REMA 1000 sitt nye lager, logistikk- og kontorbygg i Sandnes skal mellomlagre overskuddskraft fra solceller på taket i en batteribank og et væskebasert energilager.

I tillegg får nybygget på 26 000 kvadratmeter prognosestyring for energiforbruket ved hjelp av værdata.

– Det nye bygget er en milepæl på veien mot lavutslippssamfunnet. De innovative energiløsningene sørger for at fornybar solkraft kan utnyttes maksimalt, hele døgnet og året rundt, sier Steffen Waal, administrerende direktør i ABB i Norge.

Unik løsning

Distribusjonssenteret med Enova-støtte åpnet nylig. Det er første gang en helhetlig løsning med slike energiløsninger integreres i et lignende bygg, som inneholder kjøle-, fryse- og tørrvarelager og kontorer.

ABB leverer en komplett batterilagringsløsning med batteribank, kontrollskap og energilagringskonverter. Effekten er 200 kilowatt (kW) mens kapasiteten er 460 kilowattimer (kWh), til sammenligning nok til drifte rundt 500 store kjøleskap i 24 timer.

– Våre batterilagringsløsninger øker i popularitet og tas i bruk i stadig nye applikasjoner. De benyttes blant annet til integrasjon av ny, fornybar energi som sol- og vindkraft, til økt nettstabilitet, bedre forsyningssikkerhet, håndtering av effekttopper og innkjøp av elektrisk kraft når effekttariffen er lavest, forteller Waal.

Styringssystem sentralt

Ifølge Enova defineres bygget som et passivhus. Slike bygninger har et energiforbruk på rundt en firedel av konvensjonelle løsninger, altså 75 prosent under normalen. Distribusjonssenteret har et solkraftverk på taket med installert effekt på én megawatt (MW). Forventet årlig produksjon er rundt én gigawattimer (GWh). Overskuddsenergien fra solcellene lagres i batteribanken.

Når batteriene i energilageret er fulladet, konverteres ytterligere overskuddsenergi fra solcellene til kjøleenergi som lagres i en vanntank på 300 000 liter. Tanken kan lagre halvannen megawattimer (MWh) termisk energi, altså rundt tre ganger kapasiteten til batteribanken. Om natten, eller når solcellene ikke produserer tilstrekkelig kraft, benyttes lagret energi fra vanntanken og batteribanken.

Prognosestyring

Vinterstid benyttes overskuddsvarme fra kjøle- og fryseanlegget til oppvarming av bygget, og eventuell overskuddsvarme konverteres og lagres i den nevnte vanntanken, som da fungerer som varmtvannstank.

Et overordnet styringssystem sørger for optimal bruk av energiressursene. Det inkluderer prognosestyring av forventet energibruk, blant annet basert på værdata fra yr.no, en lokal værstasjon og sensorer i bygget.

Enova sier at prosjektet er et forbilde som setter en ny standard innen prognosestyring av klimaanlegg, lagerautomasjon, utnyttelse av overskuddsvarme og bruk av ny solcelleteknologi. Organisasjonen mener løsningene har potensial for spredning både nasjonalt og internasjonalt for å gi energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp.