Miljø, kostnad og estetikk er viktigst når offentlige byggherrer velger fasadekledning, viser en masteroppgave. Tendensen er den samme i butikken, ifølge leverandør av fasadesystemer.

Fasaden skal se bra ut, være fri for miljøgifter og bidra positivt i miljøregnskapet, samt ha et fornuftig kostnadsnivå i løpet av livsløpet, skal vi tro informantene i en masteroppgave utarbeidet ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Masteroppgaven ble levert av Quoc van Hoang og Øystein Tandberg i 2015, som den avsluttende delen av studiet byggeteknikk og arkitektur.

De to ønsket å finne ut hvilke faktorer som påvirker valg av fasadekledning, og hvilke som har størst gjennomslag hos byggherre og arkitekt. Tandberg og van Hoang gjennomførte blant annet casestudier av prosjekter i regi av Statsbygg og Undervisningsbygg. Det ble gjennomført 7 intervjuer av prosjektleder for byggherre, og 5 intervjuer av arkitekter.

– Det er et veldig høyt fokus på miljø. Likevel blir det vanskelig å konkludere bastant at miljøpåvirkning er helt avgjørende i byggprosjekter generelt. Vi undersøkte offentlige bygg, og mange av dem var med i «forbilde»-programmer. De var altså pilot-prosjekter. Det påvirker valgene de tok. De var veldig interessert i å ta i bruk innovative løsninger, blant annet integrerte solceller og massivtre, forteller Øystein Tandberg.

Folk oppfatter grønne løsninger som noe positivt, også når de vurderer estetikken. Solceller kan muligens oppfattes som veldig vakkert i en hel fasade, men kanskje i enda større grad om du vet funksjonen bak

Miljøregnskap er vanskelig, fordi resultatet blir veldig påvirket av hvordan du regner. Tegl kan fort falle gjennom som et grønt alternativ i valg av materialer. Men legger vi inn lang levetid blir klimaregnskapet annerledes, sier van Hoang.

– Flere forsvarte bruk av tegl, selv om det gir et stort utslag i klimagasser sammenlignet med tre. I et livsløpsperspektiv vil tegl kunne forsvares. Tre må skiftes ut, eller få etterbehandling, mens det er lite vedlikehold knyttet til tegl.

Smelter sammen til en helhet

Med estetikk er det også viktig at fasaden passer inn i omgivelsene. Er området regulert for bruk av tegl, blir det brukt tegl. De aner en økende grad av sammensmelting mellom miljø og estetikk, altså at en fasade blir regnet som «pen» dersom den også kan regnes som «ren».

– Folk oppfatter grønne løsninger som noe positivt, også når de vurderer estetikken. Solceller kan muligens oppfattes som veldig vakkert i en hel fasade, men kanskje i enda større grad om du vet funksjonen bak. Vi dekket et prosjekt i massivtre også. Det er mange som synes det er vakkert. Om følelsen forsterkes ved at det er et miljøvennlig valg er interessant.

– Estetikk og miljø vil i mindre grad være separate variabler fremover. Slike løsninger er også i ferd med å bli rimeligere, samt at kvaliteten blir bedre. Det er da større sannsynlighet for at slike løsninger vil bli brukt mer enn tidligere, sier van Hoang.

– Går alle disse tre variablene opp i en slags treenighet? Miljø, estetikk og kostnader?

– Ja, det tror jeg. De vi snakket med er veldig opptatt av en helhetlig tankegang. Selv om det er snakk om tre viktige faktorer, er det en helhetlig tankegang som ligger bak. Det fremstår ikke slik at aktørene måler disse tre faktorene opp mot hverandre.

Tilbake til naturen

I Sto Norge AS, datterselskap av en verdensledende leverandør av fasadesystemer, bekrefter produktsjef Toril Tofte at fasader med integrerte solcellepaneler er populært.

– Vi har solcellepanel som enkelt kan kombineres med våre øvrige fasadesystemer. Det innebærer et kompromiss mellom estetikk og funksjon. Løsningen er innovativ, den ser flott ut og den genererer strøm.

Estetikk og miljø vil i mindre grad være separate variabler fremover. Slike løsninger er også i ferd med å bli rimeligere, samt at kvaliteten blir bedre

En rask kikk på produktutvalget viser at miljøhensyn fenger hos både produsent og kunder. StoColor Photosan bryter ned skadelige stoffer som NOx og ozon ved tilførsel av dagslys.

Videre henter Sto inspirasjon ute i naturen. Fasademalingen StoColor Dryonic har sitt opphav i den namibiske ørkenen. En ørkenbille samler vann fra dugg og tåke på sitt skall. Skallets mikrostruktur er kopiert inn i malingen, som i sin tur sørger for at fasaden tørker raskt etter regn, tåke og dugg. Dermed gir den en langsiktig beskyttelse mot alge- og soppangrep.

Miljøkrav spiller også en stadig større rolle i valg av fasadeløsinger. Tofte ser strengere krav til isolasjonsverdier fremover. Lufttetthet er også viktig.

– Klimaet i Norge blir fuktigere. Det gir mer algevekst på fasadene. Før kunne vi tilføre miljøgifter for å drepe alger. Det går ikke lenger. Kravene til miljøhensyn er også blitt strengere. Vi må bygge med fuktsikre løsninger og med fuktsikre materialer. StoVentec er en luftet fugefri fasadekledning som gir totrinnstetning, altså ekstra fuktsikring. I spesielt fuktig klima anbefaler vi underkonstruksjon i stål i stedet for treverk.

– En maling vi selger mye av er Sto Color Lotusan, en bionisk maling som etterligner lotusblomstens evne til «selvvask». Lotusblomsten holder seg ren selv langs motorveier. Ved å kopiere blomstens overflatestruktur, renner smuss av fasaden i regnvær. Kort fortalt vil vanndråpene perle seg, og dra med smuss ned langs veggen.