Oslo kommune, ved Kultur- og idrettsbygg (KID), er bestillere av nye Jordal Amfi, som åpnet i slutten av september har en kostnadsramme på 694 millioner kroner. Den nye ishallen for bredde- og eliteidrett har et bruttoareal på 14 500 kvadratmeter (iberegnet tribuneområdet), går over fire etasjer, og har 22 tribunerader med plass til 5500 publikummere. Ishallen i Bydel Gamle Oslo er en av Norges 49 ishaller.

– Det har vært et uttalt mål at hallen viderefører og styrker det gamle amfiets rolle i norsk is-idrett. I formgivningsprosessen har det derfor vært tett dialog mellom oss, arkitekt og antikvariske myndigheter, for å sikre at de gode kvalitetene ved den gamle arenaen bringes videre. I planleggingsfasen av arenaen har miljøhensyn og energieffektivitet vært høyt prioritert. For selv om nye Jordal Amfi er betraktelig større enn den gamle hallen, vil den nye hallen klare seg med et mye lavere energiforbruk. Overskuddsvarmen fra isproduksjonen blir lagret i egne energibrønner, som senere kan brukes til oppvarming. Taket er dekket av et stort solcellepanel og sedumplanter. Sedumtaket vil både isolere bygget og absorbere regnvann, sier assisterende prosjektleder for Kultur og Idrettsbygg (KID), Kristina Bødal.

Over 6000 kvadratmeter større: 60 prosent lavere strømforbruk

Den nye ishallen med passivhusstandard, vil kun ha 1/3 av strømforbruket til gamle Jordal Amfi. Nytt forbruk er estimert til rundt 1,5 millioner kilowattimer i året. Til sammenligning forbrukte gamle Jordal Amfi 4,5 millioner kilowattimer i året, som er rundt 60 prosent høyere energiforbruk.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Islegging er veldig energikrevende, og skaper et stort overskudd av varme. All overskuddsvarme fra nedkjølingen som ikke blir brukt, lagres i en energibrønnpark under kunstgressbanen ved siden av bygget. På taket er det bygget et solcelleanlegg på 687 kvadratmeter. I forprosjektet var produksjonen herfra estimert til å kunne dekke rundt 15 prosent av energibehovet, mens vi nå har endt opp med 7 prosent, sier Karsten Haugen, NCCs prosjektleder for nye Jordal Amfi.

Ventilasjonsanlegget sikrer at publikumsmassene ikke påvirker temperaturen ute på den islagte hockeybanen for mye. Enova har bidratt med 22 millioner kroner til de mange ulike energieffektiviserende tiltakene på bygget.

– I et bygg som nye Jordal Amfi vil flere rom kreve oppvarming, samtidig som andre rom vil ha behov for mye lavere temperaturer, sier han.

Med sine rundt 14 500 kvadratmeter i bruttoareal, er nybygget vesentlig større enn gamle Jordal Amfi, som hadde et bruttoareal på cirka 8290 kvadratmeter.

– Vi har lagt stor vekt på at bygget skulle ha tilnærmet likt fotavtrykk til det gamle. Rundt 1000 flere mennesker får derfor plass i et mye mer kompakt bygg, som likevel har en enorm romfølelse, uten å beslaglegge mye mer plass i terrenget, sier han.

Glass skaper dynamikk: Bygget smelter sammen med landskapet

Arkitektene fra Hille Melbye forteller det var en spennende utfordring å prosjektere en kompakt og funksjonell publikumsarena der de fleste arealene ligger godt under bakken, med kravene til energieffektivitet som ble lagt til grunn. Dessuten var det viktig å gi Nye Jordal Amfi flere arkitektoniske assosiasjoner til Gamle Jordal Amfi (tegnet av Frode Rinnan og Olav Tveten). Ny ishall måtte respektere sin forgjenger gjennom form og uttrykk.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Byantikvaren ønsket i utgangspunktet å bevare det gamle amfiet på grunn av sitt arkitektoniske særpreg. Det hadde bratte og intime tribuner inspirert av antikkens teater, samt en asymmetrisk og stedstilpasset form i det skrå terrenget, sier sivilarkitekt Robin Rakke.

Alle etasjer av bygget skal nærmest smelte sammen med nivåene i landskapet rundt. Taksløret bølger i takt med fallet i terrenget og gir følelsen av en mindre massiv konstruksjon, til tross for det store bygningsvolumet.

– Samtidig kaster ishallen minst mulig skygge på parken. I sydvest gjør taket et brått byks for å gjenspeile buen over det gamle scenehuset. Det er kledd i sinkplater for å gi arenaen en visuelt lett og reflekterende avslutning mot himmelen, tilføyer sivilarkitekt Magnus Sandberg Johansen.

Den asymmetriske tribunen følger landskapet, og gjenspeiler noe av det gamle amfiet. Nå er tribunene delt opp i en nedre og en øvre tribune for å øke tilgjengelighet og imøtekomme funksjonskrav.

– Buet kontra fasettert tribuneform skaper mer likeverdige sitteplasser uavhengig om man sitter på en langside, i en sving eller på en kortside, sier Sandberg Johansen.

En reflekterende glassfasade under taket skaper dynamikk ved å speile parkomgivelsene. Fordi bygget ligger i en park hvor det ferdes mye mennesker, har det vært viktig med transparente strekk i fasaden.

– Aktivitet kan sees gjennom fasadene, og bidrar til å skape trygghet i parkområdet på kveldstid. Fra turvei og plassrom på nordsiden av arenaen, kan man se gjennom fasaden og inn i selve amfirommet. Under elitekamper vil blendingsgardiner trekkes ned over den transparente fasaden, og vil fungere som et omvendt sceneteppe, sier Robin Rakke.

Ingen standardoppskrift: Måtte tenke helt nytt om arenabygging

Både NCC og Hille Mellbye skrinla alle standardiserte oppskrifter for oppbygning av et arenabygg. De fleste arenaer og stadioner i verden står på flatmark, og har ofte mye plass rundt seg. Nye Jordal Amfi ligger på en trang tomt og er godt «dyttet» inn i en forholdsvis bratt skråning. De fleste rom er plassbygde – de er skreddersydde til den bølgende, ovale konstruksjonen. Rommene ble også tilpasset de høye energieffektiviseringskravene.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har prosjektert med over 50 veggtyper for å tilfredsstille brann-, klima-, konstruksjon-, akustikk- og generelle brukskrav. En annen utfordring har vært å gi nok rom til alt av teknikk som fyller denne kompakte maskinen av et byggverk. Nøkkelen for å løse dette har vært et tett BIM-samarbeid med de ulike tekniske rådgiverne, sier Magnus Sandberg Johansen.

Store deler av publikumsarealene ligger langt under bakkenivå, og designerne måtte derfor skape god logistikk for effektiv og trygg publikumsflyt.

– Normalt sett ligger vrimleområder ytterst mot fasaden, og med kiosker og toaletter inn mot hallrommet. På Jordal er det motsatt. Rømningssimuleringer har vært et nyttig verktøy for å få bekreftet at løsningene for publikumsflyt inn og ut av arenaen fungerer, tilføyer Robin Rakke.

Innen 2025 skal alle bygg- og anleggsprosjekter i regi Oslo kommune være fossilfrie, og har siden 2017 stilt krav til fossilfri byggeplass. NCC har på prosjektet kun brukt anleggsmaskiner som forbrukte biodiesel eller strøm. De store parkarealene og oppgravingen av Hovinbekken, er egne prosjekter i regi av Bymiljøetaten og Vann- og avløpsetaten.

(Red.merk.: NCC bekrefter det er sendt en stevning til Oslo kommune, Kultur- og idrettsbygg Oslo KF, og at det er en uenighet om sluttoppgjøret for nye Jordal Amfi. Kravet er på 350 millioner kroner.

– Men vi er i dialog med Kultur og idrettsbygg, og ønsker selvfølgelig å unngå at denne saken ender opp i rettsapparatet. Oslos befolkning har fått en fantastisk ishockeyarena vi er svært stolte av og det jobbes for at det skal bli et forlik i saken. Kravet skyldes flere forhold, blant annet utfordringene med omlegging av Hovinbekken og store mengder alunskifer, sier kommunikasjonssjef hos NCC, Tor Heimdahl til Fremtidens Byggenæring.)