– Jeg hadde en sak nylig, hvor et digitalt kart var blitt brukt under prosjektarbeidet. Kartet kan du zoome inn, slik at du ser detaljer som ikke fremgikk av oversiktsbildet. Da kartet ble sendt til byggherren, mottok han et format som ikke ga tilgang til zoom-funksjonen. Byggherren kunne altså ikke se hva som egentlig fremgikk av tegningen. Det tok to år før de oppdaget dette. Slikt viser at det oppstår nye utfordringer også med digitale verktøy, forteller Harald Fosse, partner og advokat hos Grette.

Fosse har mer enn 20 års erfaring med entrepriserett og offentlige anskaffelser, samt megling og tvisteløsning i kompliserte sluttoppgjørstvister. Fosse har deltatt ved utforming av sentrale standarder innen bygg og anlegg og anskaffelser i regi av Standard Norge.

Må revidere kontraktene

Det er alltid viktig at kontrakter og kontraktsvilkår er relevante i forhold til det som skal leveres. Fosse mener derfor det eksisterer et behov for å gjennomgå standardvilkårene, for å fange opp endrede forutsetninger som følge av digitalisering og ny teknologi som kommer.

– Eksempelvis kan bruk av BIM som prosjekterings- og produksjonsverktøy få betydning for risiko og ansvarsfordeling for valg i prosjekteringen der flere aktører legger informasjon inn i BIM-modellen. Ny teknologi kan også gjøre det nødvendig å justere rutiner og prosesser. Eksempel på dette er bruk av droner ved oppmåling av masser.

– NS 3420 og Statens vegvesens Prosesskode har toleranseregler som ikke er forenelig med BIM. Dette er et forhold som kan skape problemer hvis det ikke ivaretas. Å tilpasse det digitale til det analoge er altså viktig. Det sentrale er at beskrivelser og kontrakter må ta høyde for nye arbeidsmetoder og bruk av digitale verktøy.

Stort strekk i kompetansen

Vi leser gjerne om digitalisering at det er blitt en uttalt strategi hos de store aktørene i byggenæringen. Fortsatt er det imidlertid svært varierende i hvilken grad digitale strategier faktisk er implementert i byggeprosessen,fortsetter Fosse:

– Stadig er det aktører som benytter PC'en som en skrivemaskin med skjerm.

Digitaliseringen utgjør dermed også en risiko.

– Det kan være utfordrende for mindre aktører å komme inn i dette, fordi byggherrene imellom gjerne har forskjellige prosjekter hvor prosessene ennå i liten grad er standardiserte. Det er stor forskjell fra et byggeprosjekt til det neste. Videre kan det være folk ute på byggeplassene som ikke har forutsetninger for holde seg oppdatert på alle de ulike mulighetene digitaliseringen gir. Det skaper utfordringer. Det skaper også konflikter.

– I Oslo-området er det en stor håndverksbedrift som har startet digitalt med de yngste internt. Lærlingene er blitt utstyrt med iPads og det siste innen digitale verktøy. Det er der bedriften letterst får implementert denne forståelsen i virksomheten, resonnerer ledelsen. De som har vært ute på plassen i mange år, lærer dermed av disse ungdommene igjen. Det er kanskje en vei flere bør gå?

– En godt kommunisert strategi bak implementeringen er veldig viktig. Det mangler ofte rundt om, ikke bare i byggenæringen, men generelt rundt om i samfunnet.

To råd fra en advokat:

– Det aller enkleste aktører i byggenæringen kan gjøre for å unngå tvister og konflikter, er å lese hva som faktisk står i kontrakten. Altså sette seg ned og forstå hva som står der. Veldig mange misforståelser skjer fordi aktørene ikke har satt seg skikkelig inn i hva de har avtalt med hverandre. Slikt blir det mye god advokatmat av.

Et annet råd er å sørge for at de som faktisk gjør jobben får forståelse for og eierskap til strategien.

– I kompliserte bygg er det viktig å ha oppdatert prosjektering, under hele prosessen. Vi har sett eksempler hvor entreprenører har jobbet etter gamle tegninger, og da kan det komme dusj i boden og andre ting. Dette skulle være en saga blott når alle opererer digitalt.

– Det er litt flaut når du befarer et BIM-prosjekt, der de tekniske føringene i rommet ikke følger modellen i det hele tatt, sier Fosse.