– Vi nærmer oss, konstaterer Eivind Selvig i Civitas.

Han var prosjektleder for www.klimagassregnskap.no – et forskningsprosjekt for Statsbygg. Målet var å utvikle en metode og modell for klimagassberegninger for hele livsløpet til en bygning. Den første modellversjonen ble lansert i 2007 og det kom hele fem versjoner som var fritt tilgjengelig for alle og som var i bruk frem til 2018-2019. Metoden og systematikken ble standardisert i 2018; Norsk Standard 3720 - et kommersielt verktøy i 2015. Statsbygg overlot videre vedlikehold ot utvikling til kommersielle aktører. Statsbyggs løsning finner man i dag programvaren One Click LCA.

Eivind Selvig. Foto: David Dundas for Fremtidens Byggenæring

– Allerede to-tre år etter starten av FoU-prosjektet, så vi at hvis vi gjorde de riktige valgene, var det mulig å redusere utslippene til det halve på materialsiden. Slik er det fortsatt, til tross for at de fleste bygningsmaterialer i dag produseres med vesentlig lavere utslipp enn for 20 år siden, forteller Eivind Selvig.

Den økte etterspørselen etter bygg med lave klimagassutslipp har ført til at produsentene har forbedret sine prosesser, noe de dokumenterer gjennom miljødeklarasjoner (EPD).

Materialvalg

– Den beste måten å redusere klimagassutslipp fra byggematerialer på er at man ikke bygger helt nytt, men i stedet bygger om og rehabiliterer eksisterende bygninger. Det er helt grunnleggende, mener Selvig.

– Poenget er at når man skal rive, eller det vi kaller å demontere et bygg helt eller delvis, bør man ta vare på en del av de eksisterende bygningsdelene og bruke dem om igjen. Helst mer eller mindre direkte, etter en kvalitetssikring, men gjerne også med lettere bearbeiding og tilpasninger, forklarer han.

Ved riving/demontering skal det lages det man kaller en miljøsaneringsrapport og en ombrukskartlegging i henhold til teknisk forskrift (TEK17, rev. 2022). Rapporten dokumenterer om det er helse- eller miljøskadelige stoffer i materialene og hvilke materialer og bygningsdeler som kan brukes på nytt, enten ved en ombygging eller i et nytt bygg. 

Har gode og dårlig egenskaper

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik i Asplan Viak, peker på at det er i kombinasjonen av ulike materialer vi kan finne svaret på om de egner seg i et nybygg. Han er energi- og miljørådgiver i rådgivningsselskapet.

– Alle materialer har gode og dårlig egenskaper når det gjelder styrke, levetid, utslipp, produksjonssted og transport.

Han mener det kan være utfordrende å legge alle eggene i én kurv, ved å bare satse på ett materiale.

– Den siste tiden har det blitt økt interesse for ombruk av eksisterende materialer fra bygg som demonteres slik at vi kan bruke dem om igjen i nye bygg. Det er som legoklosser. Vi kan og bør bruke eksisterende bygg og materialer på nytt, forklarer Dahlstrøm Andvik.

– Hele tiden forskes og utvikles det på å gjøre dagens produkter stadig bedre og finne kombinasjoner av ulike materialer som gir best resultat; best mulig styrke og lavest mulig utslipp.

Klimagassberegninger

Det er innført krav i teknisk forskrift (TEK17 rev. 2022) om at det skal gjennomføres klimagassberegninger for alle bygg over 1000 kvadratmeter.

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik. Foto: Asplan Viak

– Fra vi startet dette, tok det ti år før vi fikk utviklet en standard metode og så kom det ulike programvarer som tok i bruk metodeverket. Det grunnleggende prinsippet som ligger i bunnen her er livsløpsanalyser, forteller Eivind Selvig.

– Nå ønsker vi å få til at alle som jobber med byggene tar i bruk klimagassberegninger for alt fra design og arkitektur til prinsipper for bygningskonstruksjon og materialvalg. Da vil vi se at det fortsatt er ganske mye vi kan klare å oppnå, sier han.

Oddbjørn Dahlstrøm Andvik har for sin del arbeidet med klimagassberegninger siden han ble ansatt i Asplan Viak i 2011, året etter at programmet startet. De første årene var det ikke så stor interesse for klimagassberegninger og tiltak for å kutte utslipp, men så opplevde han at dette arbeidet fikk sterkt økende oppslutning i årene etter 2018-2019.

– Norge har kommet langt i forhold til mange andre land. Innen bygg har vi jobbet mye med klimaberegninger på material- og energibruk, på helheten, presiserer han.

Byggteknisk forskrift (TEK17) angir hvilke egenskaper et bygg minst må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften uttrykker hvilke regler som skal følges når man bygger et nytt bygg, alt fra isolasjonstykkelse i veggene til hva bygget skal tåle.

– Det er mange detaljer som skal på plass, og det kan være en utfordring både for oss fageksperter og de som skal reise byggene. Det er mange som har tanker og meninger om klima og CO2, men det å forstå hele faget er noe ganske annet, mener Dahlstrøm Andvik.

– Våre beregninger vil vise om man er innenfor eller utenfor kravene som stilles, om bygget kan reises eller ikke. Ikke minst kan klimaberegninger være et godt hjelpemiddel til å se nærmere på tiltak som kutter mest utslipp i det enkelte prosjekt, slår han fast.

På vei mot null?

– De siste årene har vi jobbet med ulike nullutslippsdefinisjoner og spørsmålet om det er mulig å få frem et nullutslippsbygg gjennom hele livsløpet, sier Eivind Selvig.

Han tror det blir vanskelig å komme helt ned til null, men mener det skal være mulig å komme nær null.

– Det vil si at fotavtrykket fra materialene er veldig lave og at bygningen bidrar til å produsere lokal, fornybar energi som kan erstatte annen energi.

Selvig forteller at det alt er bygget noen tilnærmet nullutslippsbygg som produserer mye elektrisitet fra solceller og varme fra geotermiske brønner knyttet til bygget samt ulike former for lagring av energi i og ved bygningene, for eksempel termisk sesonglager i bakken og uke- eller døgnlager i store «termoser», og batteripakker.

– Det er fortsatt slik at vi ikke kommer helt i null på en del bygninger, for eksempel høyhus, men på en del andre bygninger og for områder vil vi kunne klare dette.

– Det gjør vi faktisk allerede, konkluderer han.