Digitaliseringsbegrepet i bransjen benyttes altfor snevert, mener Simen Bakken, prosjektleder og medgründer i dPlan.

– Det holder ikke å bare se på BIM og noen gode løsninger innenfor enkeltområder. Digitaliseringsbegrepet må nemlig også inkludere sentrale elementer som for eksempel planlegging, oppfølging, risikostyring og ikke minst læring. Og for å ta et eksempel: Det å planlegge i et dataverktøy, er ikke å være digitalisert, slik mange synes å tro. Strukturen og incentivene i bransjen er slik skrudd sammen at de faktisk bremser den digitale utviklingen, slår han fast.

– Jeg mener at byggebransjen fremdeles har et ganske så stort potensial når det kommer til digitalisering. Noen tror visst fortsatt at de har gjort jobben, fordi de har tatt i bruk BIM. Men det er bare en del av utfordringen. En viktig del kan jo dette riktignok sies å være, men langt fra det eneste grepet man må gjøre som bransje.

Et uutnyttet potensial

I følge Bakken, er det ingen tvil om at byggebransjen har et voldsomt potensial for digitalisering. Han viser blant annet til at man snakker om en svært stor bransje, med et konglomerat av oppgaver: Dette i seg selv burde være en viktig inspirasjon til å legge seg til helt andre digitale vaner enn det næringen har greid å få til så langt. Så det er avgjort mye å gå på enda.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Bakken har tidligere tatt til orde for at staten og resten av offentlig sektor burde bruke sin markedsmakt og faktisk stille en del krav innenfor digitaliseringsområdet. Konsekvensen av å ikke gjøre det, er nemlig at samfunnet taper store summer, på grunn av manglende effektivitet, og derpå følgene høye kostnader. Dette må det bli en slutt på, mente Bakken allerede i en aviskronikk for ett år siden, og han har ikke inntrykk av at situasjonen har endret seg nevneverdig:

– Når man vet hvilke muligheter som faktisk finnes på det digitale området i dag, er det synd å se at det fortsatt mangler tydelige initiativ, slår han fast.

– God prosjektstyring og mindre konflikter

En av mulighetene for ytterligere digitalisering ligger innenfor området kunstig intelligens, og ikke minst hvordan man kan få på plass en mer praktisk bruk av denne. Hadde man virkelig utnyttet mulighetene som ligger her, ville ikke hvert eneste prosjekt vært en «on-off»-affære. Man ville ha kunnet lært av tidligere erfaringer, og man kunne ha samlet sammen informasjon fra de forskjelligste prosjekter, for å sikre at fremtidige prosjekter ble bedre styrt. Man ville da ha kunnet sikre en bedre gjennomføring, og ikke minst ville prosjektene bli billigere, fordi man unngikk å gjøre de samme feilene igjen og igjen.

Bakken ser også økt digitalisering som et verktøy for å bidra til å redusere alle konfliktene som til enhver tid hjemsøker byggebransjen. Det er kanskje den delen av næringslivet som har den største prosentandelen av konflikter, og han er opptatt av at det er en utrolig fordyrende måte å arbeide på. I stedet burde man ha utviklet løsninger for å integrere verdikjeden i bransjen digitalt.

– God prosjektstyring og mindre konflikter henger nemlig sammen, understreker han. Og ser man på hvordan tingenes tilstand er i bransjen i dag, med kanskje flere konflikter enn i noen annen bransje, er det lett å bli overbevist om at det er mye å hente på en reduksjon av konfliktnivået. Ifølge denne logikken vil man kunne oppnå dette ved å gjøre prosjektstyringen bedre.

Felles verktøy og metode

– Mens Fastlands-Norge generelt har økt sin produktivitet de siste årene med noe slikt som 30 prosent, har den innen byggebransjen faktisk sunket med 10 prosent. Dette kan bare ikke fortsette. I stedet for at hver mann sitter med sitt Excel-ark, kunne man stimulere til læring gjennom bruk av felles verktøy og metode. Jo mer rasjonelt man får til å arbeide, desto mindre konflikter blir det. Og da blir det samtidig større sjanse for suksess.

– Jeg tror på åpenhet og klar fordeling av ansvar, for når alt kommer til alt, er det tidsforbruket og kostnadene som vil komme til å styre oss. Og skal vi få gjort noe med situasjonen, må vi kanskje se på hvordan det hele starter: Hvordan anbudsinnbydelsen er lagt opp, for eksempel med krav om at det vektlegges bruk av teknologi.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Bakken er nemlig hellig overbevist om at dersom man skal ha noe håp om virkelige strukturelle endringer, så er det her man må starte prosessen. Begynne med begynnelsen, kan man kanskje si.

Men han er heller ikke fremmed for at man kan «sukre pillen» noe, ved for eksempel å legge opp til støtteordninger for dem som er villige til å satse offensivt. Dersom man i tillegg hadde fått på plass krav om at de som er involvert i entreprisene, må ha gode digitale samarbeidsverktøy som fungerer på tvers i organisasjonen og i bransjen, ville kanskje mye vært gjort, slik han ser det.

– Til slutt er det kanskje også viktig å nevne at mange kvier seg for å satse på ny teknologi når man skal starte milliardprosjekter. Der kunne staten med hell ha gått inn og bidratt til en reduksjon av risiko. Om det ikke hadde betydd en øyeblikkelig kursendring for bransjen, så ville det i alle fall ha hjulpet, mener Simen Bakken.

IKT-løsninger

Bakken mener at en betydelig bredere bruk av IKT-løsninger, kunne bidratt til bedre kvalitet på prosessene.

– Dersom man hadde fått til en langt mer utstrakt bruk av IKT-løsninger, kunne dette med fordel ha vært koblet opp til en nasjonal erfaringsdatabase. Derfra kunne man så ha høstet massevis av erfaringer, som kunne ha bidratt til færre feil og altså bedre kvalitet på prosessene. Her snakker vi altså ikke om å gi fra seg konkurransesensitive data, men anonymiserte opplysninger og kanskje til og med data som ligger åpent tilgjengelig.

En slik nasjonal plattform, kan blant annet være en grunnplan for innovasjon og vitenskap.

– Man kunne for eksempel ha brukt en slik nasjonal plattform til å jobbe med innovasjon, og ikke minst brukt forskningsdata for å utvikle vitenskapelige teorier videre. En annen tanke er jo at det kanskje også kunne ha bidratt noe til å forenkle anbudsprosessene: Men da er det viktig at både byggherrer og entreprenørene går i front. Det vi nå ser, er en stor grad av ansvarsfraskrivelse. Dette er vel egentlig noe av det mest alvorlige, så ansvarliggjøringen må kanskje komme først, avslutter Bakken.