Sommeren 2016 kom det et brev i posten til Ida Olavsen. Haaland VVS i Mo i Rana kunne etter utplasseringen «dessverre ikke tilby henne plass som rørleggerlæring».

– Det var ikke den eneste rørleggerbedriften jeg fikk denne beskjeden fra. Det var slik alle steder på det tidspunktet. Jeg fikk avslag overalt, forteller Ida på telefon. I arbeidstiden, fra nettopp Haaland VVS.

Noen ganger må man nemlig bare være sin egen lykkes smed.

Tok ikke et «nei» for et nei

Ida tenkte først, etter alle avslagene, at hun skulle ta et «fri»-år.

– Så jeg dro tilbake til Haaland og sa at jeg ville jobbe for dem gratis, slik at jeg ikke skulle «glemme» faget mitt.

Serviceleder Frank Gabrielsen forteller at Ida «troppet opp på kontoret», satte øynene i ham, og gjorde det klart at «her skal jeg jobbe».

– Hun tilbød seg å jobbe seks måneder gratis for oss. Jeg ble litt satt ut, og sa: «Ja vel?» Jeg tenkte meg litt om, og fortalte henne at jeg synes dette var veldig tøft gjort. Hun forsvant, og jeg gikk til min sjef. Sammen med konsernsjefen satte vi oss ned med henne, alle tre. Vi skjønte fort at dette er et menneske vi bare må ha. Initiativet hennes alene viste jo det.

En liten faen med lærlingekontrakt

– Vi liker folk med initiativ. Hun fikk derfor presentert en lærlingekontrakt i det samme møtet. Siden har hun vært hos oss. Det hører med til historien at hun ikke jobbet gratis. Hun fikk lønn fra første dag, forsikrer Gabrielsen.

Ida forteller at hun ikke følte seg så tøff som Frank forteller at hun fremsto som.

– Haha. Jeg vet ikke om jeg så ham i øynene, men det gikk en liten faen i meg. Jeg hadde allerede spurt i en annen bedrift, hvor de fortalte meg rett ut at de ikke ville ha jenter der. De sa at de hadde hatt en jente der tidligere, og det hadde ikke fungert. Siden hadde de ikke tatt inn flere jenter. Det gjorde meg forbannet, men det gav meg også ekstra motivasjon.

Jeg fikk avslag overalt, så jeg dro tilbake og sa at jeg ville jobbe for dem gratis, slik at jeg ikke skulle «glemme» faget mitt.

Hos Haaland VVS var de spent på effekten av å ta inn Ida.

– Hun er liten og nett, og det kommer noen tunge løft i denne næringen. Det er litt jobb å få en bereder ut av en kjeller, for eksempel. Det har imidlertid aldri vært noe problem. Hun finner sin måte å løse problemer på. Det har alltid løst seg fint, sier Gabrielsen.

Ida synes også at det går fint.

– Jeg får ofte kommentarer fra kunder. Ofte er det slik at de har ventet en kraftig kar, og så kommer lille meg på døra. Haha. Og de synes det er gøy. De forteller meg at det er bra at det er jenter i dette yrket også. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger på jobb før.

God lønn, og mange muligheter

Ida ble første kvinnelige rørlegger på serviceavdelingen hos Haaland. Men hun er ikke lenger den eneste. Hennes kollega Karoline Pettersen begynte «i læra», året etter.

– Jeg kjente Ida så vidt fra før, og jeg visste at hun jobbet her. Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare studere, men også lære litt praktisk arbeid. Da ble byggfag det beste valget for meg. Da kunne jeg faktisk gjøre noe nyttig selv, og ikke bare lese om hvordan det skal gjøres.

Jeg får ofte kommentarer fra kunder. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger før.

Ida valgte rørleggerlinja etter et forsøk på studieforberedende.

– Jeg begynte på allmennfag på videregående først. Jeg satt på skolebenken i to uker, og fant i løpet av den perioden ut at «dette går ikke». Det var helt feil for meg. Jeg klarte ikke sitte der, studere og være fokusert. Jeg var for rastløs. Jeg måtte velge noe annet.

Ida forteller at yrkesvalget nok sjokkerte noen av venninnene. Det gikk imidlertid for over.

– Jeg har alltid vært litt guttejente, så sjokket var vel ikke så fryktelig stort. Men det var rart, ja. De hadde ikke sett for seg at det var rørlegger jeg skulle bli, men jeg har heller aldri måttet forsvare valget mitt overfor dem, sier Olavsen.

For Karoline var valget mer opplagt, selv om det ikke er så vanlig blant venninnene.

Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten ville jeg ha et arbeid jeg kunne bygge videre på. Da ble byggfag det beste valget for meg.

– Vi var, en annen jente og jeg, de eneste i mitt kull som søkte seg til byggfag. De fleste valgte allmenn, og så var det noen som valgte helse. Broren min var rørlegger, lenge nok til at det vekket min interesse. Dessuten var bestefaren min elektroingeniør, og jeg var av den grunn også nysgjerrig på ingeniørstudiet, forteller Pettersen.

– Jeg hadde lyst til å tjene godt, og dessuten et arbeid jeg kunne bygge videre på. Jeg ville ikke bare sette meg på en ny skolebenk. Jeg tror ikke at så mange tenker på at det er gode penger i byggfag. Det var ikke noe vi snakket om, da vi skulle velge veien videre.

Karoline Pettersen og Ida Olavsen mener flere bør tenke utenfor boksen, og ikke bare velge allmennfag "fordi de fleste andre gjør det".

Karoline har også videre planer.

– Det var veldig viktig for meg å få erfaring. Å vite hvordan ting skjer og ser ut, og ikke bare på en tegning eller i en bok. Jeg har tatt på dette, og vet hvordan det fungerer. Det er en stor fordel. Det er egentlig opp til meg å velge når jeg vil sette meg ned med videre studier. Nå har jeg erfaring, og jeg har ikke tenkt til å stresse med det. Det må ikke skje akkurat nå.

– Håper vi kan ansette henne igjen

Serviceleder Frank er veldig entusiastisk til Karolines fremtidsplaner.

– Karoline jobber for tiden hos oss som rørlegger, men hun skal videre i skoleløpet etterpå. Det fortalte hun oss allerede da vi hadde henne inne til intervju. Det synes vi er veldig flott. Det er en stor fordel at hun tenker slik. Vi håper hun går den veien, og at vi kan rekruttere henne også senere – som ingeniør med praktisk erfaring på toppen. Det er gull verd.

Karoline er en litt annen type enn Ida, fortsetter Frank. Hun kom inn, fordi Haaland ønsket å ha med flere jenter på laget.

– Karoline presterte bra under utplasseringen, men hun er mildere og litt mer forsiktig enn Ida. Vi var derfor litt usikre på om hun ville passe like godt inn. Men det var ingen grunn til bekymring. Hun leverte en helt fantastisk fagprøve. Hennes lærere ringte meg opp etter prøven, og fortalte meg at dette var noe av det bedre de hadde sett. Det gikk opp for oss at vi hadde undervurdert henne noe voldsomt. Hun tok fagprøven i februar, og hun jobber nå i vår serviceavdeling. Der imponerer hun stadig.

Det har aldri vært kalenderdamer på veggene her, men både atferd og språk har endret seg. Jeg tror det er blitt viktigere for oss alle å ha et godt arbeidsmiljø. Vi tar det mer alvorlig.

– Vi er veldig stolte av både Ida og Karoline. Ute i felten er det eldre menn som synes det er litt rart når de ringer på. Samtidig er det de som tar en telefon etterpå, fulle av begeistring for arbeidet som er gjort. Det er spesielt. I vår næring er det jo gjerne slik at hvis ting er bra, så hører vi ingenting etterpå. Tilbakemeldingene etter at jobben er gjort kommer vanligvis kun i de tilfellene der noen er misfornøyd med noe. Det er ikke så ofte at folk ringer og sier at de er veldig fornøyd.

– Det beste av alt er virkningen de har hatt på arbeidsmiljøet hos oss. Tidligere var vi kun gutter og mannfolk. Hele miljøet endret seg da Ida begynte hos oss. Det har aldri vært kalenderdamer på veggene her, men både atferd og språk har endret seg – til det bedre. Jeg tror det er blitt viktigere for oss alle å ha et godt arbeidsmiljø. Vi tar det mer alvorlig.

"Vi får ofte kommentarer av kunder. Mange har aldri sett en kvinnelig rørlegger på jobb før", sier Ida Olavsen og Karoline Pettersen.

– Vi har lært at kjønn ikke betyr noenting. Det som betyr noe når du tar inn en lærling er interesse for faget, pågangsmot og at den det gjelder har orden og er nøyaktig.

Lei av å være rollemodell

Hva er rådet til andre jenter som vurderer byggfag? Karoline er ikke i tvil.

– Det er viktig å tørre, og å prøve. Mange synes nok at byggfag høres skittent ut, og de tenker kanskje at de må gjøre mye arbeid før de mestrer det. Men det har ikke vært noe problem. Det er bare å hoppe i det. Jeg er glad for at jeg valgte som jeg gjorde.

Ida ser at yngre mennesker ikke blir like overrasket som de eldre når hun stiller på jobb som rørlegger. Det er hun glad for. Hun er ikke først og fremst jente på jobb. Hun er rørlegger.

– Jeg er litt lei av å stå frem på vegne av jenter i yrket. «Alle» skal ha tak i jenter, intervjue dem og sånt. Jeg har takket nei veldig mange ganger, fordi jeg vil jo egentlig være en del av miljøet – «en av gutta», hvis du skjønner.