Ifølge undersøkelser som SINTEF har utført så er det omtrent 30 prosent svinn på byggeplasser. Dette tilsier at 30 prosent av varene bestilles to ganger fordi de av ulike årsaker blir ødelagt. Disse varene blir i de fleste tilfeller bestilt manuelt, ikke digitalt, og finnes dermed ikke i BIMen.

– Når du for eksempel skal kjøpe inn en pall med gips, så går du ikke inn i et innkjøpssystem og bestiller der, du ringer eller sender en epost direkte til butikken for å få varen levert eller pakket og klar til henting, du ønsker ikke forsinkelse på grunn av komplekse innkjøpssystemer, sier Gisle Åsberg, Utviklingssjef i Logiq.

Foto: Logiq

– Den største utfordringen er at ordren som oftest ikke er digital. Folk som jobber på byggeplass er ofte ikke interessert i datateknologi. Varer blir i stor grad bestilt direkte til leverandør, dermed sitter ikke utbyggeren selv med noe digitalt før faktura kommer.

Manglende utvekslingsverktøy

Store entreprenører har gjort enorme investeringer i innkjøpssystemer (ERP) som skal kunne samhandle digitalt med andre systemer, men denne funksjonaliteten blir likevel bare brukt på under 10 prosent av ordrene. Det er en 'etablert sannhet' i næringen at man som regel ikke har skikkelig FDV-dokumentasjon fordi mye ikke er digitalt.

– Underentreprenørene sender som regel bare avrop på en avtale, dermed sitter ikke hovedentreprenør og byggherre på dokumentasjon på hvilke varer som faktisk er brukt i bygget, sier Åsberg.

– Dette skyldes til dels store mangler på digitale utvekslingsverktøy. Når ordrebekreftelser og fakturaer er digitale fremkommer det klart hvem som har bestilt varene og hvilket prosjekt det gjelder, dermed blir det enklere for økonomiavdelingene å sørge for at varene legges til riktig prosjekt og dermed riktig bygg.

Forskjeller mellom type aktører

De som har kommet lengst med digital byggevarelogistikk er handel mot leverandører, der bestillinger fra byggevarekjedene til produsentene stort sett er digitale.

– De fleste kjedene innen byggevarer har imidlertid mange forskjellige, gamle og proprietære systemer som gjør det vanskelig å ta i bruk nye standarder, sier Åsberg.

– De digitale mulighetene mot sluttbrukerne er derfor i stor grad ikke tatt i bruk, så her må vi ta i bruk andre veier for å få det inn i en BIM. Mellom byggevarehandel og byggeplass er det altså en lang vei å gå i retningen mot å effektivisere med digitalisering. Samtidig er det mye å hente her for effektivisering på byggeplassen.

Fortsatt en lang vei å gå

Ønskesituasjonen er at aktørene i byggenæringen gjennomfører en digital meldingsutveksling som går fra objektinformasjon i BIM til at de prosjekterte produktene leveres på byggeplass med medfølgende digital FDV-dokumentasjon som følger hele byggets livssyklus.

–  I næringen er det etablert mange initiativer, som for eksempel BIM-nettverk, forteller Åsberg.

– Det mest matnyttige er å få i gang en digital ordrebekreftelse, som vil være enklere enn å få folk på byggeplass til å bestille digitalt. I ordrebekreftelse står varene med varenummer, og dermed har man digital dokumentasjon når faktura kommer. Hvis dette skal inn i BIM i dag så er dette en stor manuell jobb med opptil flere årsverk som innsats for å få en as-built-modell. Her jobber Logiq med initiativer for å få i gang digitale ordrebekreftelser og fakturaer for å få frem egenskapene til varer som brukes i et bygg, og som deretter kan eksporteres til en BIM-modell på sikt.

Standardisering for bedre digital informasjonsutveksling

Virke har i samarbeid med BEAst i Sverige, TUN i Danmark og Rakennustieto i Finland tatt initiativ til det nordiske meldingsformatet NeB Supply (Nordic eBuilding) som ivaretar BIM-referanser. I et slikt digitalt format finnes det BIM-referanser.

–  NeB Supply blir retningsgivende for hvordan den digitale samhandlingen skal skje, samtidig som at den danner grunnlag for endringene som må gjøres i aktørenes ERP-systemer. Logiq har utviklet et integrasjonsnav innen byggenæringen som gjør at digital meldingsutveksling kan skje mellom mange systemer og aktører. Ved hjelp av eksterne datakilder har vi laget løsninger for å kvalitetssikre informasjon for å unngå at svakheter eller manglende informasjon forringer kvaliteten eller hindrer digitaliseringen, avslutter Åsberg.