Mange eldre næringsbygg er modne for rehabilitering. Ikke minst sett i lys av regjeringens ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 50-55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Mange av disse byggene har fasader med cirka halvt om halvt vindu og klimavegg. Geving mener det er mest energi å spare ved å bytte ut eldre vindu til moderne 3-lagsglass med langt lavere U-verdi. Det er mindre å hente på å etterisolere veggene.

– I TEK-10 var U-verdien for vegg på 0,2. Jeg har jobbet med glass på U-verdi ned mot 0,24. Glassets U-verdi nærmer seg veggens U-verdi. Veggen har nådd sin begrensing. Det er i glasset vi kan redusere byggets varmetap, sier Geving.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Han eksemplifiserer med et tidstypisk kontorbygg fra 1970 med 50 prosent glassfasade og klimavegg isolert med glassull.

– Hvis du skal oppgradere veggen til kravene i tek-17, forbedres veggens U-verdi med 0,24. Hvis du oppgraderer vinduene til det som er teknisk mulig, får du en U-verdiforbedring på 2,4. Jeg har jobbet med slike rehabiliteringsprosjekt der vi oppnådde 85 prosent reduksjon i energiforbruket bare ved å bytte til nye vinduer og der vinduene stod for 90 prosent av denne energireduksjonen, sier han.

Bedre glass løser flere problem

To prosjekt han spesielt trekker frem er rehabiliteringen av Wergelands vei 7 i Oslo, og Ticon-bygget i Drammen.

Ticon-bygget fra 1962 fikk redusert sitt energiforbruk blant annet ved hjelp av 4-lags glassvindu. De er levert med integrert elektrokromatisk solskjerming, som betyr av vinduene blir mørke når solen skinner. Det reduserer varmetilskuddet og virker som en slags klimatisk «solbrille». Fordelen med elektrokromatisk glass er at man kan prosjektere uten å inkludere utvendig solskjerming. Dermed kunne det verneverdige bygget tilbakeføres til opprinnelig utseende.

For Wergelands vei 7 i Oslo ble det benyttet vindu kalt Qbiss Air. De er bygget opp med en isolerglassrute på den ene siden og et glass på den andre. Mellom dem er det flere kamre med gass. For Wergelands vei 7 var det seks slike gassfylte kamre, noe som gir god U-verdi forhold til tykkelsen på vinduet.

– Dette er to forbilledlige prosjekt der forbedret glass har redusert energibehovet, samtidig som det har løst en antikvarisk oppgave, sier han.

Fornuftig bruk av glass

Ifølge Geving er en vanlig klimavegg «dum», sammenlignet med glassets muligheter. For uansett hvor godt isolert veggen er, vil den tape varme. Glasset isolerer også, men har i tillegg to ekstra egenskaper: Glass slipper dagslyset inn, som reduserer behovet for elektrisk belysning. Og glasset slipper inn solvarmen, som reduserer oppvarmingsbehovet.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Ulempen med at glass kan slippe inn for mye solvarme, løses med solskjerming, enten med utvendig solskjerming, eller internt i glasset som med det elektrokromatiske glasset i Ticon-bygget.

Siden glass leveres med lavere U-verdier nå enn før, er energisparing et dårligere argument for å redusere glassarealet i fasadene. Geving vil at arkitektens ambisjoner skal styre glassandelen i nye bygg, ikke tanken på energisparing.

– Arkitekten må ha designfrihet til å ha glass der det er ønskelig med utsyn og dagslys, samtidig som innvendig komfort er ivaretatt, sier han.

Redusert materialbruk i vindu

Et byggs miljøregnskap beregnes ikke av energiforbruk alene. Byggets materialforbruk må også med i regnestykket. Frem til nå er et vindus funksjon forbedret ved å øke materialforbruket, blant annet ved å senke U-verdien med flere lag med glass i vinduet. Det øker tyngden. Nå hevder Geving der er mulig å oppheve glassets tyngdelov ved å erstatte de innvendige lagene med glass med en folie, et såkalt hybridglass. Folien er laget av plaststoffet PET (polyetylentereftalat), som også har erstatt glass i brusflasker.

– Hvis man erstatter mellomlagsglasset i midten av vinduet, som veier 10-15 kilo, med en folie som veier 50 gram, reduseres vekten til et 3-lagsglass med en tredjedel, sier han.

Det betyr det blir mulig å bytte ut et 2-lags glass med et 3-lags eller 4-lags glass uten at vekten til vinduet øker nevneverdig.

– Dette er ikke ny teknologi, men det hadde begrenset verdi da det ble oppfunnet. Det fantes ikke krav som gjorde at markedet etterspurte verdiene som gjorde dette lønnsomt. Men med ny fokus på redusert energiforbruk, redusert materialbruk og redusert CO₂-utslipp, tror jeg dette er veien å gå, sier han entusiastisk.

Løsningen, der PET-folie erstatter mellomliggende glass, er benyttet i Gullhaug Torg 5 i Nydalen i Oslo.