en større medlemsmasse i Byggenæringens Landsforening (BNL) enn Byggmesterforbundet.

– For at håndverksbedriftene skal fortsette å være levedyktige i årene som kommer er det å opprettholde kompetanse enormt viktig. Håndverksbedrifter er viktige kompetansebedrifter, som blir sterkere av å ha mangfold i bedriften på alder og kjønn, men også på kompetanse innen flere ulike fagfelt. Bransjen har et sterkt ønske om å få flere kvinner inn i bygg- og anlegg, dessuten er det også et sterkt behov for dem. Det vil styrke bransjen å få flere flinke folk inn som tenker forskjellig. Mangfold skaper robusthet. Tømrerfaget er stort og tradisjonsrikt i Norge, og er jo i tillegg det største håndverksfaget innen byggenæringen, sier Frank Ivar Andersen.

Han har vært daglig leder for Byggmesterforbundet siden 2007 - da kom han fra jobben som regionleder VVS for Bravida Norge.

Mange små, men viktige foretak

De fleste av Byggmesterforbundets nær 1000 medlemmer er ikke store foretak, forteller Frank Ivar Andersen – selv om noen av medlemsbedriftene har opp mot 100 ansatte.

– Gjennomsnitts-bedriften har typisk fra 6 til 10 ansatte – og det er en ganske vanlig struktur. Noen mestere arbeider også helt alene, mens medlemsbedrifter i den andre skalaen har opp mot 100 ansatte. En stor andel av vårt marked er rehabilitering av privat- og fritidsboliger, men mange medlemmer arbeider også inn mot næringsbygg og offentlig sektor, sier Andersen.

Hvordan skapes en kompetansebedrift?

Frank Ivar Andersen sier Byggmesterforbundet fronter fast arbeidskraft i håndverksbedriftene som avgjørende for å sikre kvalitet i bransjen.

– Uten at håndverksbedrifter har en kjernevirksomhet bestående av fast ansatte fagarbeidere, så kan de ikke være en god håndverksbedrift. Innleid arbeidskraft må til når uventede situasjoner oppstår, for å sikre nok ressurser til et byggeprosjekt. Likevel er det den faste staben med erfaring og bred fagkompetanse som må utgjøre en kompetansebedrift. Har man ikke skikkelig gode fagfolk tilstede til enhver tid - som følger byggeprosessen fra A til Å - klarer ikke foretaket å levere godt nok til kundene. Fagfolk må ta selvstendige avgjørelser raskt underveis, og det er forventet av oppdragsgiverne, sier Frank Ivar Andersen engasjert.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Når vi kommer inn på temaet dårlig håndverk, blir lederen i Byggmesterforbundet enda mer engasjert: Useriøse aktører gir bransjen et dårlig rykte. Det har alvorlige konsekvenser.

– Vi har en plan- og bygningslov som stiller krav, men som likevel ikke følges på alle byggeplasser. Med hensyn til rehabiliteringsbransjen, så foregår det mye arbeid her som ikke er søknadspliktig og har manglende kvalifikasjonskrav. Det er vanskelig å holde oversikten. Jeg ønsker meg ikke tilbake til tiden før 1997 med den gamle formen for bygningskontroller, men det er ikke tvil om at det er behov for stikkprøver og tilsynskontroller. De som rammes sterkest av dårlig håndverk er ukyndige byggherrer og særlig privatpersoner, og er man virkelig uheldig kan det ha katastrofale økonomiske følger. Spesielt forbrukerne er sårbare i rehabiliteringsmarkedet og deler av nyboligmarkedet, sier Frank Ivar Andersen.

Mangel på kvalifiserte fagarbeidere

Lederen for Byggmesterforbundet er inne på en av hovedutfordringene for BAE-næringen: Mangelen på kvalifisert arbeidskraft innen håndverksyrkene.

– Det er derfor positivt å se at flere unge i dag har begynt å velge yrkesfag igjen, og at tømrerfaget er den mest populære fagretningen innen yrkesfag sammen med helsefagene. Det er i tillegg i disse fagretningene at Norge trenger flere inn i utdanningsløpet, og som igjen kan bli fremtidens fagarbeidere, sier han.

Frank Ivar Andersen mener Reform 94 og Kunnskapsløftet i 2006 fokuserte for mye på allmennteori, men for lite på fagteori og praktiske ferdigheter. Dessuten tror han at viktigheten av at unge velger yrkesfag, ble nedvurdert blant foreldre og skolerådgivere.

– Det er først de siste årene at yrkesfag har blitt løftet frem som nyttige og verdifulle for samfunnet. Med tanke på tømrerfaget, så leder en slik yrkesvei ofte raskt inn i en fast jobb med sikker inntekt. Det er stadig nye kunder og nye oppdrag, og ute i byggmesterbedriftene er det mange varierte oppgaver, kreative oppgaver og ikke minst mye meningsfullt arbeid. Mange av de som er flinke i faget kan starte bedrifter og bli byggmestere, sier Frank Ivar Andersen.

Lederen i Byggmesterforbundet sier det lenge har pågått en sterk diskusjon rundt rekruttering: Hvordan få nok unge inn i yrker som det er sterkt behov for i Norge?

– Her har det vel blitt mer og mer enighet om at det må rekrutteres mer til utdanninger som sikrer arbeidslivets behov i fremtiden. De siste 20 årene har yrkesfag dessverre hatt ufortjent lav status, og mange unge mennesker har valgt utdanningsløp som sikkert er utviklende og interessante – men problemet er at de ikke er basert på arbeidslivets reelle behov. Ei heller er det enkelt å få jobb innen dans og drama, eller idrettsfag, sier Frank Ivar Andersen.

For lite relevant teori skaper skoletapere

Han mener det er positivt med teoretisk kunnskap som relaterer til faget man skal arbeide med. Men for mye generell teori har skapt flere skoletapere.

– Teoritrøtthet er helt reelt, og en del av allmennteorien det fokuseres på for mye i alle fag, må kobles mer på relevansen til faget, sier han.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Frank Ivar Andersen tror flere suksesshistorier vil skapes om det veksles mer mellom teori og praksis tidligere på yrkesfag.

– Da vokser også interessen for teorien. Jeg husker selv da jeg gikk på yrkesskolen på 1970-tallet, da var det mye mer veksling mellom teori og praksis. Teori om stål og kobber er mye mer interessant når man jobber ute på verksted med materialene. Vi gutta var ute og arbeidet praktisk allerede første året, mens teorien nå må gjøres unna først, sier Frank Ivar Andersen.

Rekruttering av flere fagarbeidere kan gjøres gjennom å tenke utradisjonelt, mener han:

– Vi må blir flinkere til å rekruttere utenlandske fagarbeidere. Myndighetene må bli med på laget, men vi er ikke helt i mål på en slik vei – langt ifra. Å gi utenlandske fagarbeidere et modul- og behovsbasert introduksjonskurs til norsk byggkultur og materialbruk, vil være gunstig for å unngå feil og mangler som kan oppstå av forskjeller i byggetradisjoner. Dessuten må vi sikre dem gode standarder på lønn og et godt arbeidsmiljø, sier Frank Ivar Andersen.

Et rørleggerbesøk til barndomshjemmet

Apropos rekruttering til yrkesfag: Hvordan endte egentlig lederen av Byggmesterforbundet opp med å velge yrkesfag og rørlegger-yrket? Det var faktisk resultatet av et rørleggerbesøk hjemme i barndomshjemmet på Eidsvoll i Akershus, da Frank Ivar Andersen kun var 8 år gammel.

– To rørleggere kom på besøk hjemme, og de drev på med bøying av rør, de skrudde og vridde, og det var virket veldig fascinerende og spennende, sier han.

Etter rørleggerne hadde pakket verktøykassene og reist, gikk 8-åringen inn til sin mor og proklamerte yrkesvalget sitt:

– Jeg vil bli rørlegger, sa han bestemt og overbevist.

– Men så fint da gutten min. Men nå må du gå ut og leke igjen, sa min mor da, forteller Frank Ivar Andersen lattermildt.

Han startet som lærling i rørleggerbedriften Kongslie & Bjerke AS på Eidsvoll, og Frank Ivar Andersen holdt seg til rørleggerfaget helt frem til 1993. Lite ante han da at rørlegger-faget skulle føre ham videre til flere direktør-jobber: For Andenæs AS, Werner Winther, Bygghåndverkfagenes Landsforening og Maskinentreprenørens Forbund.

– Livet består av mange veier, og det er mulig å gjøre mye innen yrkesfag. Å ha en fagarbeider-bakgrunn, i tillegg til ledererfaring fra prosjekter og bedrifter i næringen, synes jeg er en fordel som daglig leder. Jeg kan en hel del om byggeprosesser i teori og praksis, som er til hjelp i møter med myndigheter, politikere og andre organisasjoner, sier Frank Ivar Andersen.