– Det er krevende tider, men også spennende. En slags oppvåkning er skjedd der ute. Det er ikke lenger gitt at alle må samles på kontoret mellom åtte og fire. Samtidig har folk som følge av pandemien i langt større grad vært nødt til å utforske sitt nærmiljø. Det er noe positivt i alt som ellers ikke er det, i en vond og vanskelig tid, sier Goa Ludvigsen.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Rent filosofisk er det kanskje – tross alt det negative – også noe bra ved pandemien. Den har tvunget oss til å tenke nytt. Den er blitt en distraksjon, og tvunget oss som mennesker til å reflektere over hva vi gjør, og hvordan vi gjør det. En effekt av det kan være at vi oppdager noen positive kvaliteter i hverdagen, som vi ellers ikke ville kommet på. Det kan slå positivt ut, også i byutvikling.

– I enkelte byer, som Paris, har det vært restriksjoner på hvor langt du har hatt lov til å bevege deg fra ditt hjem. Det har skapt en sterkere tilhørighet lokalt. Kanskje har det også bidratt til å demme opp for den steds- og grenseløse digitale hverdagen folk ellers har vært henvist til. Det er positivt, synes jeg.

Mer tid til de nære ting

Goa Ludvigsen leder avdelingen Samfunnsplanlegging i Sweco. Avdelingen rommer alt fra byutvikling og arkitektur, til landskapsarkitektur og utredning av større arealplaner.

– Det er gjerne kommunale eller regionale planer. Vi har også et veldig sterkt mobilitetsmiljø. Det innebærer trafikkplanlegging, men trafikk er jo ikke lenger bare bil, buss og tog. Det inkluderer mye mer enn det. Så samlebegrepet er mobilitet. Videre har vi også et analysemiljø. Der har vi samfunnsøkonomer, demografer og sosiologer.

Det leder over til et annet trekk byplanleggeren har merket seg.

– Nedstengingen og hjemmekontoret har fått folk til å innse kvalitetene i en kortreist hverdag. Rent generelt kan vi si at det er de lavtlønnede som ofte må reise lengst for å arbeide i de store byene. De bruker masse tid på offentlig transport for å gå på jobb. Dreining mot å tenke mere funksjonsblanding lokalt, og mere fleksibilitet i folks arbeidshverdag, kan demme opp for dette. Mindre rushtid, og redusert behov for den daglige jobbpendlingen, er på mange måter en demokratisk utvikling som vil frigjøre tid for mange. Vi kan håpe at det blir slik.

Det er penger i trivsel

Sweco har siden 2018 bygget opp sitt eget forskningsinitiativ ”Urban Insight”, et prosjekt som involverer alle de 17 land der Sweco opererer. Tanken er å bygge kunnskap internt, men også å påvirke prosjekter positivt der selskapet er involvert.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– ”Urban Insight” skal gi oss verktøy og innspill til våre strategier som gjør oss enda bedre i arbeidet med bærekraftig byutvikling. Vi ønsker å skape innsikt, både hos våre kunder og oppdragsgivere, men også hos myndigheter og i det generelle markedet. Vi ønsker å bidra til utviklingen av bedre byer. Vi håper vi kan dele viktig kunnskap.

– Vår jobb blir å skape engasjement ute i markedet. Byggherrer og andre må også kunne se dette opp mot kost/nytte i sine prosjekter. Vi må vise dem at bærekraftige løsninger kan skape en merverdi. Det kan være merverdi klima- eller samfunnsmessig, men også økonomisk merverdi. Et godt eksempel er gjenbruk av materialer eller eksisterende bygningsmasse. Der ligger det et stort potensial for besparelser.

Hvordan ser en by ut om 50 år?

– Vi kan begynne med mobilitet. Det er en viktig driver i dette. Vi tror at byene fremover i langt mindre grad er bilbasert. Bilfritt sentrum er den nye røykeloven. Jeg tror motstanden kommer til å forsvinne etter hvert. Samtidig må beslutningstakerne aldri glemme at det er viktig å ta hensyn til de som skal drive butikk i bykjerner. Betingelsene for det lokale næringslivet må opprettholdes. Blir det for vanskelig å komme seg inn til butikkene på en hensiktsmessig måte, både for kunder og leverandører, går det for langt. Det er viktig å finne den balansen.

– Vi jobber mye med å finne kompromisser som tar hensyn både til myke trafikanter og de som skal transportere til næringsvirksomheten i disse områdene. Lav hastighet på veien er ett kompromiss. På samme tid tror jeg det ikke lenger blir en selvfølgelighet å eie egen bil og å kunne parkere den rett utenfor leiligheten. Det er en holdning jeg tror vi må gi slipp på. Vi ser allerede nå at mange unge velger å ikke skaffe seg sertifikat.

Venter flukt fra kjøpesentrene

– Fremtidens byer er i langt større grad planlagt med utgangspunkt i menneskelig bevegelsesradius. Ting vil i større grad være tilgjengelig innenfor en viss grense, den såkalte 15-minuttersbyen. Det betyr at det meste av de daglige institusjonene skal du kunne nå i løpet av et kvarter. Du skal kunne gå til skolen, butikkene, til teateret.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

En naturlig konsekvens av dette blir at kjøpesentre utenfor bykjerner forsvinner.

– Butikkene på disse sentrene er de første som finner veien over i andre kanaler, som netthandel. Det er også på slike arenaer at vi ser det største overforbruket. Folk vil i større både handle, spise og rekreere innenfor sitt nærområde, også ut fra ideologiske årsaker. Jeg tror folk ønsker å støtte opp om sitt nærmiljø, litt tilbake til den lokale kjøpmannen på hjørnet. Det paradoksale med kjøpesentre er at de har lagt opp til at det også skal være et sted å møtes. Vi bør skape bedre alternativer – uten den tette koblingen til det kommersielle. Vi må altså lage alternativer til kjøpesentrene, som blir oppfattet som mer attraktivt.

– Det blir også mer fleksibilitet i byen. Det kan handle om styrtregn, for eksempel. Vi venter oss jo mer av det. Det kan i fremtiden bety at deler av byen da i en overgangsperiode forvandler seg til et slags overvannsbasseng. Fleksibilitet betyr også at fremtidens byer tar til seg nye fenomener fortere enn hva de gjør i dag. Elsparkesyklene er et godt eksempel. Om 50 år vil byene kanskje fortere kunne omstille seg når det dukker opp slike innovasjoner.

Hvordan skal politikere kunne bidra til en slik utvikling?

– Innen byplanlegging er det viktig at det stilles sterke krav til innholdet i planene. Det må være krav til at en reguleringsplan faktisk tar opp i seg de viktige elementene. Det må eksempelvis være en sosial infrastruktur innenfor planområdet, som kan ivareta de som skal bo der på en god måte. Vi må unngå rene boligplaner, uten noen innslag av næringsvirksomhet eller annen sosial infrastruktur. Det er ikke bærekraftig.

– Gentrifisering er et annet stort problem i mange byer. Det presser ofte mange lavtlønnede mennesker ut av byen, og de ender kanskje opp med enda dårligere kår enn det de kom fra – for eksempel med lenger reisetid til jobb. Vi trenger derfor alternative boformer og andre finansieringsmetoder, som kan sikre oss at flere kan bo bra.

– Det bør dessuten være et mål å forsøke å bevare en del av de viktige funksjonene, skole, NAV-kontor eller idrettsanlegg, innenfor sentrale byområder. Det skaper identitet i lokalmiljøet.