Ellen Heier, arkitekt og kreativ leder i bærekraft hos arkitektkontoret Oslo Works, synes det er vanskelig å gi et entydig svar når hun utfordres på hva arkitekter kan bidra med for å gjøre byggebransjen mer bærekraftig. For selv om satsing på bærekraft ofte ender opp med det enkleste å forholde seg til, nemlig tallfesta klimagasskutt, inkluderer bærekraft også mer diffuse aspekt som ikke like lett lar seg kvantifisere: gode samfunn, menneskelig adferd, sosiale forhold og biomangfold.

– Dette er kjempestore problemstillinger, men jeg mener arkitektur er et viktig verktøy for bærekraftig samfunnsendring. Arkitektur speiler strømninger i samfunnet, men påvirker samtidig adferd og holdninger i uoverskuelig fremtid. I det ligger potensiale for endring og reparasjon av natur og samfunn. Arkitekter er trent i å identifisere og visualisere muligheter ut fra helhetlige analyser av komplekse situasjoner. En kompetanse jeg mener er helt sentral i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, sier hun.

La stå

Byggebransjens omstilling mot bærekraft innebærer endring på mange områder. Skal hun fremheve et punkt vil det være den formidable oppgaven å gjøre bransjen mer sirkulær.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Vi river rundt 20 000 bygg i året i Norge, sier Heier.

Når bygg rives, går store verdier tapt. Brukbare bygningselement kastes eller nedsirkuleres. Store avfallsmengder gir store utslipp av CO₂.

– Dette er ressurssløseri vi ikke lenger kan holde på med, men ofte handler det om at det er billigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Det trengs bedre incentiver for å velge bevaring, sier hun.

Arkitekter kan utgjøre en forskjell fordi de kan se og visualisere mulighetene i den eksisterende bygningsmassen. Selv har Heier vært med og transformert flere bygg. Et eksempel er Powerhouse Kjørbo i Sandvika i Bærum. Her ble kontorbygg fra 1980-tallet rehabilitert slikt at energibehovet ble redusert med mer enn 86 prosent. Samtidig produserer byggene mer fornybar energi på stedet enn de forbruker i sin levetid satt til 60 år.

– Vi tok blant annet vare på bærekonstruksjonene i betong. Det er der den store CO₂-besparelsen ligger. Resultatet ble et bygg med særpreg. For når bygget bevares, bevares også historien og stedsidentiteten som er vanskelig å få til med et nytt bygg, sier hun.

Vær en pådriver

Hvert av de tusener av bygg som rives hvert år, har sin forhistorie og med det sin identitet. Det er slike særegne kvaliteter i byggene arkitekter kan finne, og deretter vise frem for byggherrene med forslag til hvordan bygget kan transformeres til ny bruk i stedet for å jevne det med jorden og bygge nytt.

– Arkitekter kan hjelpe byggherrer med å se mulighetene i byggene de eier, slik at bevaring fremstår som alternativ. Her kan vi med fordel bli enda sterkere pådrivere, sier Heier.

Kan være rett å rive

Forutsetningen for å bevare et bygg, er at det er i god nok stand og at det er, eller kan bli, funksjonelt. Når eksisterende bygg er i noenlunde samme skala som det man ønsker å etablere på stedet, samtidig som bygget er i forsvarlig stand, bør bevaring vurderes. Både fordi eksisterende bygg representerer stedsidentiet, men også fordi det er en stor miljømessig besparelse å la det stå.

Men noen steder vil man bygge mye mer enn det den eksisterende bygningsmassen dekker. For eksempel fortetting langs kollektivakser og ved knutepunkt.

– Når det er rett å rive eller rehabilitere, varierer fra prosjekt til prosjekt. Det må en helhetsvurdering til. Er det mer bærekraftig å fortette, kan riving vurderes. Miljøfotavtrykket kan i så fall reduseres ved å ombruke elementer fra det gamle i det nye der det er mulig, sier Heier.

Bygg noe man ønsker å bevare

Skal det bygges nytt, må det gjøres fornuftig.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke blir bygget, sier Heier.

Men skal det bygges nytt, bør det være med tanke på en fremtid vi ikke kjenner. Bygget bør utformes med en fleksibilitet slik at det forblir relevant også om 50, 100 og 200 år. Høy arkitektonisk kvalitet er en forutsetning

– Det handler om å bygge morgendagens kulturminner. Varige, vakre bygg som folk blir glade i, som fremmer bærekraftig livsstil og skaper gode nabolag som tåler tidens tann og en fremtid i konstant endring, sier hun.

Brukt er ofte bra

– Disse vil i økende grad måtte bygges med ombrukte materialer, men etter mange år med lineærøkonomi er det å bygge med ombruk uvant og krevende for bransjen, fortsetter hun.

Flere initiativ er i gang med å bygge opp leddene i nye sirkulære verdikjeder for ombruk. Det etableres markedsplasser for ombrukte byggevarer, det utvikles nye produkt basert på ombruk og oppsirkulering, og det jobbes med digitalisering slik at ombruk kan integreres bedre i prosjektering og plan.

– Arkitekter er sentrale drivere i denne utviklingen, sier hun.

Ombruk krever nye arbeidsmetoder og involvering på tvers av bransje og verdikjeder. Samtidig har ombruk vært vanlig i historisk sammenheng, så Heier mener det er mye kunnskap å hente i gamle tradisjoner. Eksempler på det er laft, eller den eldgamle tradisjonen med «spolia», der bygningsdeler gis nytt liv i nye bygninger.

Hun mener arkitekter spiller en viktig rolle i å akselerere utviklingen ved å utvikle og vise frem gode løsninger med ombrukte og oppsirkulerte materialer, og gjennom deling av kunnskap.

– For arkitektene er oppgaven ikke bare å få til ombruk, men å skape god arkitektur som ivaretar bærekraft i vid forstand, med ombruk, sier hun.

For at fremtidige generasjoner ikke skal møte samme utfordringer må det også tenkes på fremtidig ombruk nå. Bygningsdeler må kunne la seg demontere, lagdelte skikt og bærekonstruksjoner skal kunne skilles ad og brukes igjen og igjen.

– Det er jo ingen garanti for at ikke oldebarnas behov viser seg å være noe helt annet enn det vi tror er morgendagens kulturminner i dag, avslutter arkitekten fra Oslo Works.