Del av en serie for å finansiere avkarbonisering, fokuserer forskningen på bygninger– som står for 36 % av endelig energibruk – som et hovedmål for energieffektivitetsinitiativer og en stor potensiell bidragsyter til klimamåloppnåelse.

Gapet representerer en betydelig mangel i hvert av de fire studerte landene, spesifikt: USA (46,3 milliarder NOK for kontorer, 8,7 milliarder NOK for sykehus, 33,2 milliarder NOK for utdanning) Kina (111,0 milliarder NOK, 24,3 milliarder NOK og 94,4 milliarder NOK) India (7,9 milliarder NOK , 5,2 milliarder NOKog 54,2 milliarder NOK) og Europa (68,2 milliarder NOK, 19,2 milliarder NOK og 48,0 milliarder NOK).

Illustrasjon: Siemens Financial Services

Forskningen finner at smarte bygninger – som inkorporerer hot-desking, helse og sikkerhet, informasjonstilgangskontroller, sikkerhet, infeksjonsdemping og mye mer – er best egnet for å sikre mer effektiv bruk av kommersielle og offentlige bygninger, betydelig redusert energibruk og utslipp og forvandling av bygninger til langt mer bærekraftige ressurser for samfunnet.

For å dempe gapet mellom nåværende investeringsnivåer og de nødvendige volumene tilbys smarte finansieringsmetoder av den private finanssektoren. Disse løsningene vil gjøre konverteringen til avkarboniserte, energieffektive og smarte bygninger rimelige for eiere. Finansieringsverktøy kan gjøre kontantstrømmen lettere og justere kostnader etter fordelene man får. Smart finansiering har også potensial for å gjøre overgangen til avkarbonisering budsjettnøytralt, ved å bruke fremtidige besparelser til å betale for nåværende investering.

– Vår bruk av bygninger har blitt forstyrret og endret av pandemien, sier Christian Hermansen, Vertical Sales Professional, Siemens Financial Services, Norge.

– Ikke bare kan smart bygningsinventar takle denne endringen, den vil bidra betydelig til en renere og grønnere fremtid. Smarte finansieringsløsninger kan fremskynde forandringshastigheten og hjelpe bygningseiere å oppnå karbonnøytralt bygningsinventar innen 2050.

Metodikk

Beskyttede data fra Siemens Financial Services om kostnaden av energieffektivitetsrenovasjon per m2 (eksisterende bygninger) ble anvendt på total m2 av sykehus, kontor og utdanningseiendom for hvert land/region studert. Den totale kostnaden for energieffektivitetsrenovasjon ble beregnet basert på Global Alliance for Building and Constructions estimat av % av bygningsinventar som må konverteres innen 2040 for å oppfylle nåværende klimamål (øker til 2 % innen 2030 og 3 % innen 2040). Kumulativ % av faktiske nåværende renovasjonsrater (ca. 1 % av eksisterende bygningsinventar) var spådd innen 2040 og kostnad av renovasjon beregnet ved disse nåværende ratene. Investeringsgapet er forskjellen mellom nåværende energieffektivitetsrenovasjonsrater og spådd renovasjonsrate nødvendig for å oppfylle klimamål.