Områderegulering for Fjordbyen i Lier-Drammen er det største pågående byutviklingsprosjektet i Norge og består av totalt ti delområder som favner om et område tilsvarende strekningen Grønlikaia til Filipstad i Oslo. Planen legger til rette for å transformere et industriområde til en levende fjordby med 740.000 kvm bolig, 160.000 kvm næring og 40.000 kvm offentlige bygg. Området vil huse 16.000 innbyggere og 16.000 arbeidsplasser totalt med det nye sykehuset i Drammen.

Innovative digitale verktøy har vært avgjørende i designprosessen og har gjort det mulig å simulere ulike løsninger for å oppnå det fulle potensialet i prosjektet. Det har skapt et godt grunnlag for å kunne designe et bærekraftig miljø med gode bokvaliteter for menneskene som skal leve og arbeide i den nye fjordbyen.

Oppbygging av «maskinrommet»

Det ble tidlig etablert en felles digital plattform og gode samhandlingsmodeller med byggherre. Felles samhandlings -og styringsverktøy, fildelingsstruktur og digital 3D-modell med oppbygning av definerte parametere i det omtalte «maskinrommet», ble brukt i en åpen planprosess. Krav og føringer for blant annet volumoppbygning, utnyttelsesgrad, solforhold, minste uteoppholdsareal (MUA), dagslysfaktor og bærekraftige ambisjoner, ble lagt inn som premisser i et dataskript i systemet.

Når først maskinrommet er bygget opp, kan man enkelt simulere løsninger helt presist og justeringer kan gjøres kontinuerlig på en svært enkel måte. Veiareal og mobilitetsløsninger, sol- og støyforhold, volum og høyder på bygninger, bredder på gater og uteoppholdsrom kan evalueres og spisses ytterligere opp mot de kravene som blir lagt inn som premiss.

Modellen har bidratt til et arealtall og en tomteplan som er nedfelt i bykonseptet, og er benyttet blant annet til trafikksimulering for årsdøgntrafikk; med parkeringskrav i bestemmelser, hensyntatt føringer fra Statens Veivesen.

– I maskinrommet skapes muligheter for gode beslutningsgrunnlag som minimerer risiko. I et så stort prosjekt er det veldig mange parametere å ha kontroll på. Vi må ha 100 prosent tillit til at det vi får ut av informasjon er korrekt. Det gir vesentlig raskere vei til mål og mye større trygghet for at prosjektet har gode kvaliteter og er gjennomførbart, forklarer Geir Hagehaugen hos Eidos Eiendomsutvikling AS.

Parametrisk design – viktig designmetode i planfase

Fjordbyen skal inneholde et vidt spekter av bebyggelsestypologier og blågrønne strukturer skal være fremtredende. I maskinrommet er det lagt inn parameter for at flest mulig skal ha utsikt til naturlige kvaliteter i området, som sjøutsikt, fjordgløtt, utsikt til park, samt blå og grønne arealer. I designprosessen er det brukt parametrisk design som et verktøy i utformingen med hensyn på lokalklima som sol og skygge. Ytterligere føringer og retningslinjer for blant annet boligkvaliteter, typologi og prinsipper for utforming er beskrevet i et eget kvalitetsprogram.

Mikroklimaanalyser sikrer godt byliv

Mikroklimaanalyser ble gjennomført i planfasen når tomten skulle vurderes og føringene for prosjektet ble satt. Det handlet om å skape best mulig behagelige områder omkring boligene, gode plasseringer av parker, torg og møteplasser, hvordan man kan utnytte og beplante uteområdene, hvordan sørge for riktig volum mellom utearealene, sikre at boligene ikke kaster for mye skygge og at man får optimal utnyttelse av dagslys gjennom hele dagen.

– De digitale prosessene har gjort det mulig å jobbe smartere og bidratt til å legge premissene for det gode liv. Ved å involveres tidlig fikk vi et helhetsperspektiv og kunne gi de riktige rådene som vil bidra med størst effekt i prosjektet. På denne måten har vi sammen med kunden kunnet realisere den optimale balansen mellom høye miljøambisjoner, økonomisk lønnsomhet og sosial bærekraft i prosjektet, forklarer Camilla Aakre, utviklingssjef bolig i LINK Arkitektur.