– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Boligbyggelaget Nord, Bonord.

Bonord forvalter rundt 13.000 boliger gjennom 430 boligselskaper, og er den største private eiendomsforvalteren i Nord-Norge. De har nær 90 ansatte fordelt på 30 selskaper i konsernet. Antall medlemmer er 26.000.

Mens man tidligere har flikket litt nå og da, er Nordli opptatt av at boligselskapene de forvalter tar helhetlige løft fremover. Han viser til flere grønne prosjekt blant Bonords boligselskaper.

Grønt lån

Først ut var Krokelva borettslag, som var ferdig rehabilitert våren 2022. Prosjektet var det første i Norge som fikk grønt rehabiliteringslån fra DNB.

Kim Kr. Nordli, viseadministrende direktør i Bonord. Foto: Marius Fiskum

– I hovedsak dreide denne rehabiliteringen seg om etterisolering, utskifting av vinduer og tilførsel av balansert ventilasjon. Gammel bygningsmasse er i ofte ikke tett, så effekten av å være nøye med tetting av vegger er stor. Alle materialer som er benyttet har lang levetid. Kombinasjonen royalkledning og plater har tilført estetiske kvaliteter, og gir på samme tid en vedlikeholdsvennlig fasade, sier Nordli.

Ombruk

Hver femte bolig i Norge er bygget av norske boligbyggelag. Det gjør at de har et særskilt ansvar for å ha fokus på sirkulær økonomi, og kan spille en stor rolle i å nå målene i Parisavtalen, mener Nordli. Sammen med samarbeidspartnere er Bonord i gang med eller vurderer flere tiltak for gjenbruk og ombruk i rehabiliteringssammenheng.

– En rekke tiltak kan gjøres uten stor organisering. Hvis vi skal skifte ytterdører i 200 enheter, ville de tidligere kanskje blitt flis. I stedet kan disse dørene ombrukes til for eksempel byggeplassdører til en brøkdel av prisen, i stedet for at de kjøper nytt. OSB-plater, som legges slik at tunge kjøretøy ikke ødelegger bakken, kan brukes om igjen. Et av borettslagene våre solgte betongheller på Facebook. trevirke, for eksempel, kan gjenbrukes til utlekting om det er i eget prosjekt, sier Nordli.

Lovverk i utakt

I et eksisterende prosjekt kan man ombruke endel materialer mer knirkefritt. Men veldig mye i et byggeprosjekt går til kverning, og blir ikke redistribuert. Nordli mener mye av grunnen er et lovverk som ikke henger med i tiden.

– Byggebransjen kalles ofte 40-prosent-bransjen på grunn av utslipp, energiforbruk og avfall. Min erfaring er at eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å bidra til det grønne skiftet. Utfordringen i ombrukssammenheng er at lovverket ikke følger virkeligheten.

– På hvilken måte?

– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt og bruke til nye prosjekt. Skal man for eksempel føre inn en brukt komponent i et nybygg, må man ha dokumentasjon på produktet. Noen må jo ha ansvaret med tanke på reklamasjon og levetid. Hvis man ikke har denne dokumentasjonen, kan det naturligvis ikke brukes. Per i dag er det for vanskelig å skaffe dokumentasjon.

– Hva må til?

– Klyngen Proptech Innovation i Bergen, der vi også er med, har et superspennende prosjekt nå, der de utvikler et system som kvalitetssikrer alle ledd i verdikjeden knyttet til ventilasjonsrør. De har begynt å knekke koden. Jeg har troen på at lovverket følger etter, men det går for tregt. Også andre aktører holder på med spennende ting. I kjølvannet av at sirkulærtankesettet stadig griper om seg, dukker det opp en rekke spennende «start ups».

Energisparing

Enkelte av Bonords rehabiliteringsprosjekt har hatt opp mot 68 prosent energibesparing. Snittet er rundt 40 prosent.

– Nord-Norge har vært forskånet for høye strømpriser, men fra 2027 er kraftoverskuddet i nord brukt opp. Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind, sier Nordli.

Et av de seneste prosjektene til Bonord er Øvre Kroken, et clusterprosjekt med fire bygg i hver og rundt 470 enheter. Der bygges det 450 kvadratmeter med solcellepanel i clustrene, i tillegg til at det bores rundt 128 brønner. Dermed vil strømkostnadene bli vesentlig lavere for andelshaverne.

– Øvre Kroken er et nybyggsprosjekt som bygges etter BREEAM Very Good. BREEAM gir oss et rammeverk for å ha fokus på optimalisering av det miljø og klimamessige gjennom hele byggefasen, avslutter Nordli.