Selv om det skjer spennende ting i den norske byggenæringen, er det mye å hente innen digitalisering og nye samarbeidsformer. Virtual reality gir mange nye muligheter.

I Alta jobber Smart construction cluster (SCC) for økt digitalisering og smartere byggeprosesser. Det skjer blant annet gjennom å legge til rette for samarbeidsprosjekter mellom bestillere, planleggere og utførende.

– Alta har en lokalt eid verdikjede med cirka 400 selskaper som omsetter årlig for 2,5 milliarder kroner. Rundt 300 eier et bygg eller to, og leier ut litt, uten å være operative selskaper med ansatte. Det er en typisk situasjon i hele Norge, påpeker Tor Arne Bellika, daglig leder i SCC.

I tillegg kommer IT-bransjen som leverer løsninger til bygg og anlegg. Også kunnskapsaktører som Universitet i Tromsø og SINTEF er viktige aktører i SCC, som siden 2014 har hatt et tett samarbeid med den finske byen Oulu.

– Det vi forsøker å få til her nå, er å akselerere overgangen fra den gamle byggenæringen til den nye, heldigitale.

Tidsbesparelser

Clusteret jobber med en fulldigitalisering av planfasen, Digital Byggeplass, som kan bidra til vesentlige tidsreduksjoner ved å samle flere typer aktører tidligere i planfasen. De jobber med å skape en større forståelse for hvordan man utvikler byggene med tanke på bruken, og hvor viktig det er å få sluttbruker involvert i prosessen. Et konkret eksempel er Omsorgssenteret i regi av Alta kommune.

– Byggene vi driver med er typiske eksempler på det som foregår i hele Norge. Når man bruker 900 millioner på å bygge et omsorgssenter er det viktig å få brukerne med i planfasen slik at man får et bygg som effektivt støtter produksjonen av helsetjenester i driftsfasen. Det er veldig viktig for livsløpskostnadene

Omsorgssenteret koster 200-300 millioner kroner i året å drive, og selv små forbedringer i planene kan gjøre store utslag. Ifølge Bellika blir det enklere å involvere og engasjere sluttbruker når man tar i bruk 3D-modeller.

– Da kan man simulere og vise frem akkurat hvordan bygget kommer til å se ut. Det gir en helt annen støtte og forståelse hos sluttbruker.

«Når man bruker 900 millioner på å bygge et omsorgssenter er det viktig å få brukerne med i planfasen slik at man får et bygg som effektivt støtter produksjonen av helsetjenester i driftsfasen. »

- Tor Arne Bellika

Samtidig har han forståelse for at det er krevende for enkeltselskaper å ta skrittet over i den heldigitale hverdagen.

– Vi har fokus på to ting: Å skaffe kunnskap til næringen om hvordan den digitale byggeplassen fungerer, og det at man skal levere digitale tvillinger eller kopier av fysiske bygg. Og så vet vi at endringen av prosessen, med samtidig bygging og prosjektering med virtuell design, medfører behov for mer avanserte fasiliteter og utstyr enn det entreprenører, arkitekter og rådgivere har, sier Bellika som legger til at det også krever helt andre metoder for å utnytte utstyret.

By-tvilling

Også kommunen er på vei over i den digitale tidsalderen.

– Alta kommune er veldig viktig for oss. Kommunen er regionens største bestiller av bygg, og er både byplanlegger og saksbehandler. Etter hvert jobber de mot å lage en digital tvilling av hele byen som blant annet kan brukes i saksbehandlingen. Det gir tettere involvering ikke bare for de som skal bygge og planlegge, men også de som skal godkjenne. Økt involvering tidligere av de som skal godkjenne, kan også gi raskere godkjenning, noe som er en viktig faktor for å realisere ting.

Ifølge Bellika spiller de lokale bygg- og anleggsbedriftene en viktig rolle i samfunnet i Alta, hvor de står for rundt 20 prosent av sysselsettingen.

– Alta er en tett, liten småby med stor grad av samarbeid mellom aktørene, og de har kommet et godt stykke på vei i felles kompetansebygging. Man har prøvd å utvikle nye arbeidsprosesser for byggenæringen, uten at det hittil har vært så mye tilrettelegging for samarbeid. Forskjellen nå er at alle får felles mål og trekker i samme retning.

De nye arbeidsformene innebærer både ny teknologi, nye roller, utstrakt bruk av BIM og ikke minst nye og åpne kontraktsformer.

– Vi har jobbet lenge mot Finland som har kommet mye lenger innen digitalisering av plan- og byggeprosesser og også nye kontraktsformer. I Finland har man i hvert fall 40 store kontrakter rundt den nye måten å jobbe sammen på, med åpen bok-kontrakter. I Norge er sykehuset Vestfold det første prosjektet som bygger på disse prosessene og modellene, så vi ligger langt bak. Derfor har vi inngått allianser med finske aktører, forteller han.

Selv om det skjer ting i Norge også, opplever Bellika at interessen i bransjen varierer.

– Som alltid er det noen ildsjeler som går foran. I større organisasjoner er det også alltid motstand. Det er mange som føler seg trygge på å gjøre ting på gamlemåten, og som ikke har interesse av eller ser fordelen ved å gjøre det på en ny måte. De små bedriftene gjør sjelden investeringer, og bygger kanskje et bygg hvert tiende år og følger ikke med på det som skjer. Og halvparten av pengene brukes av oss som gjør én stor boliginvestering i vår livstid, poengterer han.

Nær og ekte

For å gjøre samhandlingen enklere, jobber SCC blant annet med å få på plass et visualiseringsrom som skal være operativt rundt årsskiftet.

– Det er et rom der man gjør en stor felles investering i en fullskala VR-hule hvor man kan ta en stor gruppe personer inn. Der kan man få en nær og ekte opplevelse av for eksempel badet eller resepsjonen på omsorgssenteret. Man kan stå og diskutere om det vil være mulig å vaske pasienten på morgenen, og hvor syk pasienten må være før man trenger to eller tre pleiere, sier Bellika som forteller at man ved å bruke en slik hule i Oulo oppdaget at det var nødvendig å doble antall folk fordi badet var for lite.

– Sånne svakheter i designet kan bety økonomisk katastrofe. Det resulterte i at man måtte redesigne badene, sier han

Grunnen til at SCC har valgt å jobbe med Oulu er at de hadde en rekke satsinger på visualiseringsteknologi og VR.

– Det er helt klart nordkalottens teknologihovedstad. Dialogen førte oss i kontakt med en stor gruppe selskaper spesielt innen IT samt to universiteter som jobber med problemstillingen, og som allerede hadde kommet langt i forhold til tjenester til utbyggere og bygg- og anleggsleveransekjeden. Det var selskaper som var modne for å gå internasjonalt, og som var interessert i det norske markedet. Vi har fasilitert for at de finske teknologiselskapene kunne finne norske partnere, og sammen har vi utviklet et konsept for et utleiesenter til bruk og opplæring av bransjen.