Piloten kjøres i Biblioteket på BIs campus i Nydalen i Oslo. Her er en av fløyene på rundt 1000 m² renovert, og det er plassert ut rundt 80 sensorer for å måle bruken av arealene. I tillegg er det installert sensorikk på et auditorium for å måle hvor mange som er til stede under forelesninger. Man måler kun antall, ikke hvem som er der.

Piloten startet i begynnelsen av mars med ferdigstilling og evaluering i juni. Det vurderes også en pilot til høsten der man ønsker å bruke sensorikk i forbindelse med testing av aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

– Vi ser at det kommer stadig flere behov og muligheter, så vi får se hvor raskt vi greier å få dette implementert og få effekter av løsningen, sier Svein Ronald Kristiansen, seniorrådgiver for digitalisering og arealforvaltning hos BI.

Allerede smart bygg

– Når vi bygget Campus Oslo i 2005 var det et smarthouse med mye sensorikk i bygget, men det var da gjerne rettet mot styring av energi og kostnadseffektivitet, forklarer Kristiansen.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Det første vi nå ønsker er mer innsikt, mer data, mer fakta for å gjøre bedre beslutninger i forhold til utviklingen av bygg. Punkt to er at vi ønsker å tilby verdiøkende tjenester for brukerne av bygget vårt, og se om vi kan bruke sensorikk og BLDNG.ai sine verktøy for å skape en bedre hverdag for brukerne, både studenter og ansatte. Vi ønsker også at vi skal kunne bruke dataene til å levere bedre kvalitet og mer målrettede leveranser på tjenestene fra facility-siden. Til slutt – med nok data – så kan vi kanskje i større grad predikere fremtiden og være mer proaktiv i våre leveranser/tjenester, forteller han.

– Det er viktig at vi jobber for å optimalisere bruken av midlene våre og gir et godt arbeids- og læringsmiljø for alle brukerne. Og det er klart at bærekraft og miljø er også viktig i denne sammenhengen.

Forberedelser

– Ved innføring av ny teknologi er det viktig å se dette opp mot eksisterende teknologi/infrastruktur som vi allerede har i huset, for eksempel WLAN sendere kan gi oss data på dette området. Vi må foreta en helhetlig vurdering av hvilke systemer som gir oss det vi ønsker av data til beslutninger og tjenester, sier Kristiansen.

– Første punktet i forarbeidet er å vite behovet sitt, og vi valgte å gå relativt smalt ut, for at vi i første omgang ønsket mer kunnskap om dette fagfeltet. Videre utførte vi en kartlegging av hvilke andre systemer vi har i huset og som kan tenkes å knyttes opp mot dette systemet.

På sikt vil vi vurdere om det er hensiktsmessig å samle data fra flere forskjellige systemer inn i vårt datavarehus (Power BI) for å skaffe mer og bedre innsikt, forteller han.

Men det er ikke bare å gå i gang og samle data. En må være tydelig på hva en ønsker og har behov for, og det kan være fornuftig å gå trinnvis frem og samle data i forhold til behovet.

Det er svært viktig å informere og forankre innføringen av sensorikk på alle nivåer i organisasjonen (ledelsen, fagforeningen og brukerne), samt ivareta GDPR og personvern.

– Foreløpig har vi ikke kommet så langt at vi kan si at vi har brukt kunstig intelligens. Kunstig intelligens får vi ikke brukt før vi har tilgang til masse data, som kan «lære opp» maskinen, avslutter Kristiansen.

Uendelige muligheter

Systemet fra proptech-selskapet BLDNG.ai som BI piloterer, gjør bygg smartere ved å samle data som gir innsikt til å ta mer intelligente avgjørelser. Data kan samles fra nesten alle mulige slags datakilder.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Mulighetene er uendelige, sier Line Schrøder, salgs og markedssjef hos BLDNG.ai, som er et datterselskap av Telenor.

– Og det er usedvanlig tidsriktig i forhold til det at man må se på lokalene sine i forhold til den nye hybride arbeidshverdagen, tilføyer kollega og administrerende direktør Steffan P. Thorvaldsen.

– Det går så fort at de må teste ting hele tiden. Det er ingen som har fasiten på hvordan det egentlig kommer til å være. Og det å ha riktig beslutningsstøtte og ha riktig data som en del av den inputen, det er viktig, understreker han.

– Med sensorikken så får du jo fakta og tall, du får reell innsikt, og kan gå bort fra synsing påpeker Schrøder.

Innsikten kan blant annet bidra til smartere renhold, smartere vedlikehold, reduksjon av matavfall, en enklere hverdag for brukerne og ikke minst strømsparing. Og med dagens strømpriser er det jo mye å hente.

– Og ikke minst for miljøet, understreker hun.

Store besparelser

Etter hvert som man får samlet mer data inn i systemet, vil man kunne bruke det til prediksjon, for eksempel om hvor mange som kommer på kontoret hvilke dager, og så tilrettelegge tjenestene deretter.

– «Alle» sier at det kommer ikke til å bli fem dager på kontoret igjen. Det er det eneste de er sikre på, og det betyr jo at man trenger mindre areal, sier Schrøder.

Det vil gi utslag på hvor mye nytt som skal bygges, og leietakere forventes å stille andre krav både til utforming og teknologi.

– Hvis man skal få fleksibel arbeidsmodell til å fungere, så må man ha teknologi, og jeg tror det er et viktig konkurransefortrinn. Og jeg opplever vel at byggebransjen og byggeierne kanskje ikke har tatt det helt innover seg, sier Thorvaldsen.

– Vi opplever at teknologien kan ta deg så langt, men hvis du ikke evner å tørre å stenge av en etasje eller to, å tørre å ta de store beslutningene, så monner det ikke, påpeker han imidlertid.

Telenor brukte selv innsikten fra systemet til å redusere antall kvadrat da de solgte hovedkontoret på Fornebu. Med en gjennomsnitts utnyttelsesgrad av kontorplasser på 30-tallet, kunne de redusere antall bygg fra syv til tre.

– Det er ikke uvanlig. Og da har vi store besparelser, konstaterer Thorvaldsen – for mange kunder er det snakk om millioner.

Det er imidlertid viktig å huske at for å kunne predikere, trengs nok data over en tidsperiode.

– Det er først når vi kommer dit at man har nok data, at man faktisk kan leke seg med kunstig intelligens, avslutter han.