– Oslo er en av byene med lavest dekningsgrad av idrettsanlegg. Særlig gjelder det Oslo øst. Dælenenga flerbrukshall vil bidra til å gi området et stort løft, sier prosjektleder Senthalan Sellathurai i Oslobygg KF.

Mål: Nullutlippsby

Med en kostnadsramme på 456 millioner kroner inkludert moms er arbeidet med Dælenenga flerbrukshall på Gründerløkka i Oslo i gang. Hallen erstatter det gamle klubbhuset og tribuneanlegget på området. Kontrakten ble underskrevet høsten 2021, og rivingen av klubbhuset startet i februar 2022. Grunnforholdene har bydd på vanskeligheter og forsinket prosjektet, men i løpet av sommeren 2023 er grunnarbeidene i ferd med å avsluttes. Målet er at flerbrukshallen på drøyt 6.000 kvadratmeter skal stå klar i 2025. I henhold til Oslo kommunes mål om å redusere klimautslippene, er det tatt flere grep for å bygge mest mulig klimavennlig.

– Ambisjonen er at klimagassutslippene i Dælenenga flerbrukshall skal reduseres med 50 prosent i forhold til referansebygg. Vi evaluerte entreprenørene på miljøtiltak, og miljø ble vektet 15 prosent, med delvekting på utslippsfrie maskiner, reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk og transport av masser. Jeg mener det skaper nytenkning blant entreprenørene, og jeg tror det bidrar til å endre måten entreprenørene tenker på, sier Sellathurai.

Lavkarbonbetong

Flerbrukshallen skal inneholde fleridrettshall, kampsportarealer, styrkerom, møterom, kontorer, klubbhus og garderober, i tillegg til at det blir et stort uteområde. Hallen er mest mulig i bruk, inkludert av skoleelever på dagtid. Den skal bygges med størst andel ekstrem lavkarbonbetong, den skal oppfylle passivhusstandard, bli utstyrt med solceller og benytte fjernvarme som energikilde, også i byggefasen. Det legges opp til ombruk, og betong fra det gamle klubbhuset skal brukes til underlag for anleggsveier og fyllmasse. Utslippsfri oppvarming og byggtørk ligger også inne i prosjektet.

Illustrasjon: Pir II Oslo/OslobyggKF

– Hvilke utfordringer byr det på å bygge klimavennlig?

– Kostnadsbildet er en utfordring. Det blir dyrere. Entreprenører må gjøre større investeringer som reflekteres i prisen. Å ha prosjekter med store deler grunnarbeid byr ofte på utfordringer med logistikken og lading knyttet til utslippsfrie maskiner, men vi har bra med strømforsyning og maskiner som også går på biodiesel, sier Sellathurai.

Elektrisk gravemaskin

Veidekkes datterselskap, Seby AS er totalentreprenør for prosjektet. Prosjektleder Kjetil Næss forteller at de krevende grunnforholdene har forsinket prosjektet. På byggeplass har de en elektrisk graver, øvrige maskiner går på biodiesel, og lastebiler benytter biodiesel eller gass.

– Den elektriske graveren fungerer for de lette arbeidene den utfører og er et viktig bidrag til å redusere klimagassutslipp i prosjektet. Det krever mye strøm, men vi lader i pausen og om natten. Seby har et miljøfond, og vi var villige til å bruke fondet på en ladebank til kompressor, men vi fikk den dessverre ikke til å fungere som forutsatt, sier Næss.

Næss håper de klarer å nå målet om 50 prosent klimagassreduksjon i forhold til referansebygg, men ser at det blir krevende på grunn av endringer i prosjektet, som for eksempel endret mengde betong.

– Vi skal bruke ekstrem lavkarbonbetong, men ingen leverer ekstrem lavkarbonbetong til sprøyting av spunt, så vi må bruke lavkarbonbetong, sier han.

For å nå klima-målene for prosjektet, ligger det også gjenbruks- og ombruksambisjoner av elementer som benker, kantstein, granitt og betong, samt materialer fra det gamle klubbhuset.

– Ombruksmaterialer kjøres bort, lagres i en lang periode, må behandles på nytt og fraktes tilbake. Det er en kostnad man må ta og som krever mye logistikk, sier Næss.

Inspirerende «tvang»

Arkitekt Harald Thaulow i Pir II Oslo sier at ambisjonen er å gjenbruke og ombruke så mye som mulig, men at det er for tidlig å si hva som kommer til å fungere.

– Hvilke utfordringer byr gjenbruk og ombruk på?

– Ombrukselementer har ikke nødvendigvis den samme sertifiseringen og dokumentasjonen som normalt kreves for bygningsdeler. Det kan være krevende å gjenbruke for eksempel en dør som skal tilfredsstille en rekke krav, uten at den aktuelle døren kommer med dokumentasjon av egenskaper med tanke på brann, lyd, et cetera. Andre elementer som kantstein, gategods og møbler kan være enklere å håndtere.

– Hvilke muligheter gir det?

– Mulighetene er mange, og det kan være inspirerende å «tvinges» til å forholde seg til et materiale eller produkt som en i utgangspunktet ikke ville tenkt på. Det kan også gi interessante føringer i kraft av form, format, patina og så videre, sier han.

Thaulow sier at miljøoppfølgingsplanen beskriver en rekke tiltak, hvorav en del faller inn under deres ansvarsområde som prosjekterende.

– Overordnet har det vært en ambisjon å utforme et kompakt, rasjonelt og energieffektivt bygg. Materialvalg og innfesting er arbeidet med for å fremme senere gjenbruk. Det er spennende og lærerikt å arbeide med et ambisiøst miljøprosjekt, og jeg vil berømme både byggherre og entreprenør.