Energi du ikke bruker, er den grønneste. Derfor er energioptimalisering en viktig del av å skaffe nok fornybar kraft for å redusere klimautslippene. I 2023 ble EU-taksonomien innført som en del av norsk lovgivning. Den setter en rekke føringer for norske bedrifter og virksomheter.

– Alle bedrifter burde føre et klimaregnskap når EU-taksonomien er her. En del av dette regnskapet bør innholdet hvor mye man har lagt ned i energisparende tiltak, sier Viktor Vitell, markedssjef i Proptechselskapet Kiona.

– Et klimaregnskap trenger pålitelige data. Det får bedriftene som bruker våre systemer for å spare energi. Alle dataene vi samler inn kan brukes gratis av kundene og bør være med i ethvert miljøregnskap.

Må satse på energieffektivisering

Selv om det meste av den elektriske kraften i Norge kommer fra fornybare kilder som vannkraft, har vi akutt behov for mer elektrisk kraft for å redusere klimautslippene.

Viktor Vitell, CMO i Kiona. Foto: Kiona

Skal vi tro en fersk rapport fra Miljødirektoratet kan industriens klimagassutslipp kuttes med 67 prosent innen 2030. Men da er det behov for 15 TWh fornybar kraft. Dette kommer i tillegg til økt behov på 9 TWh til olje- og gassindustrien. Til sammenligning var Norges totale kraftforbruk på 140 TWh i 2021.

Nye miljøkrav

Alle norske bedrifter må forholde seg til EU-regelverket fra 1. januar 2023. Men hva betyr dette for norske bedrifter? Karianne Johnsen Landa er bærekraftsansvarlig i Fana Sparebank, en av finansinstitusjonene som gir råd til bedriftskunder.

– EU-taksonomien er et klassifiseringssystem, som definerer hva som er en bærekraftig aktivitet. Bedrifter blir påvirket av taksonomien gjennom økte rapporterings- og attestasjonskrav. Disse kravene kan igjen påvirke bedriftens strategi, risiko og finansieringskostnad. Banker og investorer har stor etterspørsel etter å finansiere grønne prosjekter. Dersom bedriften som søker finansiering kan dokumentere at prosjektet er grønt i henhold til taksonomien, vil det kunne bidra til bedre betingelser på lånet.

Alle bør rapportere

Taksonomien skulle i utgangspunktet tre i kraft i 2022, men ble utsatt til 2023. Det betyr i praksis at bedrifter som er rapporteringspliktige, skal rapportere i samsvar med taksonomien, såkalt alignment, for det kommende regnskapsåret.

– I dag er det mange bedrifter i Norge som vil falle utenfor disse lovpålagte rapporteringskravene, men det betyr likevel ikke at man som bedrift ikke blir påvirket, sier Landa og utdyper:

– Både bankforbindelser, og forsikringsselskaper vil etterspørre denne informasjonen til egen bærekraftsrapportering. I tillegg kan EU-taksonomien bli brukt som evalueringskriterier i anbudsrunder. Det kan derfor være nødvendig for mindre bedrifter å forholde seg til, og frivillig rapportere på taksonomien.

– Skal så lite til

Bygninger bruker mer enn halvparten av elektrisiteten i Fastlands-Norge, ifølge NTNU og Sintef. De peker på det store potensialet i energioptimalisering. Sparer vi strøm i store kontor- og forretningsbygg, kan det frigjøre elektrisitet til annet bruk og redusere strømregningene.

Ifølge Vitell fra Kiona har vi mye å gå på ennå. NVE slår fast at energieffektivisering av bygg kan være et raskere og mer effektivt alternativ til utbygging av ny kraft.

– EU-taksonomien vil gi en økt bevissthet rundt dette. Men vi etterlyser flere og bedre subsidier for energioptimalisering. Vi som utvikler disse løsningene, ser at det skal så lite til for å utløse en enorm miljøgevinst, sier Vitell.