Olav T Løvstad, som er sjef for bransjeområdet Eiendom- og Entreprenørvirksomhet i DNB Bank, er tydelig i sin kommunikasjon om at banken ønsker å ta miljøansvar, og med det samtidig insentivere en hel bransje i en grønnere retning. «Vi både støtter og stiller oss bak Finansnæringens Veikart mot 2030 og ikke minst Grønn Byggallianse sitt veikart mot 2050» understreker Løvstad.

BREEAM

– Jeg har i en periode sittet i styret for BREEAM NOR, og der har jeg både fått anledning til å påvirke, men også å lære svært mye. Blant annet har det overbevist meg om at det er helt essensielt at vi greier å påvirke eiendomsbransjen til å gå i en stadig mer miljøvennlig retning. Fra vårt ståsted kan dette i grunnen bare skje på en måte, nemlig på hvilken måte vi finansierer prosjekter.

– Kan man finansiere dette på flere måter altså?

– Ja, det er klart at man kan. Fra vår side vil dette bli slik at vi differensierer vilkårene på prosjekter som tilfredsstiller standarden BREEAM Very Good og bedre bl.a gjennom låneutmåling, restverdivudrering etc som betyr mye for egenkapitalavkastningen i et eiendomsprosjekt. Dette har blitt stadig mer populært hos utbyggere i de seinere årene, og en av de viktige grunnene til det i tillegg til ønsket om å bygge grønnere, er jo at man på sikt også vil kunne spare penger gjennom blant annet et lavere energiforbruk, for å nevne noe. Men BREEAM standardene setter jo en rekke krav til både byggemåter og materialvalg, så det er en stor oppgave å tilfredsstille disse kravene, understeker Løvstad.

– Men likevel får man byggherrer med på det?

– Ja, det har blitt stadig mer aktuelt for byggherrer å legge inn en ekstra innsats for å verne om miljøet og samtidig sikre kvaliteten i sin leveranse, enten om det er et næringsbygg eller et boligprosjekt.

Stadig flere

– Hvordan kan man se at dette skjer i praksis?

– La oss ta statistikken først: Går vi tilbake til 2011 var det kun 4 næringsbygg som ble BREEAM-sertifisert. I fjor var dette vokst til 53, altså mer enn en 13-dobling bare på de 7 årene. Dette sier sitt om hvilken formidabel utvikling vi er inne i, resonerer Løvstad.

– Men dersom det er slik at eiendomsbransjen allerede går i grønn retning, er det ikke da alt for mye ekstra arbeide for dere i banken å holde på med spesiell finansiering av grønne bygg?

– Nei, og det er flere grunner til at vi ser det slik. For det første ønsker vi som jeg var inne på å bidra til det grønne skiftet. Dessuten har vi gjort oss noen tanker om hvorfor man eventuelt ikke satser på en miljøsertifisering av sitt kommende bygg. Vi tror det kan bunne i at prosjektet kanskje ikke er så bunnsolid som man gjerne presenterer det som, og at vi altså står overfor en høyere risiko, dersom bygget ikke kommer til å tilfredsstille kravene til en sertifisering. Dessuten er det gjerne også slik at de beste og mest solide leietagerne ofte søker seg til bygg som er miljøsertifisert, noe som indirekte vil kunne påvirke leieinntektene, og dermed soliditeten i hele prosjektet, slår han fast.

– Og motsatt vil bygg som ikke blir sertifisert kunne representere en ytterligere risiko?

– Ja, vi ser det slik. Men så er det jo ikke slik at man bare kan glemme å få finansiert et prosjekt hvor man ikke tar sikte på en BREEAM-sertifisering. Det kan nok la seg gjøre likevel, men da må man faktisk ta høyde for at man risikerer å møte på krav om lavere låneutmåling og høyere margin/rente. Vår intensjon gjennom hva vi nå sier og gjør er å kunne bidra til å dra stadig flere prosjekter i en grønnere retning, understreker han.

Fornuft

– Er det kanskje slik at miljøsertifiserte bygg er sunn fornuft?

– Ja, det er akkurat det vi mener. Sertifisering er nå en ting, men dersom man likevel satser på å bygge mer bærekraftig, er det jo veldig greit å sertifisere også. Dermed oppnår man altså ikke bare at man får et bygg som har dokumenterte kvaliteter og er fornuftig i forhold til miljøet, men også en fordelaktig finansiering. De positive virkningene står nærmest i kø: Man får et lavere CO2-avtrykk, og forhold tilknyttet lys og inneklima i bygningen – for alle som oppholder seg der – blir bedre. Så ja, jeg vil si at det kun er sunn fornuft å bygge på denne måten i fremtiden.

– Hva tror du kommer til å skje i den nærmeste fremtiden?

– Interessen blir stadig større, også for sertifiseringer som er enda strengere enn «BREEAM NOR Very good». Vi regner med at vi vil se en sertifiseringsrate på kanskje 40-70 per år. Det sier litt om hvilket trykk det er i markedet i forhold til fokuset på bærekraft.

– Er alt håp ute om man skal rehabilitere eldre bygningsmasse?

– Vel, jeg forutsetter at du mener håp i forhold til sertifisering, humrer Løvstad. Og legger til at det er fullt mulig å kunne miljøsertifisere også restaurerte bygg. Da kan det kanskje bli vanskeligere med de aller øverste sertifiseringsgradene, men å få nok «skikk» på bygget til at det kan oppnå en gunstigere finansiering, har han absolutt tro på.

– Vil en eventuell sertifisering også påvirke verdien av eiendommen?

– Ja, definitivt, det er jeg absolutt sikker på. Det vi innenfor eiendomsbransjen kaller restverdi vil bli høyere for et bygg som kan skilte med en miljøsertifisering. Derfor tror jeg det vi nå står overfor, faktisk er et stort og alvorlig skille innenfor eiendomsbransjen. Slik vi ser det, vil utviklingen gå stadig raskere i retning av mer grønne bygg, og som sagt er vi i DNB mer enn villig til å bidra. Vi ønsker å styre bransjen i en mer miljøvennlig – og altså grønn- retning.

Reelt

– Er dette bare et virkemiddel for å bidra til det grønne skiftet, eller ligger det realiteter bak DNB`s holdning til en mer grønn finansiering?

– Begge deler vil jeg si. For det første er dette som skjer akkurat nå, en ønsket utvikling fra vår side. Dernest mener vi altså at det ligger økonomiske incitamenter både for eiendomsbesitter og for oss i å gå inn i mere bærekraftige bygg. Når det er sagt, er vi også opptatt av å påvirke markedet i det vi mener er en positiv retning, og ser også vilkår på finansiering som et virkemiddel i så måte, sier han til slutt.