VVS-ingeniør Erland Dilling, forteller at hovedprinsippet med TABS er å trekke overskuddsvarme fra rommet inn i betong. Systemet bruker vannførende rør innlagt i betong som energilager. TABS forutsetter betong og virker ikke like godt på trehus.

– Rørene plasseres i underkanten av betongdekket, forklarer Dilling.

– På Deichmann ligger rørene fire til fem centimeter fra underkantdekket, men under bobledekket, opplyser han.

Tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i Europa

Materialene holder på temperaturen ved hjelp av de innlagte vannrørene. Vannet sirkulerer gjennom rørene, med en forhåndsinnstilt temperatur i løpet av natten.

Erland Dilling: Foto: Privat

– Om morgenen stopper sirkulasjonspumpene. Man tilfører ikke noe energi når det er aktivitet i bygget. Starttemperaturen kan for eksempel være på 20 grader, forteller han.

Temperaturen i bygget vil så øke, på grunn av varmen fra solinnstrålingen og personene i bygget, og stiger til maks 26 grader. Denne temperaturen nås gjerne på slutten av dagen. Overskuddsvarmen fra rommet er da trukket inn i betongen og sirkulasjonspumpene starter igjen for å senke temperaturen. Temperaturen på sirkulasjonsvannet varierer mellom 16 og 19 grader. Sirkulasjonsvannet varmes vanligvis opp av en varmepumpe. Den optimale energikilden er en energibrønn med en temperatur på fire til åtte grader, opp til den aktuelle temperaturen i sirkulasjonsvannet.

– Når temperaturen i betongen har sunket tilstrekkelig ned, stopper sirkulasjonspumpene igjen.

Systemet bruker gjerne hele natten på å senke temperaturen. Etter det starter prosessen på nytt. Dilling forteller at dette systemet bruker mye mindre energi enn et luftbasert system. Et TABS-anlegg reduserer tilført energimengde med fra 30 til 50 prosent. TABS er tatt i bruk i mer enn 1000 bygg i hele Europa. På Deichmanske i Bjørvika er TABS installert i alle etasjer, bortsett fra toppetasjen. Systemet brukes både til kjøling og oppvarming.

Kan oppnå høy ytelse

Et annet lavenergisystem er LowEx, et system som er utvikle av Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska Teknikk.

Systemet er et optimalisert varmepumpesystem, basert på teoretisk maksimal ytelse for varmepumpeteknologi.

– Det er egentlig en veldig enkel formel som innebærer at du kan oppnå ekstremt høy ytelse hvis du har veldig liten temperaturforskjell mellom varmekilden, vanligvis en energibrønn og avgivelsestemperaturen, vanligvis gulvvarme, forklarer han.

Han forteller at de regnet ut hvor liten temperaturforskjell det var mulig å få til i praksis og fant ut at det var mulig å komme ned i ca. 20 grader. Dette kunne de oppnå ved å ha en gjennomsnittstemperatur på rundt fem grader opp fra energibrønnene i oppvarmingssesongen. På den måten kunne de oppnå en varmefaktor på 8-10.

Overskuddsvarmen lagres

Systemet kan både brukes til oppvarming og kjøling. I sommerhalvåret snur man systemet til kjøling og da oppnår man et stabilt og gunstig inneklima selv på de varmeste sommerdagene. Overskuddet av varmen om sommeren brukes til å varme opp vannet i energibrønnen. Dermed blir overskuddsvarmen fra sommeren lagret i energibrønnen til vinteren.

– Dette slår alle andre systemer på ytelsen, det er den desidert beste løsningen av alle, fastslår Dokka.

Han forklarer at energiforbruket til oppvarming og nedkjøling blir ekstremt lavt. De ekstreme ytelsene til LowEx baseres ikke bare på et optimalisert design av varmepumpesystemene, men også en optimalisering av varmeveksler- og distribusjonssystemer, i tillegg til nye styringsalgoritmer som er implementert i automatiseringssystemene på byggene. Styringsalgoritmene er basert på væremeldinger og såkalt Model-Predictive-Control (MPC) som gjør at man for eksempel kan forutsi hvordan «LowEx-systemet» vil reagere ved plutselig værskifter.

LowEx er tatt i bruk flere steder, blant annet på Lia barnehage i Oslo, på Lindeberg sykehjem og flere Powerhouse og plusshusprosjekter andre steder.