– Det mest bærekraftige er å la byggene stå så lenge som mulig, og dermed utvide levetiden, sier Daniel Adolfsson, gruppeleder for byggrehabilitering i Sweco.

Adolfsson ble hentet inn til Sweco for tre år siden for å starte en rehabiliteringsgruppe for bygg. Nå har de vokst til 21 rådgivere med bakgrunn fra fagfelt som murkonstruksjon, tilstandsvurdering, due diligence, vernede bygg, bygningsfysikk og materialteknologi. Adolfsson er økologisk byggingeniør, og i 2021 ble han nominert som Årets leder i Sweco Norge. Sweco har 2.000 ansatte fordelt på 28 byer og steder i Norge, og 20.000 ansatte globalt.

Hovedombygging og mindre prosjekt

Når bygg skal rehabiliteres gjøres det enten gjennom en hovedombygging, der man stripper ned bygget til bærende konstruksjoner og bygger det opp igjen etter de nyeste byggtekniske kravene. Eller det gjøres mindre endringer. Sweco er inne i flere alt fra mindre rehab-prosjekt med få timer for privatpersoner til større, offentlige rehabiliteringsprosjekter med mange tusen arbeidstimer.

Tilstandsvurdering

Med stigende materialpriser opplever Adolfsson at stadig flere tenker at det er fornuftig å rehabilitere mer fremfor å rive og bygge nytt. Målet er at bygget skal ha lengst mulig levetid, også ut fra et bærekraftperspektiv. Tilstandsvurdering er et viktig første-steg. For å finne ut hvor lang levetid bygget har igjen gjøres visuelle vurderinger og prøvetaking.

Foto: Wilfredo Lugo Aponte

– Vi kan for eksempel ta kjerneprøver av betong, altså trykkteste den, for å finne ut av de forskjellige egenskapene til betonger og dermed kunne vurdere gjenværende levetid av konstruksjonen. Vi kan i tillegg borre i konstruksjon og måle hvor langt forurensningen går inn i betongen. Vi bruker EKP-måler for å anslå hvor mye rust som befinner seg i armeringsjernet. Vi tar råte-test i tre og sjekker hvor godt malingen sitter på stål. Disse prøvene, sammen med den visuelle vurderingen, gir en indikasjon på byggets levetid, sier Adolfsson.

Energieffektivitet

Rehab-gruppen i Sweco jobber tett med energi- og miljøgruppen i samme selskap. Der rehab-gruppen har konstruksjonsbakgrunn, har energi- og miljøgruppen spisskompetanse på ventilasjon og tekniske installasjoner. Gruppene jobber med energi på hver sine måter. Å skape energieffektive bygg er viktige tiltak for å redusere klimabelastningen. Dessuten er det økonomisk bærekraftig.

– Er det krevende å skape fremtidsrettet løsninger i rehabiliteringen av eldre bygg?

– Ikke alt kan utbedres på en god måte, men det finnes en rekke tiltak man kan sette i verk for at bygg skal bli mer energieffektive: etterisolering, dampsperrer på riktige steder, bedre ventilasjon av byggene og bedre styring av varmebruk, sier Adolfsson.

Han forteller at Sweco kan gi råd om hvordan byggene kan bli mer energieffektive, hva som skal til for at det behøver mindre energi og hvordan en kan oppnå bedre inneklima og friskere hus.

– Vi ser for eksempel på energibruken og gir råd til hvordan denne kan effektiviseres. Det kan gjøres beregninger for hvor mye ventilasjon som trengs for at nok luft skal skiftes ut hver time, slik at risikoen for sopp og fukt minimeres. Vi kan også bistå til justeringer av konstruksjon slik at den passer bedre til dagens bruk. Resultatet er en bedre utnyttelse av bygget, sier Adolfsson.

Gjenvinning i vinden

Rehabiliteringsprosjektene har stadig mer fokus på gjenbruk og ombruk. Denne prosessen skjer gjerne med utgangspunkt i tilstandsvurderingen. Viktige spørsmål blir om materialer kan brukes i sin opprinnelige form, eller som noe annet. I stedet for å bli levert til deponi, vil man kunne finne andre bruksområder.

– Mange materialer kan gjenvinnes, men det beste er hvis de i stedet benyttes i sin opprinnelige form. Da spares energien som brukes til omvandling av materialene. Det vil komme strengere krav på vurdering av dette i tiden som kommer og vi bistår gjerne med råd hvordan de forskjellige elementene kan brukes på nytt igjen.

Pionerprosjekt

Adolfsson forteller at de er i gang med et pionerprosjekt i samarbeid med Entra, der de har tatt i bruk Madaster, en database for materialdokumentasjon. Det er økende krav til oversikt over hvilke materialer som er brukt. Prosjektet er i oppstartsfasen, og et viktig ledd for å møte EUs taksonomi, forklarer Adolfsson.