Det sier konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i OBOS på vegne av 24 av de største boligbyggerne i Oslo – som nå går samlet ut mot kommunens forslag til boligplan for Oslo.

Hvis planen blir vedtatt av politikerne, vil nær 30 prosent av de rundt 19 000 boligene som er planlagt i 39 boligprosjekter i Oslo forsvinne de neste fem til ti årene. I tillegg vil det bli kuttet boliger i en rekke prosjekter i regi av andre utbyggere. Dette kommer på toppen av den kraftige nedgangen i boligbyggingen de siste årene.

Allerede stor boligmangel

– Det er først og fremst nye begrensninger til høyder og utnyttelse av tomtene som vil bremse byggingen i prosjekter som allerede har kommet langt i planleggingen. Kommunen har dessverre ikke vært i dialog med byggebransjen i denne saken. Det ser vi tydelig konsekvensen av nå. Det er ingenting i dette forslaget som tyder på at boligforsyning er prioritert. Og etterslepet er allerede stort. Vi har beregnet at det akkumulerte boligunderskuddet i Oslo siden 2014 allerede er på nesten 12 000 boliger, sier OBOS-sjefen.

Administrerende direktør Mathis Grimstad i Stor-Oslo Eiendom er også bekymret for hva forslaget vil bety for miljø- og klimasatsingen i Oslo.

– Vi tolker planen som en nedprioritering av bygging rundt kollektivknutepunkter. Det mest bærekraftige vil være å utvikle byen slik at flest mulig kan bo nær et knutepunkt, sier Grimstad.

Kommuneplanens arealdel, som ble lagt frem i sommer – med høringsfrist i desember – legger opp til at det i teorien kan bygges 120 000 nye boliger i hovedstaden frem til 2040. Da vil det ifølge prognosene bo nærmere 800 000 mennesker i Oslo. Slår dette til, vil det være behov for rundt 50 000 nye boliger.

– Med dagens reguleringstakt, som har vært rundt 1500 boliger årlig de siste fem årene, vil vi ikke være i nærheten av å bygge de 50 000 boligene byen trenger. At folk kan eie sin egen bolig er en avgjørende faktor for å styrke velferden i samfunnet vårt. Denne planen peker dessverre i feil retning, sier Hilde Vatne, administrerende direktør i JM Bolig Norge 

Lang saksbehandlingstid

Den foreslåtte arealplanen vil, ifølge utbyggerne, heller ikke løse utfordringene med lang saksbehandlingstid. Det tar i dag over fem år, og ofte helt opp mot 8 år, fra en utbygger har første møte med Plan- og bygningsetaten til kommunen har gitt klarsignal til bygging. Nå frykter bransjen at saksbehandlingstiden vil bli enda lengre.

– Detaljeringsnivået det legges opp, og vektleggingen av subjektive kvalitetskrav, vil mest sannsynlig gjøre det svært vanskelig å kutte ned på tiden det tar å få gjennom en byggesak. Da dagens kommuneplan ble vedtatt i 2015 ble det sagt at tydeligere krav skulle redusere behandlingstiden, men erfaringene åtte år senere viser at det går i feil retning, sier Sverre Molvik, administrerende direktør i Selvaag Bolig.